Category Archives: Siv Jensen

Gode eller dårlige tider på Sundvollen?

Om 1 uke kommer Statsbudsjettet for 2014. Det spesielle er at Stoltenberg fremlegger et forslag til budsjett, men at Erna Solberg skal styre landet etterpå. Hun må vise alvor og starte jobben med å lage «bedre løsninger» for Ola og Kari Nordmann.

Skatteminister Jensen 

De siste 7-8 måneder har budsjettprioriteringer og grunnlaget for den økonomiske politikken, bla. skatteinntektene, utviklet seg til en helhetlig pakke som avskjedsgave fra de rødgrønne. Vi vet allerede at arveavgiften og formuesskatten reduseres. På noen få uker skal en ny regjering lage sin versjon av budsjettet som sikrer AS Norge gjennom en budsjettavtale med Krf og Venstre. Samarbeidsavtalen gir et utgangspunkt for noen viktige prioriteringer. Det blir likevel en vrien oppgave på så kort tid med en mindretallsregjering.

En eventuell finans- og skatteminister Jensen fra Frp vil måtte se at de største skatteløftene først kan innfris fra 2015-budsjettet. Den store ulempen med fremlagt statsbudsjett 2014 er at pengene er disponert til en gruppe eller et godt formål, hvor kutt gir reaksjoner.

NHO-krav om investeringer

Det er ikke overraskende at NHO ønsker seg forflytting av 110 milliarder fra driftsutgifter til investeringer i følge NRK Dagsrevyen 6.oktober. Halve handlingsregelen er intensjonen om at forskning og utdanning, skatt og infrastruktur skal prioriteres i «ekstrapengene» fra oljefondets avkastning. Alle steg i retning av å investere mer for fremtiden er en gyllen mulighet for Høyre og Frp. En forflytning av 110 milliarder kroner eller ca 10% av statsbudsjettet i ett enkelt budsjett er som revolusjon i det finanspolitiske Norge.

Selv ikke en flertallsregjering av H og Frp ville satse så høyt på raske endringer, men samarbeidsavtalen sier at «økt bruk av oljepenger brukes i større grad til investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser». Videre varsles et offentlig utvalg som vurderer flerårige budsjetter på utvalgte områder og tydeligere skille mellom investeringer og drift. Dette er gode tanker og vil være svært viktig for hele stortingsperioden. Tiltak som sikrer flere i arbeid gir positive skatteinntekter i år 2 og 3. Lavere skatt på næringslivet vil skape flere investeringer som gir positiv virkning senere osv.

Oppgang eller nedgang i økonomien?

Norsk økonomi ser ut til å treffe mer usikker grunn i 2014. Arbeidsledigheten vokser noe mer enn ventet. Prognosene til vekst i økonomien (fastlandet) sier 2% i flere makromiljøer, Norges Bank tror på 2,25%, men regjeringen holder trolig på 2,7% vekst neste år. Stoltenberg gjentok sin oljepengebruk på under 3% av pensjonsfondet og et stramt budsjett for 2014 til NRK radio 6.oktober. Det er først når vi får se utgiftsveksten, de viktigste korreksjoner i handlingsrommet og anslaget på uføre- og alderspensjoner vi vet om dette er riktig vurdert.

Det kan være slik at statsbudsjettet til Stoltenberg er dårligere tilpasset situasjonen i norsk økonomi enn de trodde selv i valgkampen. Selvsagt ligger handlingsregelen fast, men det skal brukes mindre i gode tider og litt mer i dårlige tider. En samfunnsøkonoms hodepine er å definere når de dårlige tidene begynner? Og så tilpasse både pengebruk, tiltak og balansen i virkemiddelbruken slik at politikkmiksen blir best mulig.

Litt uflaks at ikke SSB har nye prognoser for AS Norge til forhandlerne som snekrer på Sundvollen-erklæringen før i desember. Men ett borgerlig preg på budsjettet for 2014 blir det helt sikkert!

Velg 2013: Tenke sjæl og mene…

På TV2 Nyhetskanalen kl 0730 på 16.august skal jeg snakke om viktigheten av å «tenke sjæl» og stemme!

En veldig spennende tallserie fra SSB viste følgende;

  •  Hele 3,6 millioner nordmenn kan stemme ved Stortingsvalget 9.september.

Omtrent 2,7 millioner eller 3 av 4 vil avgi stemme. De unge stemmer langt sjeldnere enn de eldre.

  • 4 av 10 under 30 år stemte ikke i 2009-valget. Det er kjempedumt!

Vil du at besteforeldrene dine skal bestemme over din hverdag?

Eldrebølgen kommer

  • Omtrent 30% eller 1,1 million er over 60 år ved valget. Snart hver tredje velger altså!
  • Rundt 7 % eller 250.000 er førstegangsvelgere siden sist stortingsvalg.

Flere eldre bruker stemmeretten, enn de yngste. Da blir demokratiet stadig mer forgubbet og pengene går til gode formål i denne velgergruppen.

Det kan være riktig, men ikke alltid!

ð  Derfor er helse langt viktigere for partienes profilering enn studentboliger, miljø og sykkelveier.

Jeg anbefaler alle unge om å stemme. Du trenger ikke sette deg inn i alle saker, velg 3 ting du er opptatt av;

For eksempel boligbygging, vin i butikk, kollektivsatsing eller lavere/høyere bilavgifter.

I verste fall benytter du følgende strategi:

Er dine foreldre kloke mennesker som skjønner samfunnet, stem det samme! Hvis du er uenig i alt de mener, stem motsatt.

