Fem grunner til å like Swansea City

De siste ukene har jeg klart å bla opp fem grunner til å like Norwich og Queen’s Park Rangers, og nå er tiden kommet til det siste nyopprykkede laget, Swansea City.

Hvis de har planer om å være like underholdende som de var da de slo Reading 4-2 play off-finalen, så kan det bli mye moro i Wales i året som kommer. I tillegg så har vi disse grunnene til å like herrene i hvitt:

De er fra Wales og flinke til å rykke rett opp og ned

Premier League har aldri hatt med et lag som ikke er fra England før. Endelig har Premier League-klubber nettsider på walisisk igjen. Men klubben med det walisiske navnet Clwb Pêl-droed Dinas Abertawe har vært oppe i toppdivisjonen før.

1. mars 1978 tok den 28 år gamle John Toshack over for Harry Griffiths, som følte at han hadde gjort sitt som manager for Swansea. Halvannen måned senere døde Griffiths av hjerteinfarkt, men laget hans rykket i hvert fall opp fra 4. til 3. divisjon noen uker etter det igjen. De ga seg ikke med det, og fosset oppover i systemet. I august 1981 vant de 5-1 over Leeds United i seriestarten, og toppet med det den øverste divisjonen, tre og et halvt år etter at de spilte i 4. divisjon. De endte sesongen på 6. plass, men sesongen etter merket de at de hadde en tynn stall. De rykket ned i 2. divisjon, og så rett ned i 3. divisjon igjen, før de gjorde runddansen komplett med et nedrykk til 4. divisjon igjen i 1986.

Synd for Toshack, for selv om han i 1976 ga ut diktboka «Gosh it’s Tosh», kunne han ikke satse på å livnære seg av poesi. Det til tross for at han fikk Barcelona og sauna til å rime på hverandre i diktet «Return from Spain»:

«We’re coming in to land at Speke,
My legs are feeling very weak.
We’ve just returned from Barcelona,
And now I’m going for a sauna.»

De har en ex-keeper som er druide

I tre perioder spilte Dai Davies for Swansea. Det var hans første profesjonelle klubb i 1969, og den siste av i alt 86 kamper i klubbens mål, spilte han i 1983.

Nå er han blitt en druide. I gamle keltiske religioner var det de som var det nærmeste man kom en prest. På wikipedia defineres det nye vervet til den walisiske keeperen slik:

Begrepet druide tolkes ulikt; noen assosierer det med verdige skjeggete menn kledd i hvite laken som samles ved kulturelle minnesmerker ved høytider. Andre holder druider for å være grusomme keltiske fanatikere som ofrer mennesker. En tredje tolkning legger tyngdepunktet på bruk av magi, kvister av misteltein og trollformler.

De har Premier Leagues mest aggressive maskot

Cyril The Swan er kanskje Storbritannias mest kjente maskot etter at han har havnet i bråk med Millwalls Zampa the Lion, tatt tak i en dommer, dyttet en direktør i Norwich, kastet en pai mot West Ham-fans, og invadert banen alene etter en cupkamp. Swansea-fansen støttet han med en «Cyril is Innocent»-kampanje, men han ble likevel utestengt og fikk 1000 pund i bot.

Hvert år pleier klubbenes maskoter å møtes i Mascot Grand National, for å løpe mot hverandre. I 2001 ble den langhalsede svanen etterforsket av politiet etter at en dame anmeldte han for å ha dyttet henne, så hun forstuet håndleddet sitt.

De har vært med på å gi fotballverdenen en aggresiv og vrien italiener

De som har lest boka eller sett filmen Once in a lifetime om New York Cosmos, kan ikke unngå å legge merke til Giorgio Chinaglia. Blant stjerner som Pelé, Beckenbauer og Cruyff, var det Chinaglia som hadde det klart største egoet. Han prøvde å styre klubben selv, nærmest jaget trenere ut av klubben og endte opp med å bli seriens mestscorende spiller gjennom tidene, med 242 mål på 254 kamper. Selv om han var såpass lite populær at tilskuerne buet da de så han, spilte det ikke noe rolle for han selv. Han ropte nemlig selv sitt eget navn mens han løp ut på banen, og det overdøvet buingen i hans ører.

Men han kunne ha blitt en Swansea-legende. Familien hans var fattig, så de flyttet til Wales da Giorgio var liten. Han har sagt at han løp bort til naboene og tok restene i melkeflaskene for å bli mett. Han kom til Swansea Town (som klubben het fram til Swansea fikk «city»-status i 1969) da han var 15, men innen han var 19 hadde Swansea blitt lei av drikkingen, gamblingen og alle damene i Chinaglias liv. Hadde de fått orden på den unge gutten kunne de fått en klubblegende. Istedet gikk han til Italia, og ble i 2000 kåret til Lazios beste spiller gjennom tidene. Han var riktignok ettersøkt en periode, da han i 2006 var anklaget for å ha bedrevet utpressing for å få kjøpt opp Lazio. Men nå er han tilbake i sin trygge havn, og er internasjonal ambassadør for New York Cosmos.

De har en spiller med et navn som rimer

Wigans manager Roberto Martínez var tidligere manager i Swansea, men gikk da han fikk tilbud fra sin gamle klubb Wigan i 2009. Han går nå under navnet «El Judas» i Swansea, men fansen burde i hvert fall takke han for at han brakt tre spanjoler til klubben som var på å ta de opp til Premier League. «The Amigos» består av Andrea Orlandi, Albert Serrán og ikke minst mannen med navnet som rimer, Àngel Rangel.

