Alle innlegg av Thomas Aune

Thomas Aune jobber i TV2s Premier League-redaksjon, og er programleder i FC Football, sammen med Aleksander Schau. I tillegg reiser han innimellom rundt i England for å besøke Englands eldste og mest fortapte klubber, presser seg på i hjemmene til Norges mest ivrige fotballfans eller prøver å finne ut klengenavnet til Bedlington Terriers nye eier. Han har 0 landskamper for Norge, men har spyttet på Martin Andresen ved et tilfelle (det var et uhell). Twitter: @tv2thomasaune

Unødvendig informasjon, del 23 (av 100)

Den nederlandske bedreviteren

Johan Cruyff er en av de aller største innen fotballens historie, mange mener at han er Europas aller beste fotballspiller noensinne. 

Veldig gode fotballspillere, som mestrer det meste på banen, tror ofte at de mestrer det meste utenfor banen. Cruyff var, og er, slik. Men det som visstnok gjør Cruyff enda mer irriterende enn andre, er at han ofte har rett.

Da Cruyff møtte golfspilleren Ian Woosnam fortalte han ham hvordan han kunne forbedre swingen. Da han skulle hjerteopereres, debatterte han med legen sin om hvordan det burde gjøres. Da han spilte for Washington Diplomats, og de var på treningsleir i Florida, kjørte de seg vill. Cruyff gikk fram til bussjåføren, og dikterte hvor sjåføren skulle kjøre. Nederlenderen hadde aldri vært der før, men ledet bussen raskt tilbake på rett kjøl. Første gang han var i Chicago, satte han seg i forsetet i taxien sin, og forklarte drosjesjåføren hvor han skulle kjøre. Cruyffs tidligere  lagkamerat Willem van Hanegem hadde slitt lenge med en brusmaskin, som ikke ville ta i mot pengene han kastet på. Cruyff ba han om å bruke et kort og tørt kast. Det funket. I hjembyen Amsterdam fulgte han heller ikke trafikklysene, fordi han mente selv at de stod på feil plass. 

Men en ting har han i hvert fall tatt feil på: han investerte millioner av pund i en grisefarm, og mistet alt. Da måtte han begynne å spille fotball igjen, til tross for at han hadde hatt en avskjedskamp med Ajax. Men ellers virker han som en smart, flink og litt irriterende fyr.

 

Iflg. The Football Men av Simon Kuper, en bok jeg kan anbefale.

Unødvendig informasjon, del 22 (av 100)

Forkjemper for sikker sex

Mickey Thomas spilte tidligere for Wales og Manchester United. Men han er også kjent for et par hendelser utenfor banen. Som da han bestemte seg for å trykke opp penger å selge de til spillerne på juniorlaget.

Men han var også veldig glad i damer, og en gang hadde han det riktig så hyggelig inne i en Volkswagen som var parkert ved en liten vei ved den lille kystbyen Prestatyn i Nord-Wales. Inni  bilen var Mickey og dama til Mickeys tidligere svoger, og de holdt på med det unge folk visstnok ofte gjør i parkerte biler. Plutselig åpnet dørene seg, og få øyeblikk senere stakk Mickeys eks-svoger en skrutrekker ned i Mickeys nakne rompeballe.

Dessverre ga han seg ikke helt der, for han og kompisen han hadde med, stakk skrutrekkeren fjorten ganger til ned i rompa hans, og fortsatte å banke opp Mickey til han lå der blodig og forlatt i sin Volkswagen på en øde vei. Tilslutt var det noen som fant Mickey, og fikk han til et sykehus, hvor de kjapt fant ut at det ikke var snakk om at han kunne spille morgendagens kamp for Wrexham mot Rochdale. Mickey ble etterhvert frisk, og svogeren fikk tre år i fengsel for overfallet. Til tross for skadene ga Mickey inntrykk av å ta det hele med godt humør.

– Det har forandret holdningene mine til sikker sex. Hvis dama nå spør om jeg har tatt mine forhåndsregler, svarer jeg:  Ja, jeg har låst dørene og gjemt verktøykassa.

 

Unødvendig informasjon, del 21 (av 100)

Den mektige tavla

Blackburns indiske eiere har fått en del tyn fra fansen i løpet av sesongen, men det har stort sett stoppet der. Men hvis fansen ønsker å få gjennom poenget sitt ordentlig, bør de skaffe kontroll over måltavla.

