Sporten

Verdens 30 beste spisser

Zlatan, Drogba, Rooney, Huntelaar, Milito, Agüero… Denne helgen herjet spissene over hele Europa. Og for å feire den mest glamorøse og selebrerte rollen i fotballen, lanserer jeg i disse France Football/Gullball/FIFA Player of the Year-tider en vågal rangering over det som jeg anser å være de 30 beste spissene i verden. Vågalt fordi jeg egentlig er en motstander av slike lister, som veldig ofte fremstår som unyanserte og tabloide. Og fordi de ofte skaper et voldsomt rabalder.

Med rabalder i bakhodet vil jeg presisere følgende: Det finnes ingen absolutt sannhet. Men jeg har forsøkt å legge alle klubbfargede fanbriller til side og oppfordrer gjestene i kommentarfeltet å gjøre det samme. Jeg har også forsøkt å legge mindre vekt på formen i nuet, men heller – så godt som det er mulig – se på totalferdighetene og «essensen» til spilleren og prestasjoner over tid.

Flere vil også etterlyse navn og spillere. Spania-elskeren mener kanskje Raul burde vært med, tifoso’n vil savne Balotelli, Cavani, Vucinic og Mutu, mens Englandsmobben klør seg i hodet over Keane, Kuyt, Adebayor, Bent, Saha eller Agbonlahor sine fravær. Men nå ble det slik at jeg ville holde meg til 30 navn og da må mange falle utenom. Skulle jeg imidlertid ha glemt eller oversett klare kandidater (absolutt mulig), er kommentarfeltet stedet for slike påminnelser og ydmykende «legge seg flat»-seanser fra min side.

Jeg har også utelatt offensive midtbanespillere og «vingtyper», og generelt typer som trekker seg dypt ned i banen. Messi (f. eks) kunne kanskje på et slikt grunnlagt blitt diskvalifisert, men Barcelona-gutten kommer med som et tvilstilfelle. Navn som Arshavin, Deco, Ronaldinho, Robinho, Ribéry osv ikke å finne nettopp siden jeg anser disse som «playmaker»-typer som enten spiller dypere eller lenger ut i banen.

Allikevel er det verdt å konstatere at det florerer av forskjellige spillertyper innenfor spiss-kategorien. Og hvor de havner på lista avhenger av hva som vektlegges. Her finnes arbeidsjernene som søker rom, de klassiske tanksenterne/oppspillspunktene og kombinasjonen av disse. Deretter «box-spillerene» – de som gjør lite annet enn å styre ballen i nettet – og de mindre definerbare. Man kunne gjerne delt opp spillertypene i enda flere sub-kategorier, men denne gang får vi klare oss med den høyst generelle «spiss»-betegnelsen og arbeide ut fra det utgangspunktet.

For å gjøre oversikten så lesbar som mulig har jeg begrenset meg til to linjer i beskrivelsen av kandidatene. Altså heller en grov ekspressoppsummering av spilleren enn grundig dybdeanalyse.

Ser frem til saklige og interessante innspill i kommentarfeltet.

Tor-Kristian Karlsens «Verdens 30 Beste Spisser 2009″:

30.) Stefan Kiessling (84-GER, Bayer 04 Leverkusen)

- Med høstforløsningen til den slepne spissen med det nerdete utseendet, får Aspirin-klubben betalt for tålmodigheten. Et perfekt eksempel på Leverkusens «potensial fremfor ferdigvare»-politikk.

29.) Oscar Cardozo (83-PAR, Benfica)

- Muligens er denne knallsterke paraguayaner på 195 knottefrie centimeter ukjent for de fleste. Fysikken skulle tilsi en daff møtespiss i god gammeldags søramerikansk tradisjon, men den okseaktige toppscoreren i den portugisiske ligaen er faktisk farligst med ansiktet mot mål.

28.) Antonio Cassano (82-ITA, Sampdoria)

- Supporteryndlingen har ikke helt levd opp til fjorårsesongen, likevel forsøker en folkebevegelse å lobbyvirksomere han tilbake på landslaget. Når Cassano først setter i gang er det få spillere som kan matche sirkustriksene.

