Alle innlegg av Ingvild Jensen

Reporter for tv2.no i USA

Nei til voldtekt og homofobi

 I natt kastet amerikanerne gammeldagse holdninger til kvinner, homofile og innvandrere på skraphaugen.

 

 De gjenvalgte en afroamerikansk president, som de langt fra er hundre prosent fornøyd med. De ga Barack Obama ny tillit, ikke fordi han er ny, har spennende visjoner og store talegaver. Ikke fordi han er svart.

De valgte Obama fordi det er ham som person de tross alt har størst tillit til, det er Obamas politikk og verdier de har mest tro på.

Det var historisk da Obama ble valgt som USAs første svarte president i 2008. Når amerikanerne gjenvelger ham, går han også inn i historien som en av USAs største presidenter. Obamas helsereform, som sikrer de fattige helseforsikring blir stående som en påle. Og nå kan presidenten med større selvsikkerhet enn før ta tak i immigrasjonsloven.

Mitt Romney ble ikke vraket fordi han er mormon eller en rik forretningsmann. Som sjåføren oppsummerte for meg på vei hjem fra valgvaken i en av Chicagos svarte nabolag i Hyde Park i natt, Romney tapte fordi han ikke liker innvandrere og homofile.

Romney er i utakt med folket, som valgte inn demokraten Tammy Baldwin fra Wisconsin. Hun blir den første åpne homofile senatoren i amerikansk historie.

Samtidig ble de republikanske voldtekts-politikerne og senatorkandidatene Todd Akin og Richard Mourdock ettertrykkelig vraket. Mourdock sa indirekte at en voldtekt kan være Guds vilje, mens Akin uttalte at “illegitime voldtekter” knapt finnes.

Disse ekstreme uttalelsene, sammen med Donald Trumps rasistiske undertone i den stadige sjikanering av Obama har skadet Romney, og det republikanske partiet.

Partiet må bli mer inkluderende, fastslo den tidligere republikanske presidentkandidaten Newt Gingrich onsdag. Han mener republikanerne må få en mye mer inkluderende holdning til latinamerikanere, som er den raskest voksende folkegruppen i USA.

Romney ba om å bli trodd på at han er den beste til å styre USA fordi han kan styre et selskap, men dette enkle budskapet, som ble gjentatt til det kjedsommelige, gikk ikke flertallet av amerikanerne på.

Det har vært utrolig spennende å følge valgkampen på nært hold, på republikanernes landsmøte i Tampa, demokratenes landsmøte i Charlotte og på presidentdebatter i Denver og Hempstead New York.

Det absolutte høydepunktet var for meg tirsdagens valgvake på Norman’s Bistro i den svarte bydelen Hyde Park Kenwood i Chicago.

 

Reporter Ingvild Jensen på valgvake i Chicago med Claudette Redic og Joy Sigur Ramsa

Jeg og lydkvinnen til en lokal radiostasjon var de eneste hvite på valgfesten. Min frykt for at det kanskje ikke var så populært at jeg blandet meg inn i feiringen ble gjort til skamme. Obama er en president for hele Amerika, jublet de. Aldri har jeg følt meg mer ivaretatt og inkludert på noe utested. Etter at Obama hadde holdt sin fantastiske seierstale ble jeg geleidet ut i natten av kelneren min gjennom kvelden til en ventende sjåfør, og bedt om å ringe tilbake til bistroen for å bekrefte at jeg var kommet trygt hjem.

Jeg ser Dow-indeksen falt kraftig i dag, og at pessimister spår at det kommer til å gå dårlig med amerikansk økonomi. Tiden vil vise om Obama klarer å få økonomien på rett kjøl. Men valgkampen og valget i 2012 kommer uansett til å lyse i min historiebok.

Tar høyde for Romney

Onsdag våkner jeg kanskje opp med Mitt Romney som ny president i USA.

 

Mitt Romney foran sitt største pub­likum noen­sinne, i West Chester, Ohio, fredag kveld. Kona Ann til venstre, og vise­pre­si­dent­kan­di­daten Paul Ryan med kona Janna til høyre. Foto: Are Tåg­vold Flaten / AmerikanskPolitikk.no.

Stormen Sandy feide Romney fullstendig av banen i nesten en hel uke, og det rett før valget. Du snakker om uflaks for den republikanske presidentkandidaten! Romneys momentum etter den knusende seieren over Barack Obama i den første presidentdebatten i Denver ble tatt av stormvinden.

