Category Archives: NyAnalyse

Gode eller dårlige tider på Sundvollen?

Om 1 uke kommer Statsbudsjettet for 2014. Det spesielle er at Stoltenberg fremlegger et forslag til budsjett, men at Erna Solberg skal styre landet etterpå. Hun må vise alvor og starte jobben med å lage «bedre løsninger» for Ola og Kari Nordmann.

Skatteminister Jensen 

De siste 7-8 måneder har budsjettprioriteringer og grunnlaget for den økonomiske politikken, bla. skatteinntektene, utviklet seg til en helhetlig pakke som avskjedsgave fra de rødgrønne. Vi vet allerede at arveavgiften og formuesskatten reduseres. På noen få uker skal en ny regjering lage sin versjon av budsjettet som sikrer AS Norge gjennom en budsjettavtale med Krf og Venstre. Samarbeidsavtalen gir et utgangspunkt for noen viktige prioriteringer. Det blir likevel en vrien oppgave på så kort tid med en mindretallsregjering.

En eventuell finans- og skatteminister Jensen fra Frp vil måtte se at de største skatteløftene først kan innfris fra 2015-budsjettet. Den store ulempen med fremlagt statsbudsjett 2014 er at pengene er disponert til en gruppe eller et godt formål, hvor kutt gir reaksjoner.

NHO-krav om investeringer

Det er ikke overraskende at NHO ønsker seg forflytting av 110 milliarder fra driftsutgifter til investeringer i følge NRK Dagsrevyen 6.oktober. Halve handlingsregelen er intensjonen om at forskning og utdanning, skatt og infrastruktur skal prioriteres i «ekstrapengene» fra oljefondets avkastning. Alle steg i retning av å investere mer for fremtiden er en gyllen mulighet for Høyre og Frp. En forflytning av 110 milliarder kroner eller ca 10% av statsbudsjettet i ett enkelt budsjett er som revolusjon i det finanspolitiske Norge.

Selv ikke en flertallsregjering av H og Frp ville satse så høyt på raske endringer, men samarbeidsavtalen sier at «økt bruk av oljepenger brukes i større grad til investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser». Videre varsles et offentlig utvalg som vurderer flerårige budsjetter på utvalgte områder og tydeligere skille mellom investeringer og drift. Dette er gode tanker og vil være svært viktig for hele stortingsperioden. Tiltak som sikrer flere i arbeid gir positive skatteinntekter i år 2 og 3. Lavere skatt på næringslivet vil skape flere investeringer som gir positiv virkning senere osv.

Oppgang eller nedgang i økonomien?

Norsk økonomi ser ut til å treffe mer usikker grunn i 2014. Arbeidsledigheten vokser noe mer enn ventet. Prognosene til vekst i økonomien (fastlandet) sier 2% i flere makromiljøer, Norges Bank tror på 2,25%, men regjeringen holder trolig på 2,7% vekst neste år. Stoltenberg gjentok sin oljepengebruk på under 3% av pensjonsfondet og et stramt budsjett for 2014 til NRK radio 6.oktober. Det er først når vi får se utgiftsveksten, de viktigste korreksjoner i handlingsrommet og anslaget på uføre- og alderspensjoner vi vet om dette er riktig vurdert.

Det kan være slik at statsbudsjettet til Stoltenberg er dårligere tilpasset situasjonen i norsk økonomi enn de trodde selv i valgkampen. Selvsagt ligger handlingsregelen fast, men det skal brukes mindre i gode tider og litt mer i dårlige tider. En samfunnsøkonoms hodepine er å definere når de dårlige tidene begynner? Og så tilpasse både pengebruk, tiltak og balansen i virkemiddelbruken slik at politikkmiksen blir best mulig.

Litt uflaks at ikke SSB har nye prognoser for AS Norge til forhandlerne som snekrer på Sundvollen-erklæringen før i desember. Men ett borgerlig preg på budsjettet for 2014 blir det helt sikkert!

Renteproblemer i Nydalen

Våre fire borgerlige venner i Nydalen har det ikke enkelt.

Først kommer nyheten fra Jens om 2,2 milliarder kroner i skattelette på arv og formue, men uten noen svar på hvilke skatter som skal øke.

Deretter følger informasjon om at regjeringen legger opp til å ta inn 1000 flere flyktninger fra Syria. Utgiftene er ca 0,8 milliarder.

Fra før har Stoltenberg gitt beskjed om at Statsbudsjettet er stramt med 2,9% oljepengebruk, tilsvarende ca 50 milliarder under maksimal krittstrek på 4% av fondet. Det betyr at det brukes 10-12 mrd kroner mer enn i 2013.

