Ikke bare en – men tre Obama-skandaler på en gang

NEW YORK: Det er sjeldent hett rundt ørene på president Barack Obama om dagen. Ikke i hele sin presidentperiode har han slitt så mye med både republikanere og egne partifeller. Og det har kommet brått på.

Tre ting på en gang:

  • IRS-skandalen; overivrige skattebyråkrater som plukket ut konservative grupper som het noe med f.eks  Tea Party eller Patriots og som gikk aggresivt gjennom søknadene deres om skattefritak.
  • AP-skandalen; Justisdepartementet gransket telefonutskriftene/datatrafikken  til en rekke journalister og redaktører i nyhetsbyrået for å finne ut hvor lekkasjen i en terrorsak kom fra.
  • Benghazi-skandalen; fra 11.september i fjor. Fortsatt uklart hva som skjedde før, under og etter angrepet på det amerikanske konsulatet i den libyske byen, hvor fire amerikanere ble drept.  

 Mange på høyresiden i USA har i flere år ment at pressekorpset i det Hvite Hus har vært for snille med presidenten. Ikke denne uka. De har borret og borret i skandalene. Onsdag jobbet presidenten og hans nærmeste rådgivere intenst med skadebegrensning. Først ble ett hundre eposter om håndteringen av Benghazi nedgradert og frigitt. Bare timer senere holdt Obama en sylkort TV-sendt tale, hvor han offentliggjorde at «acting commissioner  of IRS», Skattedirektøren går av.

AP-saken opprører journalister og redaktører, men neppe det store flertallet av amerikanere, derfor lar Obama den rulle videre. Verken presidenten eller justisministeren har personlig godkjent snokingen i telefonlistene, men de er ansvarlige for at det er skapt en atmosfære som tillater at kildevernet blir brutt. Obama-administrasjonen har systematisk gått etter varslere de siste årene. Flere er tiltalt og satt i fengsel. Blant annet en kritiker av amerikaneres bruk av waterboarding på Guantanamo. Skattesaken derimot, er noe amerikanere flest kjenner seg igjen i. Selv langt inn i demokratiske velgerkretser er «big government», at staten blander seg inn i livet ditt, noe som nærmest forårsaker allergiske reaksjoner. At «big government» i dette tilfellet er skatteetaten oppleves enda verre. Obama har de siste dagene blitt sammenliknet med president Nixon, når det gjelder misbruk av makt.  

 For første gang i Obamas presidentperiode har selv hans egne demokratiske partifeller på høyt nivå sluttet seg til republikanernes kritikk. Hvorfor? Fordi mange av dem skal gjenvelges ved mellomvalget til Kongressen neste år. Når det går dårlig for presidenten, er det om å gjøre å distansere seg fra ham. Det skjedde både med Bush jr og Clinton i deres siste perioder.

Benghazi-saken vil trolig rulle og gå og holdes i live til 2015-16, helt til Hillary Clinton offentliggjør hvorvidt hun stiller som presidentkandidat eller ikke.

Positive nyheter, som at USAs budsjettunderskudd har gått kraftig tilbake, har forsvunnet i skandalene de siste dagene. Underskuddet er tilbake på nivå fra tiden før finanskrisen.  Obama sliter også med å få tid til og oppmerksomhet om sin egen politiske dagsorden, som innvandringsreform og et nytt forsøk på en våpenkontrollov.

Politisk håndverk kan inne i mellom være banalt og handler en del om nettverk og personkjemi.  En av innvendingene mot Obamas lederstil er at han sjelden inviterer partifeller eller motstandere til mer uformelle sammenkomster i det Hvite Hus, eller på Camp David. Kanskje det er noe av det smarteste Obama kan gjøre de neste dagene, ikke minst mot egne partifeller.  En middag med konjakk til kaffen.