Kva vinn Ap på å stå aleine?

Sist veke publiserte TV2 ei måling som viste at Arbeidarpartiet ville gått fram 4,6 prosentpoeng dersom partiet hadde kvitta seg med samarbeidspartnarane SV og Senterpartiet. Det er særleg dei såkalla «Arne Olav-veljarane» i gråsonen mellom Ap og Høgre som då kan falla ned hos Jens.  Tor Mikkel Wara og Torbjørn Giæver Eriksen har lagt stor vekt på denne veljargruppa i  «Valgflesk»-bloggar» nyleg:

Tor Mikkel Wara: Stoltenbergs møllesteiner

Torbjørn Giæver Eriksen: Jens må overbevise Arne Olav

Det er heller ingen tvil om at denne gruppa kan bli utslagsgivande i eit jamnt val mellom dei to blokkene, og i kampen mellom Ap og Høgre om å bli størst.

«Dersom, viss» kan føra vill

Men det er også farleg å leggja for stor vekt på målingar med hypotetiske spørsmål. Då striden mellom Jens Stoltenberg og Thorbjørn Jagland var på det heitaste på slutten av 1990-talet, peika målingane mot at Ap ville få kjempeframgang dersom partiet skifta ut Jagland med Stoltenberg. Det gjekk som kjent ikkje slik, og etter halvtanna år som statsminister i ei rein Ap-regjering gjorde Jens Stoltenberg det dårlegaste valet for partiet i nyare tid med 24,3 prosent. Går me endå lenger tilbake, vil ein del hugsa målingane som spådde massiv overgang frå nei til ja til EU dersom svenskane sa ja. Til slutt vart «svenskesuget» nokså slapt.

Dersom me skal vurdera det realistiske omfanget av veljarutvekslinga mellom Ap og Høgre kan det vera nyttig å sjå på kor stor den faktisk har vore ved dei siste stortingsvala. Det har Statistisk sentralbyrå målt systematisk i sine valundersøkingar, og tala er som følgjer:

1993: 2,4 prosent netto av den totale veljarmassen gjekk frå Høgre til Ap.

1997: 0,1 prosent (favør Høgre)

2001: 2,8 prosent (favør Høgre)

2005: 2,4 prosent (favør Ap)

2009: 0,6 prosent (favør Høgre).

Ved alle desse stortingsvala, med unntak av 2001, har Ap hatt større utveksling med andre parti. I det EU-dominerte 1993-valet tapte partiet 2,8 prosent av den samla veljarmassen til Sp, i 1997 1,5 prosent til KrF, i 2005 fekk Ap 3,8 prosent frå SV og i 2009 1,0 prosent frå Sp og  0,9 prosent frå SV. Det einaste året der utvekslinga med Høgre var størst, i 2001, var det nesten like mange, 2,7 prosent, som gjekk frå Ap til SV.

Ap slåst på fleire frontar

Dette betyr ikkje at utvekslinga med Høgre er uviktig, men at Ap også har andre viktige frontar å kjempa på. Og det kan henda at betydninga av forholdet Ap-Høgre blir ein del overdrive i den Oslo-baserte meiningsberande eliten, både fordi  hovudstadsområdet tradisjonelt har vore nærmare eit topartisystem enn resten av landet, og fordi desse miljøa ofte er praktisk maktorienterte og eigentleg oppfattar Ap og Høgre som dei einaste truverdige og regjeringsdyktige partia.

Ein valkamp – eller politikk – der Arbeidarpartiet legg det aller meste av innsatsen i å vinna veljarar i grenselandet mot Høgre, gjer partiet sårbart på andre frontar, ikkje minst for lekkasje til sofaen av veljarar som synest partiet blir for tamt og utydeleg. Klare frontar kan virka mobiliserande.

Personar overvurdert

Tor Mikkel Wara legg i tillegg vekt på ei måling som viser at folk flest synest partileiarane til SV og Sp gjer ein dårleg jobb, og at Navarsete og Lysbakken dermed også kan dra storebror Ap nedover. Nå viser utviklinga på dei siste målingane at begge dei to raud-grøne småpartia har tatt seg litt opp. Det skuldast neppe partileiarane sin innsats, kva ein nå måtte meina om den, men at dei fleste veljarane legg vekt på andre ting.