Jeg må innrømme at min frykt for Sandy ikke var særlig stor i dagene og timene før den traff New York med ødeleggende kraft for en uke siden.

Jeg tok for lett på det, i likhet med mange andre. Men etter Sandy tar jeg ingenting for gitt, heller ikke i politikken. Selv om valgvinden ifølge meningsmålingene nå ser ut til å blåse Obaas vei , forbereder jeg meg på at det kan bli et skifte av president.

Det kommer sannsynligvis ikke til å skje, i følge meningsmålingene, men hvem vet hvor mye man egentlig kan stole på politiske værmeldinger. Som bandet Narum synger, «Ingen veit åhen vind blæs».

Uansett viser nå RealClearPolitics gjennomsnittsmåling at Obama ligger hårfint foran Romney. Det er så lite at det egentlig er dødt løp. På CNNs siste måling ligger de klin likt, på 49 prosent. Men i de viktige vippestatene Ohio, Iowa og Wisconsin, ligger Obama et hestehode foran på målingene. Vinner Obama disse tre vippestatene, vinner han valget, uansett om Romney tar røkla.

For å vinne valget må du nemlig sikre deg tilsammen 270 valgmannstemmer. Obama har i utgangspunktet flere sikre valgmannsstemmer enn Romney. Han trenger derfor ikke å vinne så mange vippestater. Men Obama må vinne Ohio for å kunne passere den magiske grensen på 270. Ifølge RCP ligger Obama an til å ta 290 valgmannsstemmer, mens Romney ser ut til å ta 248.

Dagen før valgdagen ligger altså Obama an til å vinne, men jeg tar som sagt høyde for at Romney bir ny president.

Været har avgjort valg før. Det er lettere å gå til valgurnen en solskinnsdag, enn i regn og blåst. Jeg er i Chicago på valgdagen, der Obama håper å kunne er klære valgseieren tirsdag kveld. I Chicago regner det på valgdagen. I Boston, derimot, der Romney har sitt hovedkvarter er det meldt strålende sol.

Kanskje er det et tegn, eller kanskje ikke.

Obama kjører ihvertfall på det remmer og tøy holder for vinne Ohio, og avslutter sin valgkamp der mandag kveld. Romney er følge forstå-seg-på-erne helt på jordet – det vil si i Pennsylvania hele mandagen – der han ifølge måliingene er sjanseløs.

Jeg sliter med å tro det, men kanskje vinner Romney likevel.

 

 

 

 

Monsterstorm i Hell`s Kitchen

Vi er klare for et døgn isolert i vårt eget hjem mens monsterstormen Sandy herjer utefor. I fryseren ligger nødprovianten fra i fjor.

Først stengt de absolutt alle lekeparkene da vi endelig var kommet oss ut for å få litt frisk luft søndag formiddag. Så pakket frukthandleren på hjørnet ned alle varene sine rett foran nesa på oss. Deretter ble min 8 år gamle datter Selma og jeg sugd inn i en strøm av mennesker på vei til nærmeste dagligvarehandel for å hamstre mat.

 

Ikke en bil i 44. gate kvelden før Sandy slår inn. Folk holder seg innendørs og håper det beste (foto: Ingvild Jensen)..

Ett døgn før monsterstormen treffer oss, var det ikke en eneste ledig handlekurv i sikte i butikken. Men vi er ikke tapt bak en vogn, så før kunden i nærmeste kasse hadde tømt varene sine på samlebåndet hadde vi kapret kurven.

Hyllene var allerede i ferd med å tømmes, og det krevdes stor besluttsomhet og stort pågangsmot for å bryte seg vei til kjøttdisken og melkekartongene, men vi sikret oss både tørrmat og våtmat for flere dager framover. Heldigvis  koster det så godt som ingenting å få varene levert på døra på Manhattan.

Naboer i Hell`s Kitchen som jeg snakket med på vei hjem, hadde vært ennå mer framsynte enn oss. De hadde likegodt kjøpt en hel kasse vin, og var forberedt på flere dager innendørs. Fri fra jobben og med en bok og et glass god vin innenfor rekkevidde, så de ikke så mørkt på stormen.

Men på tv-kanalene kappes de om å dramatisere monsterstormens mulige ødeleggelser på vei inn mot den amerikanske østkysten. President Barack Obama har avlyst flere valgkampmøter og kommet med innstendige oppfordringer på tv om at folk må ta Sandy på alvor. Sandy overskygger valgkampen helt, og kan få avgjørende betyding for valget.

