Når blir Drillo-fotballen kjedelig?

Norge har unektelig fått en pangstart poengmessig på EM-kvaliken. Og Norge mot Kypros blir en nøkkelkamp på flere måter.

Det er litt irriterende at pressen legger vekt på at det norske landslaget har råd til å tape poeng mot Kypros. Selvsagt har de teoretisk det, men skal laget kvalifisere seg for sluttspill er det avgjørende å beholde avstanden til Portugal. Da har Norge råd til å tape der nede neste år. (Jeg legger da til grunn at målet nå er å vinne puljen.)

For enhver målsetting må selvsagt revurderes underveis. Brann og Molde hadde eksempelvis høyere ambisjoner ved inngangen av årets sesong, men har de siste ukene gjort det klart at det viktigste er å holde seg i Tippeligaen. Siden Norge nå står med 6 poeng og er 5 foran gruppefavoritt Portugal må Norge også oppjustere sitt mål fra andreplass i puljen til å vinne den. Og for å holde den drømmen i live er kamper mot Kypros og Island avgjørende.

Kampen er også en nøkkelkamp for Drillo til å overbevise de av oss som fremdeles tviler på fotballen han står for. Dessverre faller denne debatten som regel bort i at den ene siden, Drillo-tvilerne, hevder at det bare slås lange baller, mens Drillo-tilhengerne sier at det ikke slås så mange lange baller.

Lange baller er ok det. Faktisk kan de være svært så underholdende, så lenge det skjer masse rundt den uunngåelige duellen. I de verste utgavene av denne typen fotball er det én mann som header og én som løper etter ballen, mens de ni andre står på egen banehalvdel og roper at de skal komme seg hjem igjen. Da er denne fotballen kjedelig.

Eller hvis laget kun ligger lavt i press. De gangene landslaget ligger og sideforskyver med midtbanen midt inne på egen banehalvdel gjennom hele kampen. Da er denne fotballen kjedelig.

Og spesielt når denne ballen slås rett mot en enslig spiss når den vinnes i lavt press. Og ballen tapes umiddelbart etter. Og det igjen fører til lavt press. Da er i denne fotballen kjedelig.

Men den er selvsagt ikke kjedelig når den fører til seier over de store nasjonene. Og innimellom må det tas hensyn til motstanderen for å vinne over Portugal og lignende storheter. Men fotballen ble kjedelig i forrige kvalik i de to helt avgjørende bortekampene mot Makedonia og Island. Da ble fotballen kjedelig også fordi den ikke ga resultat.

Denne gangen kommer de avgjørende bortekampene mot ”lilleputtnasjonene” tidligere i puljen. En heldig borteseier på Island var viktig. Og kampen i kveld mot Kypros blir fort avgjørende. Vinner Norge er gruppeseier faktisk svært realistisk.

Fotballen kan likevel være kjedelig, men selvsagt mer akseptabelt ved seier. Men skrekkscenarioet i kveld er to lag som ligger lavt hele kampen, spiller ballen bort med en gang de vinner den og kampen blir et innkastslagsmål som ender med 0-0. Da er det kanskje noen andre kommentatorer som også får google-treff på ordene fotball, norsk landslag og kjedelig…