27.) Carlos Tevez (84-ARG, Manchester City)

- Sannsynligvis historiens dyreste spiss om du regner overgangssummer mot antall mål. Toppkarakter for innstilling, arbeidsetikk og kjemperinstinkt, men det forblir et under at Manchester City ikke kjøpte nummer 9 på lista i stedet for Tevez.

26.) Mario Gomez (85-GER, Bayern München)

- Sliter litt med å finne seg til rette under Louis van Gaals lederskap. Men alle vet hva denne «ekspressen» står for og det er kun et tidsspørsmål før tyskernes VM-håp er tilbake som Den Ustoppelige.

25.) Jermain Defoe (82-ENG, Tottenham)

- Sniper-type med sannsynligvis det reneste og mest dødlige tilslaget på ballen i engelsk fotball. Veldig avhengig av makker som kan skape plass – og mangler noe «personlighet» og «karisma» – men gir du gutten en centimeter innenfor målradius, gjør du det på ditt eget ansvar.

24.) Luis Suarez (87-URU, Ajax)

- Uortodoks, noe rotete tekniker som ser ut som han skal snuble hver gang han passerer motspillere med ballen i beina. Vanvittig potensial, snart vokst seg ut av Eresdivisie.

23.) Antonio Di Natale (77-ITA, Udinese)

- Undervurdert, lite fotogen spiss som alltid dunker inn mål til tross for at han aldri har fått prøvd seg i en «stor klubb». 30 landskamper for Italia og svært respektert i hjemlandet.

22.) Lisandro Lopez (83-ARG, Lyon)

- Til tross for den moderate størrelsen tåler den oppofrende argentineren vold og juling. Bortimot komplett spiss som har gått gradene hos to av de få europeiske klubbene som er gjennomført gode på kjøp: FC Porto og Lyon.

21.) Edin Dzeko (86-BIH, Wolfsburg)

- Fjorårets Bundesligakomet er på vei tilbake til storformen. Den storvokste bosnieren, som sannsynligvis havner i en større liga neste sommer, er like god med føttene som på hodet.

20.) Karim Benzema (87-FRA, Real Madrid)

- Forsatt ikke i storform etter overgangen fra Lyon i sommer. «Powerhouse» som også hadde store formsvingninger i fjor, men maksnivået til Benzema burde skyte han langt oppover denne lista når han blir husvarm og Madrid-akklimatisert.

19.) Thierry Henry (77-FRA, Barcelona)

- Selvsagt ikke den samme som da han dominerte Europeisk fotball tidligere i dette tiåret, men Henry leverer fortsatt. Med hånd eller fot.

18.) Diego Milito (79-ARG, Internazionale)

- Har tidligere blogget om denne uglamorøse men unike arbeidsspissen. Ekstremt pliktoppfyllende og et stjerneeksempel på at man aldri skal avskrive en innbitt argentiner.

17.) Luis Fabiano (80-BRA, Sevilla)

- Sevilla-spissen gjør lite av seg utenfor boksen, men innenfor er det få som kan måle seg med Sao Paulo-gutten som fort kan bli Seleçaos VM-håp. Endelig funnet sitt hjem etter mye klubbvandring og gud hjelpe hvordan han trives.

16.) Dimitar Berbatov (81-BUL, Manchester United)

- Old Trafford-publikumet venter fortsatt på at klumpene skal løsne og at den virkelige Dimitar Berbatov signaliserer sin ankomst, glimtvis har folk sett hva som bor i gutten, og på rent talent står ikke bulgareren tilbake for mange i verdensfotballen. Jeg håper inderlig og desperat at denne ekle stemmen som hvisker meg at dette er en spiller på vei ned, tar fryktelig feil.

15.) Robin van Persie (83-NED, Arsenal)

- Når det tidligere problembarnet akkurat skal til å eksplodere for fullt, kommer skadene i veien. Uedelig potensial, men trenger en skadefri sesong til å kliv
e videre oppover lista.

14.) Gonzalo Higúaín (87-ARG, Real Madrid)

- Fortsatt ikke ferdigslipt men allerede nå ser vi konturene av en argentinsk fotballdiamant. Kombinerer førsteklasses teknikk, overblikk, goalteft og fotballforståelse med god fysikk og hurtighet.