Forskingsleiar Hilmar Rommetvedt ved IRIS i Stavanger har heilt tilbake til 1980-åra undersøkt kva som avgjer folks partival. Årets undersøking, som kom i sist veke, viser at berre 13 prosent legg mest vekt på partileiarar og kandidatar. Denne prosenten går nedover, på 1990-talet var han over 20. Som apropos til diskusjonen om Arne Olav-veljarane kan det likevel vera verd å notera seg at det er litt fleire av Ap- og Høgre-sympatisørane som meiner at partileiarane er viktigast. For desse kan duellen mellom Jens og Erna ha ein del å seia, men ikkje nødvendigvis for så mange andre.

Talet på dei som gjer sitt val ut frå allmenn tillit til partia går også nedover, og er nå på 22. Dei aller fleste, 60 prosent, oppgir at dei tar standpunkt ut frå partia sitt standpunkt til politiske saker. Denne prosenten har aldri vore høgare.

Populærforestillinga om at politikken blir stadig meir personorientert kan nok stemma om ein ser på mediedramaturgien i ein valkamp, men på veljarplanet ser det ut til å vera ein myte.

 

  • venstresiden

    hahaha! Derfor LO støtter de så mye som de gjør? tror ikke at landets største arb.livs organisasjon ville støttet AP hvis dett ikke var ett parti for arbeidere.

  • ml

    Du har jo rett i det. Partiene som ligger til høyre
    for FRP i Norge vil jeg helst ikke assosieres med.
    Men jeg synes fortsatt at politikken er sosial-demokratisk.

  • mittfedreland

    Norge er Norge og ikke USA. Ikke sammenliknbart i det hele tatt.

    Her i Norge regnes Frp til høyre for Høyre. Ikke mange partier her i landet som Frp regnes å være til venstre for. I så fall blant «de andre» og ikke representative i Stortinget.

  • ml

    Enig at Frp er for folk flest, men de de er fortsatt til venstre for min oppfatning av et rettferdig samfunn.
    Dette hadde vært en rød regjering i usa.
    h

  • KompetansePaValgdagen13

    Arbeidarpartiet bytta faktisk nettopp namn til Arbeidarpartiet.

  • mittfedreland

    Frp er et parti for folk flest. Mer for folk flest enn det «Arbeider»partiet er.

    «Arbeider»parti er slettes ikke et parti mer FOR arbeidere og AV/MED arbeidere. «Arbeider»partiet bør bytte navn.

  • mittfedreland

    Ja, tydelig vanskelig for deg.
    Entall: Blå. Flertall: Blåe. Ergo: Den/de blåblåe.
    Tips: Tanums store rettskrivningsordbok.

  • neriko

    Det heter nok en blåblå, den blåblå, de blåblå! Grammatikk er vanskelig.

  • Kristoffer

    FrP er de som taper mest ansikt ved å svelge nesten samtlige av kamelene. Hjertesakene til FRP blir bare symbolsk berørte, innvandringspolitikken som FrP gikk til valg på, er den største kamelen de har måttet svelge. Lovverket er det eneste hjelpemiddel FrP har til rådighet for å forandre asyl/flyktning/integreringspolitikken sin. Tiggeforbudet blir det nok heller ingenting av, alt har kokt vekk i kålen. Nå så blir det bare kosmetiske grep de har tatt for den «nye» innvandringspolitikken sin. Det hjelper altså ikke å sminke grisen og presentere den som ei merr, grisen er og forblir en gris under laget av sminke som er påført.

  • ml

    Dette er ikke blått. Det lukter sosial demokratisk lang vei.
    Ønsker meg en blå politikk.

  • mittfedreland

    Du fikk svar på tiltale om ditt eget personangrep + nytt personangrep her.

  • Demo_kraten

    Har du ikke annet å komme med enn personangrep ? Patetisk.