Fem grunner til å like Queen’s Park Rangers

Etter å ha funnet fem grunner til å like Norwich City forrige uke, er turen kommet til Championship-mesterne Queen’s Park Rangers.

Etter hvert som lista ble lenger, virket det mer og mer som en liste over grunner til å mislike klubben. Men hvis du ikke har noe imot folk som oppfører seg som tullinger litt for ofte, kan det være en klubb for din smak.

1. De har et bra navn

Et par kilometer unna dagens hjemmebane Loftus Road, ligger parken Queen’s Park. I 1882 slo St. Jude’s og Christchurch Rangers seg sammen. Siden de fleste spillerne kom fra området rundt parken, endte de opp med et av de bedre klubbnavnene i engelsk fotball.

2. Klubblegendene deres fra 60- og 70-tallet er en underholdende gjeng

De hadde ikke George Best, men de hadde et par karer som lignet, god teknikk, langt hår og glad i festing og kvinner. Rodney Mars var stjerna fra 1966-72. Han var en kjapp tur innom landslaget, men har selv hevdet at denne samtalen mellom han og landslagssjef Alf Ramsey, forsuret stemningen mellom de to:

Ramsey: ‘I’ll be watching you for the first 45 minutes and if you don’t work harder I’ll pull you off at half time”.

Marsh: “Crikey, Alf, at Manchester City all we get is an orange and a cup of tea.”.

Han gikk senere til USA og Tampa Bay Rowdies, hvor han slettes ikke var fornøyd med å bli kalt ”den hvite Pelé”.

I’m not the white Pele…Pele is the black Rodney Marsh.

Da Marsh gikk til Manchester City, tok Stan Bowles over drakta med nummer 10 på ryggen. En til tider fantastisk fotballspiller, men også kjent for å røyke, være glad i damer og for en kamp mot Sunderland i 1973. Sunderland var ferske cupmestere, og viste fram pokalen sin på tribunen, og Stan Bowles veddet med en lagkompis på at han ville treffe den. Så han driblet en del folk, og klinte til alt han hadde i retning pokalen. Han traff så klart. Så scoret han to mål, fikk en Sunderland-spiller utvist ved å filme en skade og ble byen mest forhatte mann.

3. Det er en sunn interesse for duer blant klubblegendene

Gerry Francis, kaptein og midtbanespiller på 70-tallet, og manager i to perioder på 90-tallet, er veldig dueinteressert. Akkurat som faren, George Francis. Han har et veldig dyrt, og visstnok imponerende, dueloft i hjemmet sitt i Surrey. Han var konsulent på dueanimasjonsfilmen Valiant, og da han trakk seg fra klubben for andre gang, forklarte han det slik:

– Det er på tide at noen andre tar over. De trenger tid på å snu ting, og jeg trenger å tilbringe tid med familien. Og så klart med duene mine.

4. De har hatt en av tidenes styggeste fotballspillere

Venstrebacken Mark Dennis fikk 12 røde kort i løpet av sin karriere, de to siste fikk han i QPR i 1987/8-sesongen. Det ene for å ha gitt Osvaldo Ardiles en albue i ansiktet (suspendert 53 dager), det andre for å ha spyttet på en motspiller i en reservekamp. I tillegg var han ute en periode den sesongen etter å ha blitt knivstukket da han var ute på byen.

Det var heller ikke den eneste gangen han ble knivstukket. Han var nabo med Alan Curbishley da han bodde i London, og Curbishley tok han med ut på byen en kveld. Kona til Dennis synes han kom hjem altfor seint, ventet bak døren, og hoppet fram og stakk en kniv i skulderen hans. For å slippe unna kona, løp Dennis over til Curbishley som var mest opptatt av å ikke få blod på tapetet, før også Curbishley måtte hjelpe til med å stå imot angrepene fra knivdesperadoen.

Da han ble bedt om å fortelle en av de morsomste historiene fra karrieren, kom han også opp med noe uvanlig anekdote. Han fortalte om da han og en lagkompis dro på et bordell og hadde sex med en kvinne fra hver sin side, da lagkameraten dro fram en agurk og begynte å slå dama i hodet med den.

Jeg kunne ikke fortsette, jeg lo så mye, fortalte han.

5. De har en gjeng med eksentrikere som eiere

Mannen som eier majoriteten av aksjene i klubben er Bernie Ecclestone, den store Formel 1-sjefen. Han har markert seg ved å slenge dritt om damer og jøder, mens han samtidig roste Hitlers evne til å få ting gjort. Medeier Flavio Briatore, ble kastet ut av Formel 1 etter at han skal ha skal ha bedt føreren Nelson Piquet jr. kræsje med vilje, så lagkameraten Fernando Alonso kunne vinne et løp.

Briatore vinner kampen om å ha den yngste kona av de. Hans kone er nemlig 30 år yngre enn han, mens Ecclestones eks-kone var 28 år yngre. Til gjengjeld er hun 29 centimeter høyere enn han.

Den rikeste av eierne er likevel den indiske stålmagnaten Lakshmi Mittal, verdens sjette rikeste mann. Men svigersønnen hans trakk seg nylig fra styret etter at han var misfornøyd med at QPR satte opp billettprisene med 40 prosent før neste sesong. Så kanskje må Ecclestone og Briatore styre klubben uten Mittals penger neste år.