En ordning som må dø!

Follo rettet et forslag på fotballtinget i vår. Det gikk ut på at andrelagene til Tippeligalagene skulle samles i en felles avdeling. Dette for at skulle bli slutt på urettferdigheten som andrelagene skaper i sine avdelinger.

Resultatet ble et kompromiss. Tippeligalagene skulle stille med mellom 4-7 spillere fra A-stallen. En skulle jo tro at de greide å fylle dette kriteriet en stund i alle fall.

Viking smelte til med ti A-lagsspillere i første kamp. De la seg langflate i ettertid og har prøvd å endre praksis. Andre lag har heller ikke fulgt regelen. Eksempelvis har Vålerenga brutt dette opp til flere ganger allerede i år.

Fredrikstad er blitt beskyldt for å trikse med listene og ikke melde de beste juniorene på i A-stallen, mens Ronny Deila i Strømsgodset raser over de samme reglene og problemene for juniorspillerne.

I et tett kampprogram i mai med Tippeliga- og cupkamper skjønner jeg at lagene har problemer med å fylle kvotene, mens de i andre roligere perioder gjerne kan bruke 11 A-lagsspillere fra start. Jeg skjønner det. Men. Er ikke fotballen tuftet på rettferdighet? Skal 2 divisjonslag legge seg flate for å trene spillerne til Tippeligalagene? Sånn innimellom?

4 av 9 andrelag ligger på nedrykksplass, samt at LSK2 ligger over streken grunnet målforskjell. Det vil si at 4 av 14 holder litt over medium 2 divisjonsstandard. Dette sier litt om kvaliteten som det etter hvert har blitt i 2 divisjon. Jeg blir regelrett kvalm når det kjøres sammenligninger som forteller om andrelagsserier på begynnelsen av 80-tallet. Her snakker vi om en helt annen tidsalder. Fotballen har utviklet seg enormt siden den gang. Dette gjelder også 2 divisjon.

I hver andredivisjonsavdelig har du 3, 4, 5 ja kanskje nærmer det seg halvparten av lagene i avdelingen som seriøst satser på opprykk. Man finner lag med budsjetter opp mot 14-15 millioner kroner. Med heltidsansatte trenere og planer om nye stadioner. Det satses. Og det satses seriøst. Derfor føles det for mange 2 divisjonslag som totalt useriøst når et Tippeligalag en helg stiller med ti A-lagsspillere, mens neste gang reservene på juniorlaget.

Andrelagene blir også fremhevet som viktige for utviklingen av unge spillere. De som hevder at dette gjelder hele tiden kan umulig ha sett en andrelagskamp. Oftere enn ikke stiller A-lagsspillere uten maksimal innsats. Jeg har, uten å nevne navn, sett profilerte A-lagsspillere fra Tippeligaklubber gi totalt faen. Er man ung og lovende og skal spille sammen med en slik spiller, legger man seg til vaner som kan være vonde å vende. Når man dessuten ikke trener sammen som lag i forkant av disse kampene, får man et helt galt forhold til det å spille kamp. For det som ofte skiller et talent fra det å bli spiller, det er innstillingen til kamp, og i så måte fungerer andrelagskampene som regel mot sin hensikt.

Toppklubbene klarte å drenere forslaget fra Follo på årets ting. Det vil medføre at ordningen fortsetter i år og neste år. Men prioriterer Tippeligaklubbene på samme måte som nå, vil dette være en umulighet på neste ting. En kjapp spørrerunde rundt i 2 divisjonsklubbene ville avslørt enormt med misnøye. Jeg ser det nærmest som en selvfølge at dagens ordning blir tatt livet av på neste ting. Hvis ikke det skjer et mirakel, og det er at Tippeligaklubbene begynner å opptre rettferdig og sender like mannskap til alle kamper. Neppe…

Det kommer få toppspillere fra egne rekker i de aller fleste Tippeligaklubber. Det finnes sikkert noen av dem som har produsert færre Tippeligaspillere enn det Kil/Hemne har gjort. Jeg ville som 15 åring holdt meg langt unna en Tippeligaklubb. Det viser seg i størst grad at de som slår gjennom har erfaring fra 3, 2 eller Adecco i ung alder. Se på Forren i Molde, Demidov i RBK og mange flere. De spilte i lavere divisjoner til de var klare. Å bli lenge på et andrelag er døden for en spiller, andrelagene er døden for 2 divisjon, hvem er det egentlig som liker dem?