I slutten av januar spilte Kettering Town mot Gateshead i Blue Square Premier. Kettering-fansen hadde vært misfornøyd med styreformann Imraan Ladak en stund, og plutselig kom det også et kjent slagord opp på lystavla:

“We want Ladak out” prydet tavla, og under der rullet teksten “Ladak Out”. Dette stod en stund, før teksten “I’m getting sacked in the morning” tok over.

Historien sier ikke noe om lystavleoperatøren fikk sparken, eller om beskjeden gikk ledelsen hus forbi. Men styreformann Imraan Ladak ga fra seg tøylene bare et par uker seinere, og det sier seg vel selv hva som er hovedårsaken.

Mail fra Neville Southall

For noen uker siden oppdaget vi  nettsiden asknevillesouthall.com. Der kan du spørre den tidligere Wales- og Everton-keeperen Neville Southall om akkurat det du vil. Vil du ha svar per mail, koster det 50 pund, eller så kan du snakke med den den tidligere toppkeeperen i en time for 100 pund.

 

I følge The Mirror har Neville sagt at det foreløpig bare er et problem med hele forretningsideen: at ingen ringer. Men vi inviterte i hvert fall seerne av FC Football til å sende inn spørsmål, så skulle vi spandere 50 pund på en mail.

 

Blant mailene vi fikk, plukket vi ut en fra Torje D. Johansen, som lurte på om vi kunne få Nevile til å bekrefte at denne historien var sann:

 

Følgende scenario. Everton har vært på treningsleir foran sesongstart 1994/95-sesongen, spillerne transporteres med buss, aner ikke hvor langt eller hvor lenge, men i alle fall lenge nok til at det spilles musikk på anlegget, type kassett. Som spilles så lenge at det irriterer Southall grenseløst. Mike Walker sitter fremst i bussen (hadde vært artig å vite om det var hans musikk som ble spilt), og en splitter naken Neville Southall, med all fysikken han har, kommer gående fra bakerste benk, river ut kassetten og kaster den, uten at det reageres på noen måte fra noen, hverken Walker, trenerteam eller medspillere. Bare stillhet. Og respekt.

 

Så vi gikk inn på nettstedet hans, betalte 50 pund, skrev at vi lurte på om historien stemte. Eller, hvis det ikke stemte, om han hadde en annen historie han kunne dele. Etter nesten to uker fikk vi en mail fra Neville:

 

 

Hi Thomas,

 

My appologies for the delay in getting back to you.

 

Sorry to say this story is not true, however it may have been mistaken for the time I walked out in only my underpants, socks and boots to train during pre season in Sweden. There were two reasons for this:

1: The kit man had been out the night before and was struggling to find any of my kit due to a ridiculous hangover!

2: Mike Walker thought it would be a good idea to top his tan up by training at 12 noon in the blistering heat so thought I may as well join him to give him a hint at how stupid it was to train at that time of day.

 

Due to you having to wait so long for my reply here is one more.

 

This again could have been mistaken for your version.

 

During pre season under Colin Harvey we were playing a game first team v youth team I had nothing to do for the first half an hour and was bored stiff and as it was a boiling hot day I decided to strip down to my underpants again and lie along the cross bar to sunbathe, after 15 minutes Colin turned around, looked at me shook his head and carried on coaching the session!

 

Hope this fills in the blanks.

 

Best Wishes

 

Neville

 

 

 

Så sånn er det. Det var ikke sant, men Neville har vært halvnaken mange andre ganger. Det er kanskje ikke verdt 50 pund, men vi tror i hvert fall på at det er Neville Southall som har skrevet mailen.

Unødvendig informasjon, del 20 (av 100)

Kongen som spilte, og var, en fotball

James 4. ble konge av Skottland i 1488, som 15-åring, og var det fram til hans død som 40-åring.

Han var involvert i drapet av sin far, snakket minst åtte språk og spilte fotball. Han betalte i hvert fall to shillinger for en sekk med “Fut ballis” så tidlig som 11. april 1497, over 350 år forløperne til dagens fotballregler ble lagd.

