Newcastles nummer 9

Newcastle har fått en ny nummer 9. Papiss Cissé er den nye mannen som skal ikle seg trøya, som har en ikonisk status i den nordøstlige delen av England. Alan Shearer, Les Ferdinand, Andy Cole, Malcom MacDonald og Andy Caroll har alle bidratt til å heve statusen på trøya. Men mannen som var den originale 9’er i Newcastle er Hughie Gallacher, en mann som scoret mange mål, likte damer, flotte dresser og øl, og som endte sine dager foran toget til Edinburgh.

 

Han var 165 centimeter høy, hadde størrelse 39 i sko og røyket 40 Woodbine-sigaretter om dagen. Det høres ikke ut som en toppspiss, men Hughie Gallacher er kanskje den beste Newcastle har hatt. Han begynte å jobbe i gruvene da han var 15, og fikk kjapt muskler han kunne trøkke til i duellene med. I pausen på kamper hendte det at Gallacher satt med en sigarett i munnviken, store kjøttsår på beina og blodige sokker, og gledet seg til å ta igjen på forsvarerne i 2. omgang. Når han ikke delte ut juling, likte han godt å ty til tjuvtriks. Et av favorittriksene hans var å stå oppå beina til motstanderkeeperen når det var corner, så keeperen ikke skulle klare å komme ut i feltet. Han likte også å imitere motstanderne, for så å score når de slapp gjennom ballen til det de trodde var lagkompisen, men bare var en målfarlig skotte.

 

Da han kom til Newcastle hadde han allerede scoret mange mål for Airdrie og Queen of the South. I Airdie truet fansen med å brenne opp tribunen hvis de solgte den unge spissen, men Newcastle la hele 6 500 pund på bordet, så Airdrie kunne ikke si nei. Overgangssummen ga Newcastle-fansen høye forventninger, men de ble oppfylt, og han ble elsket av geordiene. Han scoret mange mål, og ble kaptein etter ett år i klubben, samtidig som han var mye å se ute på byen. Iført en av sine dyre dobbeltspente dresser, frakk, bowlerhatt og hvite gamasjer, føk han fra puber til nattklubber i Newcastle, og nøt drikke og kvinner. Han tjente brukbart med penger, men brukte opp alt i barer, på veddeløpsbanen og hos skreddere.

Han var riktignok ikke alltid like lett å ha med å gjøre for dommerne. Under en kamp mot Huddersfield i 1927, skulle dommer Bert Fogg gi han gult kort. Fogg spurte han om navnet, og Gallacher spurte kvikt i retur: «hva heter du?». Da dommeren svarte «Fogg» (tåke på engelsk) svarte Gallacher: «ja, og du har vært i en i hele ettermiddag». Etter matchen angret han litt på denne kommentaren, så han gikk inn i dommergarderoben for å be om unnskyldning. Men da han åpnet døren og så Fogg stå ved siden av badekaret, klarte han ikke dy seg, og satt foten mot dommerens rompe så han føyk oppi vannet. Som belønning ble han utestengt i to måneder.

En gang Newcastle spilte i Belfast, fikk han dødstrusler i pausen, av en som ville at han ikke skulle score fullt så mye. Det tok han ikke hensyn til og fortsatte som han pleide, til tross for at han ble skutt på i gatene etter den kampen.

 

Newcastle er en stor klubb med veldig engasjerte fans, men de har ikke så mange pokaler i premieskapet som størrelsen skulle tilsi. Bortsett fra tre seriegull mellom 1905 og 1909 har de vunnet serien kun én gang, og den viktigste spilleren på laget, var den lave skotten. På 41 kamper scoret Gallacher 39 mål i sesongen 1926/7, og på byen var han mer populær enn noen gang.