Sigbjørn Johnsen vil heller ikke gi mer informasjon enn nødvendig til Nydalens tenketank om handlingsrommet i budsjettet for 2014. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/andre/brev/brev_stortinget/2013/svar-pa-sporsmal-fra-hoyres-stortingsgru.html?id=735739

Et slikt bakteppe gjør at sonderingene jobber mot et bevegelig mål. Det er fullt mulig å treffe og alle endringer skal ikke skje i 2014-budsjettet – men det krever mye.

Renteproblemer

Norges Bank spiller heller ikke på lag med Nydalen. En spesielt høy prisvekst, som de ikke helt forstår, på 2,5 % gjør at neste renteøkning nærmer seg. Dermed kommer hensynet til krone, rente og industrien på agendaen på bruken av oljepenger. På den annen side bremser norsk økonomi opp med en prognose på 2,25 prosent for fastlands-Norge fra sentralbanken, som er betydelig lavere enn i Revidert budsjett (3%). NHO og DnB spår også 2 % vekst.

Renten går sakte oppover fra 1,5 til 2,5% i 2016, så boliglånskunder trenger ikke frykte fremtiden – hvis Norges Bank treffer med opptrappingen. Se prognoser som kom 19.september nederst.

Få fart på Norge

 200 milliarder i oljeinvesteringer mot 20 milliarder i fastlandsnæringene er rått parti. Alle partiene ønsker mindre oljeavhengighet. Jeg tror de finner ut av det, men mirakler skjer ikke på 2 år.

Kostnadsnivået er vrient, og nordmenn flest er veldig bortskjemt på lønnsutviklingen de siste 10 årene. Frontfaget må justeres, og offentlige årsverk kan ikke vokse like raskt.

Jeg gleder meg til å lese Statsbudsjettet 14.oktober. Da vet vi hvordan helheten i budsjettet ser ut.

Det betyr faktisk ganske mye om veksten i norsk økonomi blir 2 eller 2,7 % neste år.

For handlingsrommet og hva som er rett dose medisin for å få fart på Norge!

NB prognose 2014-2016

Bremser oljeaktiviteten ned? Ingen quick fix.

Norge er i en unik posisjon med oljeeventyret og klyngen rundt som skaper arbeidsplasser i mange regioner.

Vi er mer oljeavhengige enn vi tror slår professor Hilde Bjørnland fast i Dagens Næringsliv 5.september.

I de regionene som tjener på oljen flytter det stadig flere høyt utdannede mennesker, de tjener godt og boligprisene stiger til nye høyder. Vestlandet, Vest-Agder, Kongsberg-regionen og etter hvert deler av Nord-Norge får positive ringer i vannet.

Nye tall fra SSB viste at oljeinvesteringene blir rekordhøye i 2014, rundt 215 mrd kroner! Det er enda høyere enn i år, hvis prognosen slår til. Se tall her http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/oljeinv/kvartal/2013-09-05

Hva nå med utbyggingen av Lofoten og Vesterålen? Går konsekvensutredningen sin gang? Det er mulig, men jeg tror det blir en pause i utbyggingstakten, uansett hvem som vinner valget. Venstre er veldig sterk motstander, og Høyrefolk er delt på midten i dette spørsmålet i følge en ny undersøkelse. Frp er for åpning, mens Krf er  imot.

Dyrere arbeidere…

Vi glemmer ofte at lønninger på oljeplattform og tilknyttet leverandørbransje ligger skyhøyt over industrien på land. Samtidig smitter lønninger fra bransje til bransje. Det blir mer og mer krevende å overleve som vanlig eksportnæring. Enten det er hoteller og reiseliv, eller annen arbeidsintensiv eksport. Videre blir offentlige tjenester dyrere og dyrere gjennom lønnsveksten som følger frontfaget.

Det er altså et stort dilemma for politikerne at høy oljepris og ekstrem lønnsomhet skaper mange jobber og høye skatteinntekter ett sted, men bidrar til nedleggelse av normal industri i flere innlandsfylker. I hovedstaden er markedet stort og innovasjonen sterk, men for mange tilhører stab for «styring og kontroll».

Jeg tror på fortsatt god økonomisk vekst i AS Norge, men frykter at de regionale forskjellene vil bli enda tydeligere.

