Fortjener Joe Donovan en ny sjanse?

BOSTON: Alt TV-utstyret vårt er nøye kontrollert. Informasjonssjefen gisper forferdet når hun ser at jeg har klokke på armen. Det er absolutt forbudt, sammen med smykker, olabukser, T-skjorte og en lang liste med andre klesplagg og eiendeler.  Det er første gang  jeg er på opptak i et amerikansk fengsel. Vi skal møte Joe Donovan, som er dømt for drapet på Yngve Raustein tilbake i 1992. Siden den høsten har Donovan sittet i fengsel. Tenk på hva du har gjort de siste 19 årene; reiser, møter med mennesker, jobbskifte eller barnefødsler, kanskje. Donovan har sittet de siste 19 årene i fengsel for drapet på den talentfulle 21 år gamle studenten fra Os. Uten mulighet for permisjoner eller prøveløslatelse.  Han slo umotivert til Raustein på en gangvei utenfor MIT, prestisjeuniversitetet i Boston. Så tok en 15 år gammel gutt, som var sammen med Donovan opp en kniv og stakk Raustein, slik at han døde.

Donovan har sonet størsteparten av tiden i et «maximum security prison». I årevis fikk han kun ha besøk som satt på den andre siden av en glassrute.  Han forsøker å få guvernøren i Massachusetts til å benåde ham. Han har allerede fått nei en gang, men har mulighet for å spørre på ny. Grunnen til at Donovan er dømt for et drap han ikke har begått var at han begikk annen kriminalitet «i forbund» med drapsmannen. Morderen slapp ut etter nesten 11 år i fengsel, fordi han var mindreårig da drapet ble begått. Den tredje personen som var tilstede gjorde en avtale med påtalemyndigheten og slapp også ut.  Les mere om saken her:

http://www.tv2.no/nyheter/joe-sitter-fengslet-paa-livstid-for-drapet-paa-norske-yngve-naa-vil-broren-loeslate-han-3740857.html

Donovan kommer til besøksrommet vi har blitt tildelt, i dongeribukse og skjorte. Håndtrykket er fast. Han svarer lenge på hvert spørsmål. Han kan ikke gi noe svar på hvorfor han slo til nordmannen den kvelden. Ungdommelig dumskap.  Han skulle egentlig møtt kjæresten sin, men hun fikk ikke lov til å gå ut. Dette var før mobiltelefon var allemanseie, og da hun ikke dukket opp, slo han følge med noen bekjente fra skolen han traff tilfeldig. Det fikk fatale konsekvenser for ham, som han betaler for den dag idag. Han gir et godt inntrykk. Han har aldri hatt en mobiltelefon, ikke en PC. Han har aldri hatt  tilgang til internett. Han får ikke ta utdannelse, fordi han skal sitte i fengsel resten av livet. I USA er fengsel på livstid, nettopp det. Selvfølgelig angrer han og det som gjør at du får sympati for ham, er at han ikke fremstiller seg som uskyldig. Han slo ned Raustein. Hadde ikke han begynt krangelen hadde sannsynligvis drapet aldri skjedd. Men fortjener han likevel en ny sjanse i livet? En mulighet til å komme tilbake til samfunnet? Kanskje skaffe seg en familie? Han sier han ikke vet om han vil ha barn hvis han noen gang kommer ut. Han vet hvor mye lidelse og sorg han har påført sin egen familie og familien til Raustein. Os-familien  støtter hans kamp. Det er svært storsinnet. Da jeg først tok kontakt med Joe Donovan og spurte om intervju, satte han som betingelse at familien til Yngve Raustein syntes det var OK at han snakket med TV2.  Familien godkjente intervjuet, selv om det nok en gang river opp gamle sår. Jeg er veldig imponert over moren til Yngve Raustein, Inghild Raustein og broren, Dan-Jarle Elmersønn Raustein.

http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/slik-husker-han-studiekompisen-yngve-var-en-superelev-3741015.html

Benådninger av denne typen er kontroversielt i USA. Få politikere tør å ta den risikoen. Donovan har håp, men han vet at det kan ta mange år. Kanskje må han vente på en ny guvernør.

Lang og humpete vei til Tampa

BISMARCK, NORTH DAKOTA: Jeg tenker seks måneder fram i tid. Lydnivået er skyhøyt. Folk klapper og hoier. Så daler ballongene ned fra himmelen.  Over hvem? Jeg er sikker på at det er over den republikanske presidentkandidaten Mitt Romney. Det er slutten av august 2012 og landsmøtet, eller konventet til det Republikanske partiet i Tampa  har akkurat avsluttet den lange prosessen med å velge sin presidentkandidat.

Tenk hva Rick Santorum kunne oppnådd med Mitt Romneys penger og det  valgapparatet han har  bygget opp de siste fire årene?  Hver gang jeg er ute på et arrangement med Mitt Romney får jeg samme  tanke i hodet. Hvem er denne skuespilleren som spiller Mitt Romney? Han er stiv og innlært og evner ikke å nå fram til mange av velgerne. Mye på grunn av politikk selvfølgelig.  Velgere som er opptatt av verdispørsmål eller sympatiserer med Tea Party-bevegelsen, føler ikke at Romney er deres mann. Men det er også den menneskelige faktoren. På dette tidspunktet i valgkampen selger kandidatene vel så mye sin personlighet, som sine politiske standpunkter.  Politikken er temmelig ullen.

De fleste norske journalister som har dekket valgkampen har nok hatt sitt Santorum-øyeblikk.  Han har vært den mest tilgjengelige kandidaten. Allerede i begynnelsen av desember stod Santorum  foran meg og ba om å bli intervjuet… av norsk TV! Få amerikanske medier var opptatt av denne kandidaten på dette tidspunktet.  Han var håpløst langt bak på meningsmålingene. Hans synspunkter på abort, homofilt ekteskap eller finaniering av prevensjon ligger langt til høyre, men er viktige for mange amerikanske velgere.

Vi dekket supertirsdagen fra Nord-Dakota. Det er bare et par uker siden Santorum reiste rundt her oppe i den norskeste av alle de amerikanske statene. – He’s a nice guy, sier Ward, ordfører i Williston, oljehovedstaden i Nord-Dakota. Han stemte på den tidligere senatoren fra Pennsylvania på supertirsdagen.  Santorum er blitt en mere proff kandidat de siste ukene. Talene hans er bedre. Han snakker direkte til folk. Han går hjem. Han vant ikke supertirsdagen, men det var nære på. Det skilte bare rundt  8000 stemmer mellom ham og Romney i Ohio, den viktigste staten. Veien fram til Tampa blir ingen enkel strekning for Romney, selv om han og kona disponerer mange luksusbiler. (Som også har vært et tema i valgkampen. Det er ikke lett å være rik og folkelig.) Så lenge rike casino-eiere og andre er villige til å finansiere kandidatene fortsetter nominasjons-racet, kanskje helt fram til Tampa.