Solbakken – fra zero til hero

Forleden traff jeg en gammel bekjent. Vedkommende, la oss kalle han Fritz, hadde jeg ikke snakket med siden sensommeren. Den gang ringte han meg for å hente ut litt bakgrunnsstoff om 1. FC Köln sin norske trener ”Stale” Solbakken. Fritz er nemlig sportsjournalist i regionen der nordmannen trener fotballag, og på nevnte tidspunkt – noen uker inn i denne Bundesliga-sesongen – trengte jeg veldig liten tid for å forstå motivene for den litt uventende oppringningen. Langt fra imponert over Solbakkens start som Bundesliga-trenger, var Fritz godt i gang med å bygge en negativt vinklet sak om det han mente kom til å bli et spektakulært kort treneropphold i den populære klubben.

Fritz ramset opp feil på feil. I løpet av en fatal sommer hadde nordmannen frarøvet Podolski kapteinsbåndet, kludret til rytmen i kampoppladningen (slutt på den klassiske tyske hotellnatten foran hjemmekamper), introdusert en reindyrket soneorganisering som Fritz hadde null tro på. Ikke snakket han tysk heller. Tenk det, han snakket ikke verdensspråket tysk! Journalisten lot seg også irritere over at Köln-treneren visstnok (her må jeg ta tyskerens ord som god fisk) hadde sendt en slags pressemelding til media om hvordan etternavnet korrekt skulle uttales – altså Solbakken med en rund norsk ”o”, ikke ”Sållbakken” som i varianten bundesfolket sverget til.

Jeg hadde ingenting å tilføre samtalen bortsett fra å lytte, humre og nyte frustrasjonen til en tysk journalist som tydeligvis skulle gjøre sitt for å vippe en nyansatt utlending av trenerstolen.

Men av ren nysgjerrighet plukket jeg opp telefonen i formiddag. Denne gangen var det min tur til å skaffe meg stemningsrapport om statusen til norske bidrag i Bundesligaen. Og jo, platen hadde forandret lyd. Skamløst, uten en eneste ydmyk referanse til vår samtale tidligere i høst, bablet Fritz i vei om en overlegen fotballtrener. Solbakken – nå uttalt på norsk vis – var som sendt fra himmelen til Köln. Den tidligere FC København-treneren hadde forandret treningskulturen i klubben, profesjonaliteten blant spillerne var hevet med flere hakk.

Enda artigere; Solbakkens kontroversielle behandling av Podolski ble nå, ved hjelp av etterpåklokskapens magi, geniforklart. Den lokale favoritten hadde rett og slett storblomstret under nordmannens liberale lederskap. Til journalister omtalte Tyskland-angriperen Solbakken i genuint positive ordlag også når diktafonen var skrudd av.

Riktignok gjensto det en del arbeid med den defensive organiseringen, la Fritz til. Men laget var på rett kurs både hva gjaldt struktur og offensiv samhandling. Før jeg la ned telefonen fikk jeg også med meg at den tyske journalisten roset språkfremskrittene og allerede tentativt lanserte Solbakken for større jobber – og mente, om utviklingen fortsatte, at hedmarkingen fort kunne legge igjen en arv i tysk fotball med sin morderne lederstil.

Fotballen og media er nådeløse når det gjelder omdømmetrender – denne ukes geni er ofte en idiot neste uke. Men jeg tror Fritz er et godt termometer for klimaet i Köln-fotballen. Og mene hva man vil om en tysk tabloidjournalist: det er sterkt å registrere at Solbakken har snudd opinionen og nyter den viktige støtten fra media og supportere. Og hvis man kan konvertere tyske journalister fra hatere til disipler, sier dette absolutt alt om nordmannens selvtillit, kommunikasjonsevner og religiøs tro på eget prosjekt.

twitter tkkarlsen (norsk) / karlsentk (english)