Tegningen: «Valsen med Nadya»

Dagen min startet med at det tikket inn herlig MMS fra Vebjørn:

20120908-130312.jpg

Fra blanke ark til «Valsen med Nadya»!

For tre uker siden tok Vebjørn på seg dansesko for første gang i sitt liv og sto klar for å lære sitt første valsetrinn. Som et lite ivrig barn som lærer seg å gå, trinn for trinn, med noen fall og noen fremskritt, har Vebjørn lært seg å danse Engelsk Vals. Han begynte med blanke ark, som ble fylt opp med mer forståelse og teknikk dag for dag. Og i dag gleder vi oss stort til å vise den frem for dere!

Her er noen snapshots fra gårsdagens trening:

20120908-135140.jpg

Og nå begynner vi å bli klare her i Nydalen!
Mens jeg har fått Vals-frisyre og sminke her i studio, har Vebjørn vandret rolig opp Akerselva, ladet opp med frisk luft og sol. På spørsmålet fra meg om han var klar for parkettprøver og generalprøven svarte han: «Å danse seg inn i dagen føles som en poetisk reise»

Kl 1930, på TV 2 er det endelig tid for premieren! Vi skal danse som nr 8 🙂

Stort dansesmil fra Nadya og Vebjørn

Vi tetter et stort hull i Vebjørns dannelsesreise

Alle har sine grunner til å takke ja til Skal vi danse:  Komme i form, spennende konsept, gøy å lære å danse, bra profilering eller det virker kjekt… «Tette hull i min dannelsesreise», svarer Vebjørn Sand. Litt mer poetisk svar enn det jeg ville forventet, men…
Så nå er vi i gang! I gang med å forvandle Vebjørn, en bohem av en kunstner, til en elegant selskapsdanser.
Det går framover! Første stopp i Vebjørns dansereise er engelsk vals.
Vi trener mye. Veldig mye. En mer fokusert og disiplinert elev skal du lete lenge etter! Jeg vet ikke hvor tidlig han kommer til dansesenteret før trening, men han er ALLTID der når jeg kommer!
Han og Tommen, to laid-back karer sitter der klare. Vebjørn med en kopp kaffe og Tommen med en redbull. Begge to venter på hver sin blondine (Cathrine og meg)
Det går opp og ned fra dag til dag. Av og til forsvinner trinnene fra hodet, armene faller ned og holdningen raser helt. Vebjørn skriker hver gang det går galt og blir sint på seg selv. Han prøver 20 ganger til, og hvis ingenting hjelper, så prøver han å sjule seg bak en gardin, som om det er en slags skammekrok… Stakkars, kanskje han er redd for at jeg skal bli sint, kjefte eller slå?
Men så er det dager hvor han får til ting! Trinnene sitter, føttene plasseres riktig, rulles fra hel til tå og omvendt, hofteleddene og knærne jobber riktig, ryggraden er strukket og armene danner en perfekt ramme for oss to. Vi flyter sammen til nydelig valsmusikk.
Plutselig legger Vebjørn seg ned på gulvet og sier: «Det er så poetisk! Vi kommer hit hver dag, vi to, for Å DANSE! Det er en GAVE!»
Dansesmil fra N & V