Stå på!

Fotballspillere streiker, men faktisk er ikke tilbakemeldingene ensidig fordømmende. Jeg hadde nesten forventet at harseleringen med fotballspillerne ville bli dominerende. Men det er ikke bare fjas om millionærer i fargede sko som kommer. Heldigvis. Men er det grunnlag for å streike i Fotball-Norge?

Jeg har vært spiller og trener i Tippeligaen. Som spiller skulle jeg selvsagt støtte NISO, som trener var det utstyrssponsor som gjaldt. I dag er jeg nøytral skribent. Og ser her på NISOs punkter:

NISOs punkter

1: Standardkontrakten. Klubbers rett til å si opp spillere ved økonomiske nedgangstider er problematisk. Spesielt da nedgangstider svært ofte forekommer i den hodeløse fotballøkonomien som har vært gjennomgangsmelodien i Norge. Men det er uansett fryktelig å se at klubber sier opp spillere på grunn av økonomi, for så å ansette nye umiddelbart etter. Forhåpentligvis vil dommen som gikk til fordel for de to oppsagte Notodden-spillerne medføre at det blir langt vanskeligere for fotballklubber å ta i bruk virkemiddelet. For det er tilfeller der man mistenker at klubber har brukt økonomi aktivt for å kvitte seg med en del spillere man sportslig ikke ønsket med videre, og det burde man ikke få lov til.

2: Personlige reklamekontrakter er et punkt som sikkert i det store og hele er helt uproblematisk, da det ikke skal konkurrere med klubbens sponsorer og krever skriftlig medhold fra klubben. Dette vil heller ikke gjelde mange spillere.

3: Utstyr. Dette punktet har skapt debatt. Og det krever å ha vært fotballspiller for å se hele grunnlaget for punktet. Det er lett å si at spillerne skal være fornøyde med skoene og at hvis det er problem kan man skaffe seg medisinsk attest for å spille i andre sko. Det er tull! Fotballspillere er følsomme for utstyret. Det er viktig for å prestere. Og kommer man i en situasjon da man ikke klarer å spille i skoen fra lagets utstyrleverandør er det ikke enkelt å slippe unna. I mange tilfeller presses spillere til å spille i sko som ikke passer dem og det har ført til skader. Personlig hadde jeg store problemer med kunstgresskoene som jeg skulle spille i i en av mine klubber. Jeg prøvde å få tillatelse til å bruke en annen sko på treninger, men fikk ikke lov. Det er for så vidt en grei sak når utstyrsleverandøren er Adidas. De fleste finner en eller annen sko i deres utvalg, men i andre tilfeller er det ikke så enkelt. Dessuten når klubbene i stort sett alle andre land i verden klarer å la spillere fritt velge sko burde ikke norsk fotball gå dukken av den grunn.

4: Ferie. Spillere vil ha en ukes sommerferie. Den som mener dette er kravstort bør jobbe 365 dager i året selv…

5: Stillingsprosent. Et annet viktig punkt som burde være selvsagt. Og som først og fremst er til for å sikre at unge spillere ikke utnyttes. At klubber kan trikse med stillingsprosent er et virkemiddel for å få unge verdifulle spillere på profesjonelle kontrakter for å sikre at det ikke går til en annen klubb. Men det er noe tullete å betale 3-4000 kroner i måneden og kalle spilleren profesjonell. Eller?

6: Standard matchball. Dette er det eneste tullete fra NISOs side. Hjemmebanefordelen er noe man skal beholde. I alle fall er det merkelig at det skal settes krav til standard matchball all den tid det ikke er et standard underlag.

7: Utdanning. I dette skulle NISO gått enda lenger og krevd obligatoriske tiltak. Faktisk burde iverksetting av utdanningstiltak vært en del av grunnlaget for å få lisens som toppklubb.

Utenom matchballen ender jeg kraftig opp på spillernes side i denne streiken. Som fotballtilskuer håper jeg streiken blir kortvarig, men ikke på bekostning av kravene. Stå på NISO!