Men nå er det været alle er opptatt av. Gatene vestover mot Hudson River, og sørover fra oss er evakuert på grunn av fare for oversvømmelse.  Vi skjærer akkurat klar av evakueringsorderen, men for dem som bor i lavere områder, kan det bli skikkelig ille. Nesten 400.000 mennesker på Manhattan er evakuert.

 

Vi kan alle bli rammet av strømbrudd, så stearinlysene er funnet fram, og fyrstikkene er ikke langt unna.

Terrassen med utsikt til Times Square er ryddet før stormen setter inn (Foto: Ingvild Jensen).

For sikkerhets skyld puttet jeg 8-åringen i badekaret søndag kveld, også, mens vannet ennå var varmt.

Muligens på kanten til en overdrivelse, slik min datter var inne på, men hva gjør man ikke, når man går i uvisse, forbereder seg og venter og venter.

Hele New York holder pusten. Blir det i år som i fjor, da orkanen Irene fislet ut til til en mindre norsk høststorm, eller slår medienes «worst scenario», med store ødeleggelser til.

Vi håper det beste, og under forberedelsene til Sandy kom jeg ihvertfall på at pølsene min mann kjøpte inn som nødproviant foran Irene i fjor høst, fortsatt ligger på bunnen av fryseren. Godt de aldri ble fortært.

Romney «tar en Erna»

 Mitt Romney har gjort som Erna Solberg, han har tatt en «total makeover».

 

Mitt Romney kan bli USAs neste president, og kona Ann USAs nye førstedame. Foto: AFP

For oss poll-junkies som sjekker meningsmålingene for den amerikanske valgkampen flere ganger om dagen, har det vært fascinerende å følge med på hvordan vinden har snudd for Romney de siste ukene.

Det har fått meg til å tenke på Erna Solberg, for bare én gang tidligere har jeg opplevd at populariteten har snudd så totalt for en politiker fra den ene dagen til den andre.

Romney var ikke engang godt likt blant sine egne da republikanerne nominerte ham, men han ble valgt fordi de sterkeste konkurrentene, Rick Santorum og Newt Gingrich, ble regnet som enda mer uspiselige for amerikanske velgere.

Partifellene konkluderte til syvende og sist med at Romney var den kandidaten som hadde størst sjanse til å vinne valgkampen mot president Barack Obama.

Men på meg virket tvilen sterkere enn troen da jeg kom til republikanernes landsmøte i Tampa den første uka i september. Romney var så stiv og ubekvem og så upopulær at man så det som nødvendig med en «total makeover». Hele landsmøtet handlet om å gjøre Romney mer menneskelig. Kone, barn venner og partifeller stod i kø med tåredryppende historier om hvilken fantastisk ektemann, far, trofast venn og lojal partifelle han er.

 

tv2.no på plass på Republikanernes landsmøte i Tampa i begynnelsen av september.

Jeg stod mellom delegatene fra Texas da Romney holdt sin avsluttende tale. De virket svært lettet da Romney hadde kommet seg helskinnet igjennom alt og de kunne gå hjem. Det tok ikke akkurat av for Romney, men landsmøtet slo sprekker i demokratenes demonisering av ham som en kynisk forretningsmann, som bare vil gjøre de rike enda rikere.

Mens delegatene pakket sammen begynte jeg å lete etter Høyres partileder Erna Solberg, som var invitert som gjest på landsmøtet. Jeg hadde gjort en avtale med rådgiveren hennes om et intervju. På reporterblokka stod det et spørsmål om hun trodde vinden kunne snu for Romney, slik den gjorde for henne på Høyres landsmøte i 2009.

Stakkars Erna, våren 2009 gikk det nesten ikke en dag uten at noen krevde at hun måtte gå av som partileder og gi plassen til Per-Kristian Foss. Men Erna fikset seg opp, gikk ned i vekt, la fra seg kalkulatoren, ble en varmere politiker og reiste seg som en fugl Føniks på Høyres landsmøte.

Om hun kjenner seg igjen i Romney, vet ikke jeg, for jeg så ikke noe til verken henne eller rådgiveren etter Romneys tale, de dukket aldri opp.

Men Romney har jeg sett mye til de siste ukene. Det var helt rått hvordan han la seg langflat etter kvinnelige velgere i den siste presidentdebatten og framstod som den mest fredselskende amerikanske politikeren noensinne.

Den første presidentdebatten i Denver var helt ødeleggende for Barack

Obama, og selv om han har vunnet de to siste rundene, er Mitt Romney nå nærmere til å bli amerikansk president, enn Erna Solberg er til å bli norsk statsminister.

