Overgangsprosenter til fotballtrenere

Blant de mest oppsiktsvekkende opplysningene som har silet ut fra den pågående rettsaken mot Spurs-manager Harry Redknapp og tidligere Portsmouth-klubbeier, Milan Mandaric, er påstandene om at Redknapp etter medierapporter skal ha mottatt bonusbetalinger for spillersalg under sin tid som sjef i sørkystklubben. Hvor utbredt er egentlig denne angivelige ordningen?

 

Fra cirka et år tilbake – i perioden da Charlie Adam ble linket til salg på daglig basis – ble det kjent at også Blackpool-manager, Ian Holloway, nyter den samme ordningen. Hvis en spiller selges under hans periode i klubben, vil altså en prosentandel av salgsprofitten tilfalle fotballtreneren.

 

Så vidt jeg forstår er dette en ordning som er mest vanlig i de lavere divisjoner i det engelske ligasystemet. Mens mange oppegående mennesker vil stusse over slike ordninger – som av natur omfatter graverende interessekonflikter – argumenterer flere managere at det kun er fair at de selv profitterer fra utviklingsarbeidet de gjennom en fet overgangssum kan dokumentere at de har utrettet, samtidig som et heftig bonussystem skaper en motvekt mot totalpakken mer ressurssterke klubber kan tilby for å friste en god trener vekk fra en underdog-klubb.

 

Mottakerne av slike salgsbonuser spinner dermed langt på vei saken til en konklusjon at alle parter ganger på at fotballklubbens øverste sportslige leder  profitterer økonomisk på at de mest attraktive spillerne selges – fordi det motiverer manageren til å satse på talentutvikling og gir han en lønn som kan matche det eventuelle konkurrenter kan betale.

 

Argumentasjonen slår meg som lite overbevisende. Først og fremst fordi den forutsetter en aksept for at en en betalt rolle i en profesjonell fotballklubb, og mekanismer som påvirker et lags prestasjoner (altså kjøp, salg og utvikling av spillere), i praksis eksisterer som et redskap til å skaffe enkeltpersoner personlig økonomisk gevinst. I motsetning til en sunn tanke om at alle beslutninger handler om å optimalisere resultatene til sportsinstitusjonen.

 

Det kan godt være at de fleste fotballtrenere eller sportsdirektører som arbeider under slike provisjonsordninger i utgangspunktet holder klubbens interesse og resultater foran andre prioriteter, men likevel er det åpenbart at bonus fra spillersalg vil i mange tilfelle teste viljestyrken til den meste prinsippfaste (bare den finansielle oppsiden blir stor nok) og at selve systemet skaper unødvendig, forstyrrende mistenksomhet om så en spiller faktisk selges med gode hensikter.

 

Jeg tror den reneste og smarteste tilnærmingen til en karriere som fotballtrener eller sportsdirektør er tanken om at alt arbeidsfokus skal handle om å forbedre klubbens sportslige resultater. For arbeidet man utfører skal man høste en grunnlønn pluss bonuser ved oppnådd forutdefinert suksess. Som i de fleste andre bransjer avhenger lønnen av tidligere prestasjoner og status, altså etter markedsprinsipper. På samme måte som en fotballtrener som kan vise til utmerkede resultater fra talentutvikling, vil kunne tiltrekke seg lukrativ interesse fra konkurrerende klubber som har registeret dette imponerende arbeidet.

 

Klubbens interesser mot personlig vinning og sportslige resultater kontra privat berikelse er farlige gråsoner som skaper konflikter og dilemmaer som under svært få omstendigheter gagner fotballklubbens beste.

  • Usikker på om det er bevisst, men virker som at du blander begrepene manager og trenere. En trener er vel f. eks keepertrener, angrepstrener, juniortrener, mens en manager er lederen for laget. For noen steder står det at trenerne får bonuser, mens andre steder står det at managerne får det. Men siden du nevner Harry Redknapp antar jeg at det er managere du mener.

    • Det er nok ikke så enkelt. Skillet mellom «hovedtrener» og «manager» er smalt. F.eks. var Nils Arne Eggen i alle sine år «trener» for RBK mens Martin Andresen er «manager» i VIF. Åge Hareide var frem til i høst «trener» i Viking men ble «manager» etter at Egil Østenstad trakk seg som sportsdirektør og Hareide også fikk noen av hans oppgaver. En «manager» er altså en som er hovedtrener samt at han også har det overordnede ansvaret for spillerlogistikken. 

      Ut ifra denne saken vil jeg si at det dermed er mindre problematisk med trenere som får denne typen av bonuser, da det vil si at de blir belønnet for å ha deltatt i å utvikle spilleren, men ikke tar den endelige avgjørelsen på om spilleren får gå eller ikke. Dog er det mange trenere (f.eks. Nils Arne Eggen) som i praksis også styrer spillerlogistikk.

      • Men på et internasjonalt plan er vel manager brukt som et begrep på «lederen» til laget. I England er det ihvertfall sjeldent trenere som styrer laget, og det er jo England man må ta utgangspunkt i med tanke på at det er England det er snakk om.   

        Synes heller ikke trenerne burde få bonuser om managerne ikke får det. For det er jo klart at managerne nesten «trener» ungdommen like mye som trenerne selv med sin autoritet og tilstedeværelse. 