Han skal ha spilt fotball inne på slottet sitt, men oppfordret selv folk til å drive med bueskyting, fremfor de langt mindre praktiske idrettene golf og fotball. Men fotball tok sin hevn etter hans død. Hans lik ble nemlig oppdaget av noen arbeidere flere år etter hans død, og de kappet av hans hode, og skal ha brukt hodet til å spille litt fotball med.

 

I 2002 prøvde de å grave etter hodet hans i London, men det dukket dessverre ikke opp.

 

 

 

 

 

 

 

 

Unødvendig informasjon, del 17 (av 100)

Det var mye å glede seg over for Chester-fans i fjor. Først røyk den tidligere eieren Stephen Vaughan i fengsel for å ha banket opp en politimann, så rykket de opp til Evo-stik League Premier Division (nivå sju i England). Grunnene til misnøyen med Stephen Vaughan, var mange. Han lekte med planer om å flytte klubben til en annen by, og sørget for at klubben hadde et minutts stillhet til ære for den døde gangsteren Colin Smith. Til slutt droppet han å spytte inn mer penger, og klubben gikk konkurs.

Før Stephen Vaughan, eide amerikaneren Terry Smith klubben. Manageren Kevin Ratcliffe sa opp etter fire kamper, fordi Smith blandet seg for mye inn i laguttaket. Da tenkte amerikaneren at han like gjerne kunne ta over selv, han hadde tross alt vært trener i amerikansk fotball tidligere, Han ladet opp til kamper med å ta spillerne til fast food-restauranter, og ba for dem i garderoben. Av en eller annen grunn var det ikke nok. Etter fire måneder med forferdelige resultater, ga han fra seg hovedansvaret, men de rykket likevel ned. Etter hvert var fansen såpass misfornøyd at de brannbombet huset hans. Da solgte han like godt til Stephen Vaughan.

Og Stephen Vaughan kjørte klubben i dass i april 2010. Men de startet opp en ny klubb, som var eid av fansen, og spikret sitt andre opprykk forrige helg. Neste år blir det Conference North for Chester FC, og det er dem vel unt.

 

Unødvendig informasjon, del 16 (av 100)

Vingen som lagde egne penger

– Nå om dagen tjener Roy Keane 50 000 pund i uka. Men det gjorde jo jeg også, helt til politiet fant trykkemaskinen min.

Mickey Thomas spilte for Manchester United. Men fotballspillere tjente ikke så bra på hans tid, så da han var i slutten av 30-åra og spilte i Wrexham, var økonomien litt stram. Så han spedde på inntektene med å trykke sine egne. Han klarte å selge 840 pund til juniorene i Wrexham, som han da spilte for. Han tok fem pund for en ti pund-seddel, og det ble litt ekstra penger både til juniorene og til Mickey. Helt til politiet oppdaget det, og han ble sendt til fengsel. Der havnet han på celle sammen med fem drapsmenn, blant annet en som hadde drept to mennesker før han kuttet av dem hodet. Men å være en tidligere fotballspiller som har trykket falske penger, er ikke det verste en kan være i fengsel. En Liverpool-fan fikk han til å signere dopapiret sitt, og en dag prikket en stor fyr han på ryggen.

– Er det du som er fotballspilleren?

– Ja, svarte Mickey Thomas.

– Hvis noen rører deg, så dreper jeg dem.

Så Mickey kom seg greit gjennom fengselstida.

 

Unødvendig informasjon, del 15 (av 100)

Ordentlig maskot

På enhver fotballkamp med respekt for seg selv, går spillerne ut på banen, mens de leies av et barn. I Premier League i dag er det gjerne en sak som er tilgjengelig for barn som er fans av klubben, og det er ofte lang ventetid på å kunne bli maskot. Men det er likevel ikke noe mot ventetiden på 50-tallet.

Da var det vanlig at klubben valgte et barn, som var maskot for klubben hver eneste kamp, helt til barnet la opp. For eksempel ble David Hartley maskot for Bolton i 1954. Moren hans stiftet supporterklubben til Bolton, og derfor ble den 3-årige David plukket ut. Han ledet Bolton ut til hver eneste kamp hjemme og borte, fram til han la opp som tiåring. Da kunne en ny gutt ta over. Mens David Hartley kunne se tilbake på en sju år lang “karriere” som maskot, med FA Cup-seieren i 1958 som høydepunktet.

 Iflg. Bolton News