 

Romneys tvilsomme skatteplan

Mitt Romneys skatteplan er så tvilsom at han med sin bakgrunn som vellykket investor aldri ville ha kjøpt den selv.

 

Ja, det påstår president Barack Obama. Han kaller Romneys skatteløfter til velgerne en «sketchy deal» – en tvilsom avtale.

Tall som flyr gjennom lufta er sjelden god underholdning eller spesielt opplysende i en opphetet valgkamp. Toppolitikerne i USA viser seg for meg, som dekker en amerikansk valgkamp som journalist for første gang, å ikke være spesielt annerledes enn i Norge. Politikerne slår hverandre i hodet med tall, gjør seg lekre for velgerne og overbyr hverandre med valgflesk.

Den siste presidentdebatten gjorde neppe velgerne noe klokere i forhold til hva Romneys skatteplan virkelig betyr.

Romney vil sette ned skattesatsen for alle med 20 prosent, og ber velgerne tro på at det ikke fører til mindre penger i felleskassa. Han tar det for gitt at lavere skatt umiddelbart fører til flere arbeidsplasser og dermed økte skatteinntekter, noe som skal veie opp for skattelettelsene.

Han vil tette igjen smutthull og fradragsmuligheter – spesielt for de rike – men sier ikke hvilke smutthull og fradrag det gjelder og hva det vil gi i inntekt – revenue.

Alle skal få lavere skattesats, men de rike skal ikke under noen omstendighet bidra med mindre i skatt enn nå, lover Romney.

– Ikke tro på salgstriksene, advarer Obama.
Hele fem ganger under debatten i går påstod Obama at Romney farer med løgn.

Jeg var i Hofstra Univeristy i Hemstead og hørte på presidentdebatten i går, og fikk kommentarer etterpå. I dag har jeg lest referatet av debatten for å være sikker på at jeg har fått med meg det viktigste, og jeg kan fastslå at det er riktig det Obama sier:

Romney har fortsatt ikke lagt inn et eneste tall i sin skatteplan.

Det gjør ham sårbar, og Obamas folk utnytter det til fulle. De regner på Romneys skatteplan så det står etter, og får ikke matematikken til å gå opp. Obama advarer mot at det til syvende og sist blir middelklassen som må betale for skattelettelser til de rike.

Romney bryr seg om å komme med noen regnestykker på sin egen skatteplan, men han har regnet ut nøyaktig at Obamas politikk vil føre til 4.000 dollar i årlige skatteøkninger for den allerede hardt prøvede middelklassen. «Show your work», heter det på alle regneoppgavene min datter Selma på 8 kommer hjem med fra Public School 51 på Manhattan. Men det gjelder visst ikke for USAs toppolitikere.

Folkemøte med Obama og Romney

Hva vil du spørre Mitt Romney og Barak Obama om hvis du får sjansen i presidentdebatten natt til onsdag? Det må de 80 personene som er nøye plukket ut til å delta i debatten, som er lagt opp som et slags folkemøte, ha tenkt skikkelig hardt på. 

Tirsdag morgen må det være klart, for da skal de være på plass på Hofstra University i Hempstead, New York, der den andre av tre presidentdebatter skal være.  De 80 utvalgte får muligheten til å skrive ned ett og samme spørsmål på to lapper. Det er opp til programlederen Candy Crowly fra CNN å velge ut de 10-12 heldige, som får snakke direkte til Obama eller Romney foran mange titalls millioner amerikanske TV-seere.

Tenk om nettopp du stiller det spørsmålet som psyker Romney totalt ut, eller gjør Obama skikkelig forbanna! Tenk om du avgjør hele valget!

Vi mennesker har en dragning mot stormannsgalskap, og det skulle ikke forundre meg om noen av deltakerne på folkemøtet i Hempstead drømmer om å stille det spørsmålet som ryster hele nasjonen.

Som journalist tenker du mye på spørsmål. Da Obama tok i mot Nobels Fredspris gikk jeg ens ærend opp til resepsjonen i Høyblokka i regjeringskvartalet for å kaste kron og mynt med NRK om hvem som skulle få stille det første spørsmålet til den amerikanske presidenten. Statssekretær Thorbjørn Gjæver Eriksen påstod at jeg tapte, og NRK fikk mikrofonen først. Men det eneste jeg husker av den seansen er at NRKs spørsmål var altfor langt.

Det Romney åpenbart må forberede seg på er spørsmål om skattelette, som er et hett tema i USA om dagen. Og Obama må svare på spørsmål om hvorfor det fortsatt går så tregt i amerikansk økonomi.