        • Jeg er klar over forskjellen – men begrepene er neppe det sentrale i denne bloggen. Jeg bruker det engelske «manager» og oversetter dette for enkelhetens skyld til det norske «trener». Om det er hovedtrener, manager eller sportsdir som topper kjeden av sportslige ansvar varierer fra klubb til klubb, land til land. Uansett gjender resonnementene i bloggen for samtlige titler.

  • Rikard Wærø

    Jeg er litt splittet i denne diskusjonen. På den ene siden er jeg teoretisk sett enig med TKK om at sportslig suksess bør ligge til grunn for insentivsystemet en sportsdirektør eller manager/hovedtrener belønnes etter. På den andre siden synes jeg det er viktig å insentivere klubbygging og ikke bare kortsiktige resultater.

    For en Ferguson, Moyes, Wenger, etc, som sitter i stolen i mange år, er klubbygging og sportslige resultater to sider av samme sak. Dessverre hører lange karrierer med til sjeldenhetene i deres verden. Første bud for en trener er å overgå supporternes forventninger mhp resultater. Når du har kjøpt deg litt handlerom ved å vinne kamper og kanskje også litt pokaler, da kan du planlegge for fremtiden.

    Av denne grunn synes jeg det er viktig å bygge opp et insentivsystem som fører til at når sportsdirektøren eller manageren skal kjøpe inn en spiller eller utvikle en spiller, så kan han se litt lenger enn på de kortsiktige resultatene.

    Noen spillere er rett og slett for gode for nivået de er på. Dersom manageren bare har insentiver til å holde på slike spillere for å oppnå kortsiktige resultater, ender det opp med konflikter der ofte den sterkeste personligheten vinner frem, gjerne på bekostning av klubbens beste. En spiller som kan gå til en PL klubb som Wigan fra en League 1 klubb for 1,5M pund, for eksempel, men blir beholdt i klubben ut den siste sesongen av kontraktstiden uten at klubben er i nærheten av opprykk og går gratis, har ikke blitt løst til klubbens beste. Da er det bedre at manageren kan få £20T i personlig bonus for et vellykket salg, slik at alle drar i samme retning.

    Poenget mitt er at belønningssystemet må sørge for at manageren/treneren/sportsdirektøren har insentiver til å agere i klubbens beste interesse, både på kort, mellomlang og lang sikt. Dersom dette tilsier at han skal få noen prosenter av overgangssummer er jeg tilhenger av det.

    Det betyr ikke at jeg er uenig med TKK sine poenger. Mitt innspill er et forsvar av at prinsipper for belønningssystemer skal være i tråd med klubbens beste, hvilket er det samme poenget TKK har. Men der jeg er uenig med TKK er at jeg mener at slike belønningssystemer kan og kanskje bør inkludere noen insentiver for videresalg, så lenge disse ikke blir strukturert eller dimensjonert på gal måte.

  • Hey TKK,
    i Montr Carlo naa, bor paa The Mariott ved siden av stadion. Er du tilgjengelig?
    allanaasterud@gmail.com

  • Håper på nytt innlegg snart TKK!

  • Anonym

    Ja, en lang vei og mange løgner….som er agendaen i AP og deres berm….

  • Yrkessjåføri40år

    Det kommer garantert til å bli langt bedre !!

    • Knut wass

      En gjeng som ikke holder hva de lover.

  • Pøøøh.Langt bak skjema har de vært fra første dag og siden ble det bare løgn på løgn på løgn til de tilslutt trodde på løgnene selv!

  • 26% på siste måling er så fortjent så fortjent.

  • Anonym

    jeg gleder meg til å ta del i avskjedigelsen av Jensemann & co i 2013

  • Anonym

    Jeg tror ikke det hjelper om blåsiden skulle vinne valget…AP har plassert sine i alle mulige stillinger, og byråkratene styrer. De blir der selv om regjeringen byttes ut. Så skeptisk er jeg blitt til løgner, «legger meg flat», «tar ansvar» og blablabla. Men: jeg lover å ikke stemme på AP eller halehenget deres (SV, SP) ihvertfall. Skaffer de seg nye haleheng som samarbeidspartnere til valget, stemmer jeg ikke på dem heller.

    • Anonym

      Det er bare å tuppe disse byråkratene i ræva….arbeidsmiljøvernloven ellr ikke…det er jo måte på hva slags tungrodd byråkrati og galematiasopplegg det er mulig å ha her i landet…

  • Anonym

    Tror ikke en gang skremselspropaganda og løgner fra AP om andre partiers politikk vil hjelpe denne gangen!

  • 7 lange år med alle lovnader og ingen handlinger , håper folket ser hva Ap driver med? Tenk å svartmale andre partier,da de i panikk tror at folket fortsatt har tillitt Ap. Her er det ikke mye demokrati,sannhet og ærlighet , stem blått og godt valg i 2013 🙂

  • Jo

    Kjetil Løset skriver alltid utrolig bra, velskrevne og interessante artikler.
    Men i alle høve er det valgdagen som teller, og hvis vi skal få et etterlengtet regjeringskifte må folk bruke stemmeretten.