Solskjærs gamle fax flytter til Kristiansund

Man lærer mye av 26 timer i Liverpool. Spesielt hvis man tar drosje og kjøper mange aviser.

Tidligere denne uka tok jeg og TV2-Sportens mann i England, Ole Magnus Storberget, en drosje til Liverpools treningsfelt Melwood, som ligger et stykke utafor sentrum. Sjåføren var en fyr på rundt 30 som hadde barbert hodet, og som viste seg å være veldig pratevillig. Han fortalte oss at Liverpools assistentmanager Sammy Lee var en fyr som ofte glemte igjen spillere på vei hjem fra bortekamper. Tidligere i høst hadde det skjedd med Milan Jovanovic, som stod på flyplassen med bare euro i lomma, og uten en anelse om hvordan han skulle komme seg hjem. Vår sjåfør fikk i oppdrag å ta seg av vingen, og ble betalt av klubben da han kjørte han til Anfield.

Han kunne også fortelle en del andre ting, om en profilert fotballspiller som han ofte kjørte rundt til prostituerte, om en annen spiller som hadde fått barn med ei jente ikke spesielt langt opp i tenårene, og om Napoli-fans han hadde skremt :

– I Liverpool bruker de ikke sånne kniver som dere har, sa han til sine italienske kunder.

– Ikke?

– Nei, de bare skyter deg.

Det er litt vanskelig å stole på alt som kommer ut av kjeften på en drosjesjåfør du aldri har møtt før, men det er jo fristende. Det er noen engelske aviser det også er litt vanskelig å tro på innimellom, men disse tingene har jeg lest der i dag (og jeg velger å tro på de inntil videre):

– I flyttelasset til Ole Gunnar Solskjær er blant annet en fax fra 1998, hvor det står at Tottenham har kjøpt Ole Gunnar Solskjær fra Manchester United for 5,5 millioner pund. Begge de daværende styreformennene (Alan Sugar og Martin Edwards) har signert, men Solskjærs signatur mangler. I tillegg sier han at han fortsatt er starstruck når han møter Eric Cantona, selv om de var lagkamerater. (Manchester Evening News)

– Erik Cantona er med i en reklame for en deodorant som skal vare i 48 timer. (The Times) (Perfekt for en fyr som Martin Schanche, som mener han dusjer bare to ganger i uka.)

– Blackpools manager Ian Holloway svarte slik da journalister foreslo at Premier League kunne komme til å straffe han for å ha byttet ti mann til kampen mot Aston Villa på onsdag: «You’re talking out of your hat, and I would like to say ass, but that’s a donkey, and I don’t like having a go at donkeys. (Daily Telegraph)

– Andy Carroll er ikke den første nummer 9 på Newcastle som har vært i trøbbel utenfor banen. Hughie Gallagher var spiss da Newcastle sist vant serien i 1926-7, og fikk dødstrusler i pausen i en Inter League kamp i Belfast. Det var noen som ville at Hughie skulle slutte å score mål, men han fortsatte å prøve i 2. omgang. Han angret kanskje etter matchen da han ble skutt etter i gatene i den nord-irske hovedstaden. (The Independent)

P.S.: Av ikke-fotballrelaterte nyheter kan jeg nevne at 69-åringen Derek Wills trolig eier Englands eldste TV, som fortsatt er i bruk (The Times). Han kjøpte den i 1968 i Exeter, og regner med at Mitsubishi-TV’en er brukt i 70 000 timer. Og at Hollywood-produceren Dino de Laurentis er død, 91 år gammel. Han produserte blant annet King Kong, som han solgte inn slik: «Monkey die, everybody cry».

Nok en rik amerikaner

Det er kommet en ny amerikansk milliardær inn i engelsk fotball. Liverpools John W. Henry, Manchester Uniteds Glazers og Aston Villas Randy Lerner har fått selskap av Robert Rich, som har gått inn med penger i bittelille Bedlington Terriers.

Det er vel få fattige mennesker i denne verden som bærer etternavnet Rich, så navnet til Bedlington Terriers nye velgjører virker ikke helt tilfeldig. Men Rich-familien måtte kjempe litt for å bli rike.

I 1945 var det melkemangel i USA, og da Robert Rich senior kom opp med et soyabasert melkealternativ, fikk han mange fiender innen meieribransjen. Men det var starten på veien mot å bli en rik mann. Da senior døde i 2006, var Rich Products blitt et gigantisk firma, og Robert Rich og broren David arvet hele firmaet. Men David er prest, og var ikke interessert i å drive det store firmaet videre. Så nå eier den yngre versjonen av Robert Rich 75 prosent av Rich products. Han er med andre ord en rik mann.

Han er ranket som verdens 488. rikeste mann (Glazer-familien ligger på 400. plass, Randy Lerner på 937., mens John W. Henry er uplassert) og USAs 188 rikeste.

I tillegg til businessen, driver han mye med fisking. Han har jobbet hardt for å bli det andre medlemmet av South Florida Fishing Hall of Fame, og skrev også en bok om den kampen: Fish Fights. Og han har også et helt eget fiskekallenavn. Med en gang han går om bord på båten, blir han kalt Bubba.

Fra før av eier Bubba tre Little League-klubber i baseball, den mest kjente av de er Buffalo Bisons. Da han bestemte seg for å spytte penger inn i engelsk fotball, gikk han for noe litt mindre glamorøst enn de andre amerikanske milliardærene. Etter å ha funnet ut at Rich-familien stammer fra Bedlington-området, begynte han å interessere seg for byen. Og snart bestemte han seg for å spytte inn litt penger i Bedlington Terriers.

Hvis du ikke har hørt om laget, er det ikke veldig rart. De ligger akkurat nå på 7. plass i 1. divisjon i verdens nest eldste fotballiga, Northern League. Men Northern League Division One er det samme som nivå 9 i engelske fotball, så det er ikke store greier.

Inntil videre har ikke Bubba kjøpt opp den lille klubben, som holder til halvannen mil nord for Newcastle. Men han har blitt hovedsponsor i klubben, og også brukt 30.000 pund på å kjøpe en ny resultattavle til klubben.

Håpet hans er at Bedlington Terriers skal kunne bli et internasjonalt ikon, og at drakta skal bli solgt i hopetall i USA. Han har i hvert fall planer om å selge drakta på stadionene til baseballklubbene sine. Men han har også et ekstra bildekort oppe i ermet, nemlig planen om å gjøre klubben stor innen hundemiljøet. Bedlington er nemlig også hjemmet til den allergivennlige Bedlington Terrieren.

Det forklarer med andre ord både navnet og bikkja med det litt pussige utseendet i logoen. Men om det er nok til at Terrier-fantaster i USA kommer til å kjøpe drakta, er vanskelig å si.

Det er også mulig at han spytter inn mer penger i klubben etter hvert. Men han presiserer til The Guardian at han ønsker å hjelpe klubben, ikke eie den. Likevel virker det ikke som ledelsen i klubben mister hodet med en gang. Terriers styreformann Dave Holmes mister tydeligvis ikke hodet med en gang:

«It’s exciting and we’re enjoying it but we’re as we were before this happened: down to earth. It’s about people.»

Kanskje får de oppfylt drømmen sin om å en dag være på samme nivå som Blyth Spartans. En flott resultattavle er uansett på vei.