Fra øst til øst?

Av det mest oppsiktsvekkende fra landskamprunden kan vi føre opp underdogens glefs av den øvre halvdel av kvalikgruppene. Svaret på hvor mange av de tidligere kommuniststatene i øst som kan ta med seg EM-drømmene lenger inn i høstmørket får vi neste uke. Men de foreløpelige resultatene til mist fire av vårt kontinents minst feirede fotballnasjoner gir farge til et landskap som gjerne forutsigbart gråmales av store folketallsrike, ressurssterke nasjoner.

En av de største bragdene er allerede et faktum; da Montenegros Andrea Delibasic på overtid stanget inn utligningen mot England i pøsregnet Podgorica i går kveld sendte han også den vesle fjellstaten ved Adriaterhavet til playoff. For fotballkjennere bør ikke resultatet være et stort sjokk. Montenegro med drøye 600.000 innbyggere kan skryte av fotballhistorie (enten skjult bak Jugoslavia-flagget eller i tospann med nabolandet, Serbia), et deliriumsbesatt hjemmepublikum (har selv opplevd Montenegro-hjemmekamp real time!) pluss profiler fra for og nåtid (fortiden representert av nåværende fotballpresident, ”Il Genio” Dejan Savicevic – nuet ved den heftige trioen Stevan Jovevic, Mirko Vucinic og Stefan Savic). At Podgorica var en armert festning, overrasket kun den uvitende – uansett hvem som trekker denne staten i utslagningsheatet, vil få full hyre ved å temme dette utvalget.

En annen tidligere Jugoslavia-stat, Bosnia og Herzegovina, er også klare for play-off. Det vil si minimum play-off. Skulle landet sikre seg mer enn et poeng fra bortekampen neste tirsdag mot tabelltopperen, Frankrike, vil balkanstaten passere direkte til sluttspillet neste sommer. Jeg tror mange med meg vil glede seg ellevilt om dette landet med den traumatiske fortiden kommer seg til et sluttspill. Gjennom offensiv, teknisk og smart fotball har Bosnia og Herzegovina lenge vippet på kanten av mesterskapskvalik – skal 2012 endelig bli året for disse herlige typene?

Armenia er utvilsomt det mest obskure innslaget blant det øverste selskapet i kvalikgruppene. Nesten like fattige på fotballtradisjoner som ressurser og stjernespillere – infrastruktur og investering rundt all ballsport i Kaukasus-staten har smuldret de siste ti årene, og normalt sett ligger landet bak naboene Georgia og Aserbajdsjan hva gjelder fotballkultur, økonomi og levestandard. Nå skal det nevnes at Armenia må slå Irland i Dublin for å henge med til play-off, men uavhengig av utfallet på tirsdag kan armenerne være stolte av resultatene (særlig 4-0 borte mot Slovakia klinget godt). Anført av keeperlegenden Roman Berezovsky (37) og stopperkjempen, Sargis Hovsepyan (39 om noen uker), har Armenia oppnådd resultater med en utypisk aggressiv, hurtig og direkte spillestil. Skulle landet mot formodning seire i Dublin, vil den profilribbede troppen – noen få Russland/Ukraina-baserte utgjør wow-faktoren i spillergruppen – boostes av Ajax-vingen Aras Ozbiliz. Den Nederland-fødte sikret seg nylig fedrenes statsborgerskap.

En annen tidligere Sovjetstat uten fotballtradisjon – ”halv-nordiske” Estland – kan nå play-off på sensasjonelt vis om Slovenia tar alle tre poengene hjemme mot Serbia (vanskelig, men ikke utenkelig). Nærmest spøkelsesaktig har Estland sneket seg opp på andreplassen i Gruppe C og paradoksalt nok; hadde landet kapret tre poeng borte mot Færøyene (tapte 2-0), ville esterne allerede vært klare for play-off. Likevel, for en skinasjon som har kjempet helt nede i kjellersiktet i de siste kvalikene (etter fin oppsving tidlig på 00-tallet) – og i hovedsak består av stallspillere fra B- eller C-ligaer, er selv gruppetreer et usedvanlig oppløftende avslutningsregnskap.

  • Anonym

    enkelte av de eldre estiske gutta mener selv de har fått tilbake litt av driven laget hadde i begynnelsen under pijpers. i tillegg prøver de hardt å skape en egen identitet både i spill og attityd. du nevner dem som halv-nordiske, noe som jo er riktig, både i mentalitet og levesett, dog ikke i selvtillit. esterne er meget usikre på sin egen identitet noe som gjenspeiles i deres politikk, mentalitet og faktisk i deres fotballstil. søken etter denne nasjonaleidentiteten  går som en rød tråd gjennom hele samfunnet.

  • Anonym

    når det gjelder montenegro og bosnia hercegovina så har disse lagene så mange gode spillere med gode internasjonale ferdigheter og rutine i store kamper slik at deres suksess er om ikke ventet så ihvertfall ikke noe bombe, som man kan kalle armenias prestasjon. helt blottet for trykk og interesse for fotball, har det landet prestert over evne i denne kvalikken. faktisk over evne med en stil, som karlsen påpeker er meget utypisk for dette landet. for de av oss som har sett klubbfotballen i armenia, så er dette meget utypisk. norge klarte det samme under drillo, og klarer det fortsatt. norge presterer faktisk meget bra i forhold til spillermateriel nå om dagen. ingen tvil om at det hadde vært en bragd om drillo hadde tryllet denne utgaven av det norske laget til sluttspill. nok om det..  heia fotballen balkan spiller forresten. vil ikke gå innpå politikk, ei heller historie, men f for et lag jugoslavia hadde på begynnelsen av 90-tallet, det som ikke fikk vært med i em sverige 92. det samme hadde vært idag. lenge leve tito 🙂 det har tatt litt tid før de sørligere balkan lagene har kommet seg opp i nivå,  organisatorisk både på banen og i forbundene. arkan-tiden er definitivt over. vi alle håper selvfølgelig at bosnia går til em, gjerne på bekostning av (bak)tunge frankrike. man så det i 02 vm, 08 em og 10 vm. zidane bar laget offensivt. game over. heia balkan!!

  • Fin blogg, TKK!

    Hvilke tanker gjør du deg om avsettelsen av Zlatko Kranjcar for en måneds tid siden? Fra en posisjon utenfra virker avgjørelsen i hvert fall litt merkelig..

  • Det aller mest «oppsiktsvekkende» er at Serbia /må/ slå Slovenia, hvis jeg har skjønt alt korrekt. 
    Estland ligger foran H2H mot Serbia etter uavgjort og seier. Og derfor vil ikke et uavgjort være godt nok for serberne en gang.

    At Estland består av en stor gruppe med stallspillere fra B- og C-ligaer, kan jeg til en viss grad være enig i. 
    Vil ikke si det består av amatørnisser, men heller spillere som har fotballen som profesjon og må jobbe for å tjene til livets opphold.
    Ser en del av spillerne i troppen har gjort overganger de senere år – og da gjerne til mer kjente klubbnavn.

    Morsomt for de, men det blir vel engangstilfelle. 🙂