Verktøy i distriktspolitikken

Fylkene på Innlandet; Hedmark og Oppland samt Østfold og Telemark sliter med færre private jobbskapere. Det er ikke enkelt å konkurrere uten drahjelp fra olje- og gass eller teknologimiljøer. Og ungdom flytter, og for få kommer tilbake!

Det er mulig å se på rammevilkår, skattesystemet og formuesskatt, lønnsdannelsen og verktøy for region- og næringsutvikling. Alle partier er på gang med samferdsel for neste stortingsperiode som vil bidra til større arbeidsmarkedsregioner. Vi vet at det blir vanskelig å prioritere fremover. Viktige velgergrupper vil ha mer til helse og omsorg. Ingen vil betale mer for tjenestene enn i dag.

Det store oljedilemma er at konkurranseevnen settes under hardt press i enkeltnæringer og noen regioner. Høyere lønninger vil i tillegg kreve høy effektivitet (produktivitet) fra ansatte. Da faller dessverre flere utenfor arbeidslivet som er tragisk for den det gjelder og sløsing av ressurser.

Ingen quick fix

Det er ingen enkel løsning på alt dette. I valgkamp er alt mulig. Etter 9.september vil hverdagen innhente selv den mest geniale retoriker.

Med min bakgrunn som finansrådgiver for Høyre tror jeg mest på de blå kreftene for å bygge nye løsninger for landet.

Fra null til hundre i oljepengebruk

Oljepenger flyr gjennom luften i årets valgkamp! Noen milliarder her og noen flere til andre gode formål.

Ingen veit hva de snakker om, men de er like skråsikre likevel.

La meg forsøke å oppklare litt.

Fra null til hundre i oljepengebruk…

Oljefondet som i dag heter Pensjonsfondet har steget i rekordfart siden 2002. Det er lov å bruke 4% av fondet, som er ansvarlig. Mer i dårlige tider, mindre i gode tider. Vi har sagt at det skal fases inn over tid.

Når det er valgkamp skjer det litt raskere. Finansdepartementet er sjefen over alle sjefer.

Figur: Revidert budsjett

H-regel 2001-

Dermed bruker sittende regjering mer enn dobbelt så mye penger enn Bondevik 2 gjorde i 2002. Se på hvor mye mer som benyttes i figuren (som er reelle 2013- mrd!).

Det er fornuftig med en krittstrek, men ingen kan med overlegg påstå at ett enkelt år er nødt til å være eksakt på nivå med fremlegget til rødgrønn regjering.

Økonomisk styring – høye lederlønninger 

Det er varslet ca 3 % bruk av fondet i 2014-budsjettet som underskudd. På mange måter er det farten på norsk økonomi, skatteinntekter og arbeidsinnvandring som bestemmer hvor mye det er fornuftig å benytte fremover. Samfunnsøkonomien er ingen eksakt vitenskap- og derfor er dette vanskelig.

Gjennom årene 2009-2010 har økt pengebruk med formål om å holde arbeidsledigheten lav gjennom en finanskrise fungert. Samtidig ser vi at offentlig pengebruk ikke har kommet ned igjen, og at lønninger i offentlig sektor har vokst betydelig. Ja, lederlønn i det offentlige har ligget foran privat næringsliv. Ledere i kommune-Norge har dratt seg opp 25% til 830.000 kr årlig.

På mange måter er hele offentlig tjenesteproduksjon blitt dyrere for innbyggerne, og vi har ikke endret på antallet kommuner, måten vi planlegger veier osv.

15 mrd kroner i skattekutt = enkelt

SSB har beregnet at med veksten i norsk økonomi, skatteinntekter og et høyere pensjonsfond vil det være handlingsrom for 15 milliarder i redusert skatt i fireårsperioden. Da ligger man godt innenfor handlingsregelen og fortsetter utgiftsveksten slik som statsbudsjettet i 2013. De har også lagt inn mer bruk av private leverandører i norsk økonomi, som kan sikre mer effektive løsninger.

Da kutter man ikke i byråkratiet, man kutter ikke i landbruksstøtten, Innovasjon Norge eller særordninger til «folket». Sykelønn består, men det kommer sikkert tøffere krav til aktivitet tilknyttet unge på arbeidsavklaringspenger (midl. uføre).

Å Nave vil bli noe vanskeligere med en blåere regjering!

Ansvarligheten består?

Det er enkelt å slå fast at «handlingsregelen ligger fast» i disse tider. Utfordringen er at den er mer svevende og påvirkelig enn partilederne sier.

Jeg tviler ikke et sekund på Høyres standhaftighet når det gjelder orden i økonomien. Jeg tipper også at lysten til å styre landet fra regjeringskontorene er prioritert i Frp-ledelsen.

