Zlatan vs Eto’o

Zlatan Ibrahimovic og Samuel Eto’o veksler klubb og sommerens store byttehandel er et faktum. Når en Primera División-storscorer skifter beite med Serie As toppscorer, snakker vi ikke om hvilken som helst agurkdeal men at to av verdens beste angripere blir å finne i nye settinger denne høsten. I mellomtiden diskuterer hele fotball-Europa hvem som sitter igjen med det saftigste stykket av denne transferkaka.

La det være klart: Barcelona vant prestisjekampen. Det er lov å mene at du foretrekker Samuel Eto’o fremfor Zlatan Ibrahimovic, men man trenger kun å skumlese La Gazzetta dello Sport og Marca for å forstå hvor superbyttet feires med størst glede. Man kan heller ikke pakke inn at det ble felt langt flere tårer på Malpensa da Ibrahimovic satte kursen for Spania, enn da Eto’o vinket farvel til den katalanske hovedstaden. Kamerunerens avskjedskomité kunne nok lett finne veien til flyplassen i en Morris Mini.

De spanske mesterne må punge ut med 46 millioner euro som mellomlegg for å sikre seg gutten fra Malmö. I tillegg leies Alexander Hleb til Inter neste sesong (Barça dekker 70% av lønnsutgiftene) som en del av dealen. Selv om Zlatan under alle omstendigheter har en høyere markedsverdi enn kameruneren, påvirkes summen av det faktum at Eto’o kun hadde 11 måneder igjen av kontrakten i Spania. At Barcelona faktisk forsøkte å dumpe afrikaneren til spottpris i fjor sommer – de fleste husker vel det flaue Uzbekistan-stuntet – rettet heller ikke opp inntrykket om at Eto’o var en spiller man absolutt ikke kunne klare seg uten.

Inter-ledelsen forsøker selvfølgelig heltmodig å spinne handelen positivt. Eto’o er campione, om noen måneder er Zlatan glemt og hvem bedre til å hjelpe klubben til Massimo Morattis etterlengtede drøm, Champions League-trofeet, enn en spiss med to slike medaljer hjemme på peisen osv osv. Allikevel vet italienerne at man langt heller ville tviholdt på mannen som dunket inn 25 Serie A-scoringer forrige sesong. Og akkurat som Kakás Real Madrid-overgang, er byttehandelen nok en bekreftelse på at den italienske fotballen ikke lenger er så standhaftige i sin motvillighet når mynten klinger. For første gang på mange år, har selv Massimo Moratti og Silvio Berlusconi sett seg tvunget til å holde et lite øye med inn og ut-balansen på sesongbudsjettet.

Men for all del, mister man Ibrahimovic er Eto’o mer enn et plaster på såret. Sistnevnte er hurtigere og tilbyr mer gjennombruddsstyrke. Altså ideell for et Inter, som i følge José Mourinho, vil ligge dypere og føre bortekamper i mindre grad kommende sesong. Eto’o er mindre selvstendig enn svensken (Zlatan er ikke like avhengig av bakrom og stikkere som Eto, og med sin styrke, kreativitet og mottak klarer seg mer på egenhånd) – og må skape gode relasjoner med spillerne rundt seg, om det så blir Diego Milito eller Mario Balotelli. Man skal heller ikke utelukke at Mourinho vil bruke nyervervelsen i en slags venstrevingrolle (Balotelli mot høyre og Milito sentralt). Men man ser tydelig konturene av evner som passer utmerket i Mourinhos kontringsfotball.

Zlatan, på den annen side, passer likeså greit til sin nye arbeidsgiver. Ikke bare har man sikret seg et oppspillspunkt, etterlengtet hodestyrke og en levende ballvegg som delikat vil kunne servere ballen tilbake om det er Henry, Bojan, Messi, Xavi eller Dani Alves som svirrer rundt superteknikeren. For ikke å nevne at man får en mann som kan finne nettet med hvilken som helst kroppsdel på hvilken som helst måte. Noe mer bakgrunn om disse spillerne er egentlig overflødig.

Slik sett kan man se byttehandelen som «win-win». Barcelona sikrer seg ønskespilleren som er skapt for deres system, man har kontret og sender et signal til Real Madrid, man kan med rette føle seg styrket, man har levert brød til folket og pre-season er tilbake på en høy note. Dessuten er man endelig kvitt – til tross for 108 mål på 149 kamper, paradoksalt nok – et problembarn og en spiss man aldri egentlig ble helt komfortabel med.

Inter på sin side henter ut en pengesum man ikke kunne takke nei til samt en angriper av en kvalitet som er akkurat nok til at lo scudetto igjen finner veien til de flotte kontorlokalene i Via Durini (selv om Juventus kommer til å gi kamp til målstreken i år!) og bisart nok med ferdighetene som kan være avgjørende i Internazionales Champions League-ambisjoner.