Og husk; det er lov å ombestemme seg om 4 år – this is not for life…

Fylkesforskjeller på alder

ð  I Hedmark er 35% over 60 år

ð  I Oslo er kun 23% over 60 år.

Må partiene tenke ulike budskap i ulike fylker? Ja, de må egentlig forsøke på det!

valg2013

 Innvandrere blir flere

207.000 eller 5,7% har innvandrerbakgrunn, og det er klart flest i Oslo med ca 73.000.

  • Økning på 43.000 eller 26%, sammenliknet med 2009.
  • 35.000 er fra Pakistan og Vietnam.
  • Kun 5000 fra Polen, har ikke bodd her lenge nok/mangler statsborgerskap.

ð  I storbyene blir velgere med innvandringsbakgrunn viktigere for hvert eneste valg.

Hva gjør partiene for å sikre seg disse velgerne?

Og til de yngste velgerne; Lykke til med valget!

Det er en god følelse å ikke la eldrebølgen og de andre bestemme over hverdagen din!

Se flere tall her http://www.ssb.no/valg/statistikker/stemmerettst/hvert-4-aar/2013-04-25#content

Hva mener Ola og Kari om den norske modellen?

Det har vært mye diskusjon om den norske modellen etter at FRP’s leder Siv Jensen sa at «den norske modellen står i veien for det norske folk«. Jeg tror hun mente at systemet står i veien for nye løsninger, men det kom ikke helt frem i lyset.

Jeg tror at innholdet i en norsk modell står usedvanlig sterkt i oljestaten Norge i en periode med krise i Europa!

I dag ble det lagt frem en SVÆR undersøkelse hvor 11.000 nordmenn har svart til myndighetene (http://www.difi.no/innbyggerundersokelsen/hva-mener-brukerne) Dette kan gi oss noen viktige svar på hva velgerne egentlig mener om offentlige tjenester og si sin mening om norsk modell. Statsråd Rigmor Aasrud sa da også at dette var litt skummelt; tenk hvis tilfredsheten med offentlig tjenester falt kraftig 3 måneder før valget!

Folk flest fornøyde, men…

Ola Nordmann er gjennomgående veldig fornøyd med å bo i Norge, og stort sett også fornøyd med sin egen kommune. Det er til og med slik at innbyggerne synes de får litt mer igjen for skattepengene enn for 3 år siden. Indikatoren går fra «misfornøyd» til «delvis fornøyd» samlet sett. Vi kunne tro at Regjeringen ville slå seg på brystet med at rødgrønn politikk fungerer best. Jeg tror ikke de tør det. Det er såpass mange problemer og krav fra brukerne i undersøkelsen, og det viser rom for forbedringer i den norske modellen.

Hvis vi ser litt nærmere på svarene fra 6.400 brukere av offentlige tjenester, så sliter NAV med brukertilpasning og kompetanse hos de ansatte. De opplever likevel en forbedring fra 2010, og kan være over «krisen». Vi må ikke glemme at brukerne hos NAV er nokså ulike brukere av bibliotek eller i kirken. Krav til tjenestene er nok dramatisk forskjellig! Plan og bygg sliter også, og innbyggerne er meget utålmodige på å bygge ut hytter og hus i kommune-Norge.

– Det var imponerende å høre NAV direktør Lystad fortelle om satsingene og historiene bak, og på en måte snu en sisteplass til en mulighet for bronse ved neste korsvei.

Helse under press mot valget

Norge har en utfordring på sykehussektoren. De siste årene har handlet om sammenslåing i Oslo, nye Ahus i problemer mv. Svarene fra brukerne er tydelige. Ventetider innen sykehus og helse er for lange, og folk er utålmodige. Mange ønsker også digitale muligheter i sin kommunikasjon med leger og sykehus. På dette området ligger helsesektoren langt etter både Skatteetaten, Lånekassen og NAV, tror jeg.

Inntrykket fra folket er at det mangler mange sykehjemsplasser. Heldigvis er brukerne ganske fornøyd med tilbudet, hvis de har plass.

Det er forskjeller mellom regioner og kjønn. På Vestlandet er de mer kritiske, og på Innlandet, les Østlandet utenom Oslo/AH, er de mer tilfredse.

Vi må huske at andelen private jobber – som betaler viktig del av velferden – er langt høyere på Vestlandet! Nettopp derfor er kanskje borgerne mer kravstore?

Kvinner og eldre innbyggere er noe mindre kritiske til tjenestene, men det må undersøkes grundigere rundt årsakene. Er det fordi flere kvinner jobber i nettopp offentlige virksomheter?

Fra figuren over ser  man at tilgang på sykehjemsplasser er en opplevd mangel. Samferdsel oppleves også som for dårlig, og som nevnt ventetid på operasjon.

Dette følger av en helt fersk og viktig Innbyggerundersøkelsen som ble lagt frem av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Fornyingsdepartementet 12.juni.

Min foreløpige konklusjon er at;

Ola og Kari Nordmann er nesten overraskende fornøyd med «den norske modellen» i 2013, men at krav til bedre tjenester står sterkt på flere områder.

Det er mulig forbedringene fra forrige undersøkelse i 2010 er reelle, eller kan de være påvirket av krisen i landene rett utenfor oss?

Vi må heller ikke glemme at offentlig ansatte har økt med mange tusen i perioden, slik at vi bør forvente en bedring i kvaliteten.

Uansett må vi benytte dette til å LÆRE av de beste på ulike tjenesteområder.

Et faresignal for politikerne, særlig på Stortinget, er at innbyggerne ikke opplever at de lytter til velgernes meninger. Er folket rett og slett litt lei av politikerne som kjører sin egen agenda? 

To be continued…