Tanker om iPad

Det er omtrent ti år siden jeg fikk bredbånd og kjøpte min første leilighet. Siden har jeg vært opptatt av datamaskinens reise fra kontoret til stuen. I kveld ble reisen på mange måter avsluttet – med Apples iPad.

I 1999 var en datamaskin fortsatt et arbeidsverktøy, en gedigen kasse man gjerne plasserte på arbeidsrommet eller i avsindig stygge furupulter med heismekanisme fra Bohus. Det var i allefall ikke noe du hadde i stuen.

Med mindre du bodde i en liten leilighet på 59 kvadrat. Og de av oss som bodde slik merket raskt effekten av bredbånd. Maskinen stod på døgnet rundt og vanene endret seg raskt. Det første jeg sluttet med var å sjeke kinoannonsene i avisen. Det ordnet jeg på nett samtidig som jeg bestilte. Nettbank. En kjapp sjekk for å avgjøre en diskusjon når man hadde gjester.

Så et hopp til 2002.

Damen i kjøkkenbutikken kikket forundret på meg. Så kikket hun på min kone, liksom for å få en bekfreftelse på at ektemannen var på viddene. Fjerne et helt skap for å gjøre plass til en laptop og en barkrakk?

Ja visst! Vi stod på vårt, og da vi kom tilbake til kjøkkenbutikken fortalte kjøkkeneksperten oss begeistret at nå hadde enda et par bedt om å få tegnet inn plass til en pc.

Laptop på kjøkkenet ble en kjempesuksess hos oss. Alltid på, alltid rask tilgang til alt fra mail til web-tv og oppskrifter.

I 2006 gikk vi trådløs, og siden den gang har laptopen,eller laptopene, flyttet seg rundt i huset omtrent som aviser og blader. Jeg er sikker på at de fleste har det sånn nå.

Med mindre du har en iPhone. For de fleste jeg har snakket med som har en forteller det samme: Plutselig kan det gå flere dager mellom hver gang an åpner laptopen hjemme. Det meste kan fikses på verdens mest berømte smartphone.

I mitt tillfelle har internett altså flyttet seg fra gjesterommet, via kjøkkenet, inn i stua – og ned i lomma.

Dette har på alle måter gått fryktelig fort, og for meg er Apples iPad et helt logisk skritt tilbake. Hvis folk sitter der og leser lange artikler og ser filmer på iPhonen – hvorfor ikke lage en stor en? En laptop uten mus og tastatur?

Vil jeg kjøpe en? Kanskje.

For det er en ting som bekymrer meg. I løpet av hele Steve Jobs presentasjon i kveld var det ingenting som tydet på at iPaden kan multitaske. Kan jeg se Nyhetskanalen og lese New York Times samtidig?

Og kan jeg henge dingsen på kjøleskapet? Der vil jeg hver morgen ha et vindu med tv, et vindu med vær- og trafikkinfo, et vindu med et veikamera og et vindu med skolens timeplan. Og så videre.

Først da er vi i nærheten den perfekte hverdagstouch. Og der ser jeg en mangel. Foreløpig.