Blir det fotball i høst?

De siste to ukene har jeg hovedsaklig tilbrakt i horisontal tilstand, utslått av noe som antageligvis var det berømte H1N1-viruset. For de som lurer har sengetimene resultert i en alarmerende hyppig Twitteraktivitet (@tkkarlsen), inkludert quiz (sleng deg på) og mer eller mindre interessante ytringer. På et jobbplanet har jeg måttet utsette tur til Ukraina (U19 EM) og trolig U16 Nordisk i Trøndelag neste uke (damn x2).

Om det virkelig var svinesyken som slo meg ut forblir uvisst, siden helsestatusen aldri (takk, og bank i bordet) nådde en alvorlighetsgrad som gjorde at jeg ønsket å belaste et allerede kapasitetssprengt britisk helsevesen. Men symptomer som hoste, slapphet og kroppstemperatur over normalen er malplassert på denne årstiden. Derfor kan det gjerne være virusfarsotten som stakk en tur innom mursteinskåken i Nord-London. I så fall slapp jeg relativt billig unna med en variant som får en vanlig vinterinfluensa til å minne om et besøk i en førsteverdenskrigsk skyttergrav.

En tanke slo meg imidlertid under min nesten-daglige joggetur i terrengløypa i den lokale parken. Hvordan kommer viruset til å påvirke fotballens travle høstprogramm og oppstartsukene vi alle venter på? Sant nok, formen til en 34-åring er ikke målestokk for en ung atlet, men Gud hjelpe hvordan dette sykeleiet – hva det nå enn var – hadde satt meg tilbake! Fire runder av to kilometer går i godt vær unna på cirka 38 minutter. Men etter seks kilometer og 35 minutter denne formiddagen pustet undertegnede som en husky i Sahara. I innrømmelsens navn har jeg hatt treningsopphold og sykdom tidligere, men aldri har på’n igjen-turen føltes like tung og lungene like ubrukelige som om de tilhørte en argentinsk fotballtrener.

Fortsetter H1N1-spredningen med samme hastighet som ekspertene frykter, må det utvilsomt spøke for åpningsrundene i Premier League og divisjonene nedover? I følge de siste rapportene spres svineriet til tusenvis av mennesker hver dag her i Storbritannia. Tatt i betraktning at dette er et konservativt, offisielt estimat og at cirka 30% av de smittede faktisk aldri merker at de er virusbærere (ergo sender det videre uten å trekke opp statistikken) og en vaksine i beste fall er flere uker unna er det ingen tvil om at svineinfluensaen kommer til å sette rakettfart i ukene som kommer.

Hittil er det i følge min kunnskap bare Manchester City-forsvareren, Micha Richards, for øyeblikket det eneste Premier League-offer for basillen som startet sin verdensomseilig i Mexico. Den lynraske men ustrukturerte forsvarspilleren klarte kunststykket å infisere seg med svineinfluensaen under et ferieopphold på Kypros. Men skal jeg tro sommerens reisebrev som VG Nett har sendt oss fra ferieøya i det østre Middelhav – og som sikkert har gjort foreldre rundt det ganske land enormt stolte – skulle man tro sjansene for å bli forpestet av langt mindre uskyldige sykdommer var større på Agia Napa.

Den godeste Richards blir helt sikkert ikke den siste Premier League-spilleren til å bli satt ut av viruset. I denne perioden er de fleste klubbene på treningsopphold og oppvisningsturer i utlandet. For et antall av mannskapene involverer dette multistopp flyturer og mellomladinger på flyplasser som i disse dager er (u)rene infeksjonsterminaler. Derfor er nok faren for at troppene returnerer hjem med langt mer enn påspedde merchandise-inntekter og gyllenbrun hudfarge overveldende stor.

Dessuten har ekspertene allerede spådd at viruset vil herje på sitt verste i månedsskiftet August/September, altså midt i den hektiske åpningsperioden med midtukekamper, Champions League-kvalik og Europa League. Og basert på min egen, milde erfaring av hva som kan være denne farsotten, er det åpenbart at selv et moderat utbrudd vil sette toppidrettsutøvere som er avhengige av å prikke toppformen tilbake flere uker.

Portsmouth har jo knapt matchtropp til å fylle den nyintroduserte Premier League-benken som har plass til to ekstra fjes. To eller tre sentrale influensasyke spillere vil ramme sørkystklubben hardt. Hva om en Wayne Rooney eller Fernando Torres må melde forfall på grunn av denne utidige basillen? Jeg orker nesten ikke tenke på hvordan Sir Alex eller Rafa vil presslegge for å få flyttet kamper.