Denne gang får ikke Romney noe ekstra på at forventingene til ham er lave, han må tvert i mot leve opp til den knusende seieren over Obama i forrige runde. Presidenten må på sin side vise at det er tak i ham, og ikke framstå som det hengehodet han var sist.

Jeg pakker PC-bagen og drar avgårde med reporterblokk og penn til Hempstead litt ut på tirsdagen, full av forventning til både spørsmål og svar. Hvilket spørsmål jeg ville ha stilt? Det vi journalister aldri helt blir ferdige med, selvsagt; nemlig hvordan det egentlig gikk med hunden til Romney, Seamus,  etter den berømmelige historien da Romney plasserte bikkja på taket, og la ut på en 12 timers kjøretur.

 

Clintons suksess

Alle elsker og beundrer Bill Clinton. I kveld så jeg ham igjen på amerikansk tv. Ute på valgkamp, der han skapte nye magiske øyeblikk i møte med velgerne.

Demokratenes tidligere president harselerte over Republikanernes presidentkandiat Mitt Romney. Han har nemlig dempet tonen betraktelig etter den harde nominasjonskampen, og er ikke lenger så høy og mørk i ideologiske hjertesaker.

Han har moderert seg på skatte- og helsereformen og nå legger Romney inn årene i abortsaken.  Han har ingen planer om å legge fram noe forslag om å endre abortloven.

– Det er ikke en del av min agenda, forsikrer Romney overfor The Des Moines Register.

I debatt etter debatt i nominasjonsstriden har Romney framstått som en hardliner i abortspørsmålet. Men nominasjonen er i boks, og nå endrer han retorikken for å vinne presidentvalget.

-Moderate Romney som var her for to år siden er tilbake, jubler Clinton til latter og applaus på valgmøtet.

Han har en avvæpnende stil, som gjør at han kan slå knallhardt til mot politiske motstandere uten å bli straffet for det. Vi så selv hvordan Romney strålte som en smågutt da han ble invitert inn i varmen som første taler på Clinton Global Initiativ for et par uker siden. Clinton er i stand til å begeistre folk, også når han snakker om kompliserte politiske spørsmål,

-Folk elsker å se Clinton, fordi han elsker å se dem. De har det morsomt, fordi han har det morsomt, sier Clintons tidligere rådgiver Paul Begala til The Daily Beast.

Men en som ikke har det så morsomt om dagen, er president Barack Obama. At Clinton gjør suksess overalt der han viser seg, gjør det bare enda tydeligere at Obama er i trøbbel. Spøsmålet er om Clintons magi faktisk kan skade Obama.

Det slo meg at kontrasten mellom Clinton og Obama var påfallende allerede på Demokratenes landsmøte. Clinton holdt en glitrende tale, og jubelen ville ingen ende ta. Delegatene ga alt de hadde, og da Obama gikk på talerstolen var lufta gått fullstendig ut av ballongen. Jeg fikk den samme følsen som du får når du har vært i et bryllup og en av gjestene overstråler bruden totalt.

Men nå skal jeg konsentrere meg om to andre aktører på den politiske arenaen, Joe Biden og Paul Ryan. Visepresidentdebatten kan få betyding. Hvis Ryan knuser Biden kan republikanernes momentum forsterkes og Obama er  et skritt nærmere døren ut av Det Hvite Hus.

 

Tenk at jeg var med på å sette en ny rekord denne uken! Sammen med tusener av andre som fulgte presidentdebatten mellom Mitt Romney og Barack Obama i Denver, Colorado.

I løpet av debatten ble det sendt ut sensasjonelle 10,3 millioner twittermeldinger, eller tweets. Selv bidro jeg med beskjedne to, men alle monner drar. Det skal også sies til min fordel at jeg kom opp i åtte meldinger allerede før debatten.

Jeg må innrømme at jeg ble revet med da Twitter gikk fra å være en virtuell verden på nettet, til å materialisere seg rett foran meg. I det gedigne spinrommet der amerikanske tv-stjerner,  mediefolk fra hele verden og analytikere og kampanjefolk fra begge partier fulgte debatten, var nemlig Twitter-redaksjonen!