  • Jan Haugen

    Etter hvert som «alle som husker Gerhardsen» faller bort vil AP minske kraftig på oppslutningen. Nå har jo Jens klart det kunststykket å drive bort tusener av AP-velgere, noen har gått til andre, mere realistiske partier (borgerlige) andre sitter på gjerdet/i sofaen og rister på hodet over kanskje den svakeste regjeringen vi har hatt siden krigen…

    Den R/G smørja har hatt tidenes største pott å fordele, men istedenfor fornyelse og fremtidsretting har de kastet bort pengene på fjas… Herunder mer enn 1 milliard på konsulenter og PR-rådgivere.

    Før APene innser at landet består av flere enn de 25 – 27% som stemmer på Jens, har de ikke noe i regjeringskontorene å gjøre. Synes du denne påstanden er hard; Les gjennom GJØRV-rapporten !

    Makan til såpekokeri som det Jens har stått for i 8 år har landet aldri sett

    Håper de får mange års hvile i opposisjon……………………………………….

  • Regjeringsskifte

    jeg kommer fra en arbeiderparti familie……men forstod tidlig etter man starter egne virksomheter hvor jeg lå nærmest, og du har ikke skylapper, du har bind for øya

  • Demo_kraten

    Ja, for sånn er det selvsagt ikke på høyresiden, at man «arver politiske meninger» ? Hvor store skylapper er det mulig å ha da?

  • Regjeringsskifte

    Det er påtide at man ikke arver politiske meninger slik AP velgerne gjør, det er nesten tragikomisk…….tenk selv sosialister, og er det ikke arv så tror dere alt Jensern sier….puh

  • Tom

    Her er min historie!

    På ungdomskolen viste jeg ikke hvilket yrke jeg hadde lyst til å studere. Så jeg snakket med rådgiver og hun mente at jeg burde ta helse og sosial fag. Så dum som jeg var stolte jeg blindt på rådgiveren. I 3 år var jeg den eneste gutten i klassen. Jeg hadde ingen jentevenner fordi jeg rett og slett ikke var kjekk. Jeg spurte noen av jentene for å bli med på kino og se på film og prøvde å bli kjent med dem. De trodde jeg spurte dem ut på en date. Så i 3 hele år hadde jeg ingen venner på videregående, men jeg fullførte utdanningen. Jeg er utdannet helsesekretær og hater utdanningen min. Jeg jobber nå som vekter istedenfor det jeg er utdannet til.

    Jeg synes at alle gutter som har fullført helse og sosial utdanning [Kvinnefag] skal få 100000 kroner som gratulasjon for at de tok en kvinne dominert yrke. I tillegg gikk de fleste gutter gjennom 3 år med helvete uten venner. Det er ikke lett å bli venner med jenter. Spesielt hvis man er den eneste gutten i klassen. 1 gutt og 4 klasser med jenter. Det fungerer ikke noe særlig bra. Jeg hadde lite sosial status og var ikke så kjekk. Derfor har jeg 0000000 jentevenner. Jeg prøvde mitt beste å bli venn med jentene i klassen. De vraket meg rett og slett og brydde veldig lite om hvordan jeg hadde det på skolen.

    Mitt råd er. Aldri stol på noen andre enn deg selv.

  • Jorun Holstad

    Skal de yngre stemme så må de få vite HVA de faktisk stemmer på! Det er jammen ikke lett å få tak når det en hører mest av i en valgkamp er at partiene kjefter på hverandre – og spesielt sittende regjering, i stedet for å komme med konstruktive forslag på HVORDAN noe skal løses.
    Om partien hadde fokusert mer på sitt program og fått dette klart frem – også utenom valgkamp, tror jeg nok at den politiske interessen hadde steget – både blant de yngre, innvandrere og de eldre.

    Og i valgkmapen kan det være en idé å bruke utrykket å «jobbe for …… så godt de kan» mer enn å kaste lovnader rundt seg om å gjøre noe som de risikerer å ikke få igjennom.

  • herlige Tore! boody boody boody!

  • Så gøy med videoer fra treningene! Det liker vi 😀