Han giftet seg som 17-åring i Skottland, men det ekteskapet døde etter noen få år. Men kona han nektet å skille seg, så da han møtte Hannah Anderson etter kort tid, den 17-årige datteren til en pubeier, var han formelt sett gift. Men han falt for den unge jenta, og til tross for stor motstand og trusler fra Anderson-familien, holdt de sammen. Etter hvert fikk han også en skilsmisse med sin første kone, giftet med Hannah og fikk tre sønner med henne.

 

Etter ligaseiren, klarte Newcastle å havne i et økonomisk uføre, og Gallacher ble solgt videre til Chelsea, mot sin vilje. Men hans 143 mål på 174 kamper ble ikke glemt på Tyneside. Publikumsrekorden på St. James’ Park er fra kampen Newcastle-Chelsea i 1930. Da var nemlig Hughie tilbake, og 68 386 mennesker hadde presset seg innenfor stadionveggene for å se sitt idol.

 

8 år seinere var han tilbake i distriktet for godt. Gateshead spilte i fjerde divisjon, men brukte 800 pund på å kjøpe den da 32 år gamle skotske landslagsspilleren. Han var tilbake i distriktet han elsket, og folk elsket han tilbake. Plutselig kom det 20 000 mennesker og så  lille Gateshead hver uke, og han ga dem 18 mål på 31 kamper tilbake. Så det var en lykkelig mann som la sine små fotballstøvler på hylla. Han hadde hatt en lang og suksessrik karriere, scoret 406 mål 554 kamper i sin karriere, i tillegg til 23 mål på 20 kamper for Skottland.

 

Men lykken skulle få en brå slutt på 50-tallet. Kona Hannah døde etter kort tids sykdom, og Hughie ble igjen med eneansvaret for ungene. Han tok strøjobber innimellom for å spe på inntektene, og klarte tilsynelatende å holde en god stemning i husstanden. Men så skjedde det en ting som har gitt Gallachers ettermæle en litt bitter bismak. Han ble nemlig anklaget for barnemishandling og ryktene om at Gallacher-hjemmet var et voldelig og alkoholfylt sted dukket opp i avisene.

 

I følge historikeren Paul Joannou kan sønnen Hughie jr. avkrefte alle disse ryktene. Han hevder de var lykkelige, men at broren hans Matti hadde vært bråkete en dag, og nektet å høre på det faren sa. Til slutt skal Hughie ha blitt så forbannet at han tok et plastaskebeger og sendte det gjennom rommet, så det traff Matti i panna. Sønnen stakk løpende ut av huset, og dagen etter var politiet og sosialarbeiderne på døra.

 

Uansett hva den virkelige historien var, klarte ikke Hughie Gallacher å leve med ryktet han hadde fått. Han risikerte nå å miste ungene sine, og dagen før rettsaken mot han skulle opp, gikk han til togskinnene utenfor Gateshead, og gråt og bannet mens han ventet på at toget mellom York og Edinburgh skulle komme. Da det dukket opp, så han to karer som stod ved toglinja og fulgte han. Han så på dem, sa ordet ”Sorry”, og gikk mot toget da det kom. Kroppen hans, minus hode, ble funnet 100 meter unna, på et sted som nå går under navnet Dead Man’s Crossing.

 

Hughie Gallacher ble 54 år gammel.

Mister banen pga Kong Olavs død

I går var det 21 år siden Kong Olav døde, og det gjør at Cromer Town egentlig skal miste banen sin. 

Den lille klubben på Norfolks kyst fikk nemlig banen sin i gave for nesten 90 år siden, men det lå en liten klasul der. De fikk disponere banen så lenge alle dalevende arvinger av Kong Edward VII levde. Det var den unge gutten som nettopp var født i Norfolk, som senere skulle bli kalt Kong Olav V.

Så nå må egentlig Cromer Town forlate banen sin, men byens ordfører har et håp om at Kong Olav likevel ikke skal være den tellende arvingen, og at de har 20 år til på banen sin. Det var nemlig et lite foster i en mage på den tiden, som kan trumfe Kong Olav.

Så da vi besøkte Cromer, var de likevel ganske optimistiske.

1286