De satt på raden foran meg, og jeg måtte bare bevege meg fra plass 16 på rad I til plass 18 på rad H for å hilse på blant andre @Emily_DeRuy

 Hun viste seg å være langt hyggeligere enn de to stramme damene i drakt fra USA Today, som kastet meg ut fra den første plassen jeg satte meg på. Den var deres, hevdet de, med så stor autoritet at jeg ikke turte gjøre annet enn å pakke sammen. En hyggelig fyr fra Washington Post, som så det pinlige opptrinnet, tilbød meg en plass ved siden av ham, men jeg trakk meg tilbake til rad I, fortsatt langt framme i salen, men bak Twitter.

Torsdag sendte Twitter-redaksjonen ut en oversikt over hvilke deler av debatten som utløste flest meldinger. Det var verken Obama eller Romney som vant, men den 78 år gamle programlederen Jon Lehrer. Han ble overkjørt av Romney flere ganger, og twitter-meldingene haglet.

At Lehrer utløste flest reaksjoner sier litt om debatten. Skyldes twitter-rekorden at folk var frustrerte underveis, og måtte finne på noe å gjøre? Obama virket trøtt og ute av lage, og selv om Romney fikk inn noen innøvde one-linere, eller zingere som de blir kalt, går ingen av dem inn i historien.

CNNs noe arrogante programleder Piers Morgan oppsummerte det slik i en av sine tweets: The debate that puts he Zzzzzzzz into Zinger.

Men presidentdebatten skapte ny spenning i valgkampen, og forventingene til neste møte mellom Obama og Romney er enda høyere. Da lover jeg å sende noen flere twitter-meldinger fra @TV2Ingvilje enn de to jeg bidro med sist.

Ikke lett å bli klok på Romney

Det er ikke lett å bli klok på Mitt Romney. Jeg har studert ham i tv-debatter, lest lange reportasjer og kommentarer om ham. Hørt kona Ann snakke om ham, sett motstanderne twitre om ham. Og jeg har opplevd Romney på nært hold to ganger.Først på landsmøtet til Republikanerne i Tampa, der jeg kunne gå fritt rundt mellom delegatene, og stå og henge bare noen meter fra talerstolen der Romney holdt landsmøtetalen. Senere sammen med Bill Clinton i New York.

Mannen, som har et rykte på seg for å være fjern fra folk flest, og ubekvem i møte med velgerne, virker ihvertfall mer sympatisk på nært hold. Ja, da Romney spøkte og lo på Clinton Global Initiativ virket han rett og slett sjarmerende på meg.

Det som plager meg er at jeg sliter med å se politikeren Romney. Jeg får ikke tak i hva han brenner for, eller rettere sagt; jeg er i tvil om at han brenner for noe i det hele tatt.

Er han bare en forretningsmann som er ute etter den mest prestisjefylte og mektigste posisjonen i USA, eller har han et brennende politisk ønske om å forandre Amerika og spille en rolle i verden?

Man vil jo gjerne tro det beste om folk, og han framstår for meg som en troverdig ryddegutt og en løsningsorientert person, og det ligger politikk i løfter om lavere skatt og mer privatisering. Men folk jeg snakker med her i New York sier han bare bløffer når han lover bedre tider for middelklassen.

Romney har ikke peiling på middelklassen. Han er en riking, som ikke vil gjøre noe for oss, påstod en taxisjåfør og innvandrer fra Tyrkia her om dagen. Da jeg ymtet frampå om at Obama kanskje ikke har gjort så mye for middelklassen de siste årene, heller, fikk jeg oppleve hvordan Bill Clintons retorikk fra Demokratenes landsmøte har slått inn; Obama må få mer tid, ingen kan forandre alt over natta, formante taxisjåføren.

Nå har jeg pakket kofferten igjen, og reiser til Denver i Colorado for å se den første av tre presidentdueller. Det kribler faktisk litt i magen, men det er sikkert ingenting i forhold til den spenningen Romney og Obama har foran duellen. Det er første gang de møtes ansikt til ansikt i valgkampen, og det kan bli skjebnesvangert.

Det sies av eksperter at presidentduellene mellom senator John F. Kennedy og visepresident Richard Nixon var med på å avgjøre valget i 1960. Før duellene lå de to kandidatene likt, men etter den siste duellen hadde Kennedy klart å få et forsprang på fire prosentpoeng.

Hvis Romney nå mot alle odds skulle vinne den første duellen mot Obama i Denver onsdag, kan alt snu.

Da skal jeg for alvor ta meg sammen og bli enda bedre kjent med republikanernes presidentkandidat, og lese den nye biografien om Romney, som til nå bare er blitt liggende på nattbordet.

Vi sender debatten direkte på tv2.no fra klokken 02.50 i natt! Klikk her for å følge sendingen på TV 2 Play!