Kan vi også oppleve en lignende effekt i Norge? For det er ingen grunn til at Tippeligaen skal bli spart for febersyke spillere i ukene som kommer. Dette er selvsagt kun spekulasjoner fra min side. Forhåpentligvis forsvinner H1N1 like fort som ondskapen oppsto sent på vårparten, men etter dagens status kan det virke som at svineinfluensa skal herje med oss i månedene som kommer før den slipper sitt seige grep.

I verste fall betyr dette fixture-kaos, utsatte kamper og spolert fotballtur. Uansett hvor mye du fortjener et velfortjent frikvarter fra kona.

10 regler for overgangsvett

1. August åpner spillermarkedet også for norske klubber. Finanskrisen ser ikke ut til å ha lagt en total overgangsdemper, flere klubber har allerede signalisert at de skal åpne klubbkontoen for nye tilvekster. Tippeliga-klubbene klarer seg sikkert utmerket uten mine tips, men allikevel lanserer jeg noen enkle, risikobegrensende tommelfingerregler som i hvert fall fungerer for utallige utenlandske klubber med tilsvarende budsjetter.

Regel 1: Stol ikke utelukkende på tips eller anbefalinger men se spilleren med egne øyne. I en tid hvor flyturer ikke lenger er luksus er kun latskap, inkompetanse og dårlig planlegging unnskyldningen for å handle spillere fra DVD (eller youtube). Informasjon og bakgrunnskunnskap er viktigere enn alt annet.

Regel 2: Blir man forespeilet en deal som virker for god til å være sann, er den akkurat det: For god til å være sann. Ikke la deg friste av oversminkede CV-er med anerkjente klubbnavn. Selv de store klubbene gjør feil og er man ikke god nok for en proffklubb i Europa, har man sannsynligvis lite å tilføre selv i Skandinavia.

Regel 3: Hold deg unna spillere med vandrerrykte og globetrotter-CV: Det er alltid en grunn til at en fotballspiller drifter fra klubb til klubb. Sjansen for at vagabonden viser seg å bli en nyttig, integreringsdyktig teamplayer er minimal. Dessuten er videresalg utelukket.

Regel 4: Ettertraktede spillere kommer ikke på prøvespill. Punktum. Kanskje man kan treffe en eksotisk fugl i blinde, men er dette en fremgangsmåte store millionomsettende bedrifter verdig?

Regel 5: Et velfungerende scouting-system reduserer feilprosenten på spillerkjøp. Avhengig av klubb og budsjettstørrelsen, kan gevinsten kan utgjøre titalls millioner kroner på årsbasis. Klubber som kun reagerer på agenttilbud, er på ville veier. Scouting er å lete, studere, finne og til slutt velge spillere selv. Research er ikke en telefon til en gammel venn eller kontakt, men systematisk innhenting av objektiv informasjon.

Regel 6: Agenter kan være nyttige støttespillere i den tekniske delen av overgangen, men kan ikke erstatte egen speidervirksomhet. En agent er en mellommann, ikke en speider. Spillerkjøp handler om å hente den riktige spilleren, men ikke nødvendigvis fra riktig agent. Som en av mine tidligere sjefer en gang sa «jeg gir blaffen i om så det er djevelen som representerer gutten. Det er spilleren vi ønsker oss, ikke agenten».

Regel 7: Vinneren er den med alternativer! Aldri la deg presse inn i en deal. Om selger, agent eller mellommenn blir for masete, flytt fokuset til neste mann på listen (see you later). Det er ikke umoralsk å forhandle (preliminært) flere overganger parallelt og til slutt gå for det beste alternativet. Slik ender man sjelden opp i andres grep eller med det lange fjeset rundt pokerbordet.

Regel 8: Utarbeid en strategi for hver case. Analyser spilleren – hva er din prisvurdering? Hvor høyt taksterer du hans kvaliteter? Agenten – hvordan kommer han til å spille kortene? Hvilke argumenter fra overbevisningens ABC vil han benytte? Forhandlingsteknikk er en kunst i fotball-businessen!

Regel 9: Anse hver overgang som en investering. Om du ikke tilhører den eksklusive prosenten av fotballens øverste hierarki, er bedriften din avhengig av videresalg for egen utvikling og klubb-bygging. Kjøp ungt og ta høyde for at spilleren skal kunne selges for en feit profitt innen to år. Kjøp billig – selg dyrt. Reinvester i nye diamanter. Klubblegender kan man utvikle fra egne rekker.

Regel 10: Om du ikke er 100.1% sikker eller overbevist, styr unna! Det er supporternes og investorenes penger som står på spill – disponer midlene som om de skulle komme fra din egen lommebok. Selv en leieavtale koster penger. Det er ingen ting som heter gratis lunsj, heller ikke i fotball.

twitter: @tkkarlsen