13.) David Villa (81-ESP, Valencia)

- All ære til den superbevegelige spissen som gjennom overgangsspekulasjoner og konkurstrusler opprettholder målorgien fra tidligere sesonger. 97 mål på 147 kamper for Valencia er en skremmende uttelling.

12.) Francesco Totti (76-ITA, Roma)

- Må innrømme at jeg sliter med samvittigheten når jeg plasserer Totti på 12.plassen på denne lista. Jeg legger meg flat for kritikken som kommer og erkjenner at en slik guddommelig skikkelse – som fortsatt storspiller for klubben han aldri forlot – enten burde toppe kåringen eller rett og slett utelates for å spares ydmykelsen av og ikke havne øverst.

11.) Diego Forlán (79-URU, Atletico Madrid)

- Mannen som nærmest ble latterhånet av det engelske publikummet fikk sin revansje da han kapret den spanske toppscorertittelen forrige sesong. Oser av selvtillitt, scorer like enkelt med skallen, høyre og venstre – tap-ins eller kremmerhus fra distanse.

10.) Samuel Eto’o (81-CMR, Internazionale)

- Har ikke rukket å finne seg riktig til rette i italiensk fotball og blant lojale Interisti øker Zlatan-nostalgien for hver uke som går. Vil sannsynligvis vise seg frem mer i den andre delen av sesongen.

9.) Sergio Agüero (88-ARG, Atletico Madrid)

- Duellsterk og nærkampshissig til tross for relativt liten størrelse. Leken, smart og teknisk, men mest av alt eksplosiv – født til å spille i toppklubb.

8.) Alexandre Pato (89-BRA, Milan)

- Hurtigtoget med det enorme temposkiftet har vært en åpenbaring – og gjort jevne steg i sin utvikling – for Milan selv i tunge tider. Dunga vil omsider gi etter for presset og ta med dette mini-fenomenet til Sør-Afrika neste sommer.

7.) Nicolas Anelka (79-ENG, Chelsea)

- Hvem har ikke en eller annen gang avskrevet denne fotballnomaden? Mens hånda mi går i været, slår jeg fast at jeg har aldri sett pumaen mer sulten, fokusert, skarp og kampfinpusset (hva har Ancelotti gjort?).

6.) Didier Drogba (78-CIV, Chelsea)

- Ingen matcher afrikaneren i fysikk og duellkraft. Med tungt hjerte må jeg konstatere at selv Gøran Sørloth faller bak Chelsea-giganten i kåringen av den perfekte møtespiss.

5.) Zlatan Ibrahimovic (81-SWE, Barcelona)

- Fortsatt til gode å levere til serienivå i internasjonal sammenheng (Champions League og landslag), men svensken viser hvem som kom best ut av prestisje-byttehandelen i sommer. Sagt litt keitete: Zlatan er like god enslig som han er god til å gjøre andre gode.

4.) Wayne Rooney (85-ENG, Manchester United)

- Kruttønne og dynamittkubbe i menneskelig form, mange glemmer at denne murerskikkelsen kun er 24 år. Man kan bli skremt av hvor avhengig Capello virkelig er av Wayne Rooney.

3.) Cristiano Ronaldo (85-POR, Real Madrid)

- For to år siden ville portugiseren toppen lista. Men foreløpig kommer ikke de ekstreme ferdighetene like godt til syne i Primera División som de gjorde i engelsk fotball.

2.) Fernando Torres (84-ESP, Liverpool)

- I mine øyne er Liverpool-angriperen den som rent ferdighetsmessig har mest av det viktigste. Midtspiss er den mest attraktive rollen i verdensfotballen, og Fernando Torres er den mest attraktive av dem alle.

1.) Lionel Messi (87-ARG, Barcelona)

- Hvis man virkelig elsker fotball, elsker man Lionel Messi. Kanskje navnene som puster han i nakken er mer komplette – og kan godt være at Messi ikke ville prestert like spektakulært vekk fra «joga bonito»-klubben Barcelona – men for en gangs skyld skyver jeg kynikeren til side og lar talent seire over fysikk. Lionel er best.

twitter @tkkarlsen