Vi skal heller ikke glemme at det første statsbudsjettet for 2014 er 90% rødgrønt uansett.

Det betyr at statsbudsjettet for 2015 blir den virkelige testen på borgerlig ansvarlighet.

Men først skal valgkampens siste fase med politiske visjoner og tekniske diskusjoner – på repeat – gjennomføres.

Blir det fortsatt full fart på AS Norge?

Velg 2013: Tenke sjæl og mene…

På TV2 Nyhetskanalen kl 0730 på 16.august skal jeg snakke om viktigheten av å «tenke sjæl» og stemme!

En veldig spennende tallserie fra SSB viste følgende;

  •  Hele 3,6 millioner nordmenn kan stemme ved Stortingsvalget 9.september.

Omtrent 2,7 millioner eller 3 av 4 vil avgi stemme. De unge stemmer langt sjeldnere enn de eldre.

  • 4 av 10 under 30 år stemte ikke i 2009-valget. Det er kjempedumt!

Vil du at besteforeldrene dine skal bestemme over din hverdag?

Eldrebølgen kommer

  • Omtrent 30% eller 1,1 million er over 60 år ved valget. Snart hver tredje velger altså!
  • Rundt 7 % eller 250.000 er førstegangsvelgere siden sist stortingsvalg.

Flere eldre bruker stemmeretten, enn de yngste. Da blir demokratiet stadig mer forgubbet og pengene går til gode formål i denne velgergruppen.

Det kan være riktig, men ikke alltid!

ð  Derfor er helse langt viktigere for partienes profilering enn studentboliger, miljø og sykkelveier.

Jeg anbefaler alle unge om å stemme. Du trenger ikke sette deg inn i alle saker, velg 3 ting du er opptatt av;

For eksempel boligbygging, vin i butikk, kollektivsatsing eller lavere/høyere bilavgifter.

I verste fall benytter du følgende strategi:

Er dine foreldre kloke mennesker som skjønner samfunnet, stem det samme! Hvis du er uenig i alt de mener, stem motsatt.

Og husk; det er lov å ombestemme seg om 4 år – this is not for life…

Fylkesforskjeller på alder

ð  I Hedmark er 35% over 60 år

ð  I Oslo er kun 23% over 60 år.

Må partiene tenke ulike budskap i ulike fylker? Ja, de må egentlig forsøke på det!

valg2013

 Innvandrere blir flere

207.000 eller 5,7% har innvandrerbakgrunn, og det er klart flest i Oslo med ca 73.000.

  • Økning på 43.000 eller 26%, sammenliknet med 2009.
  • 35.000 er fra Pakistan og Vietnam.
  • Kun 5000 fra Polen, har ikke bodd her lenge nok/mangler statsborgerskap.

ð  I storbyene blir velgere med innvandringsbakgrunn viktigere for hvert eneste valg.

Hva gjør partiene for å sikre seg disse velgerne?

Og til de yngste velgerne; Lykke til med valget!

Det er en god følelse å ikke la eldrebølgen og de andre bestemme over hverdagen din!

Se flere tall her http://www.ssb.no/valg/statistikker/stemmerettst/hvert-4-aar/2013-04-25#content

Jagland med spill og spetakkel – igjen!

I Valgkampens siste fase dukker det alltid opp noe uventet. Alltid!

Nettopp på det tidspunktet hvor APs maskineri  for å spre budskapet til alle sofa-velgere i hele landet går i gang, kommer det et negativt forsideoppslag. Tidligere AP-leder og statsminister Thorbjørn Jagland lager trøbbel for sine gamle venner (og uvenner?). Han tror slaget er tapt for de rødgrønne, og at målet må være å bli større enn Høyre! Jippi, tenker sikkert de borgerlige Spin doktorene…

Det er  virkelig noe journalister liker. God gammeldags «spill og spetakkel». Tilbake til lederstriden mellom Jens og Thorbjørn.

– skal denne valgkampen endelig bli noe mer enn tiltak og tekniske løsninger innen sykehussektoren og OPS (veifinansierings-modell)? Dette er jo saker som svært få velgere klarer å forstå fullt ut.

Det er selvsagt mulig at det gir de rødgrønne en mer «fandenivoldsk» innstilling, slik Høyre opplevde da ordfører Ditlev-Simonsen hadde sin famøse skattesak i 2007-valget. Frivillige og andre i partiet dro til med ekstra innsats og resultatet ble respektabelt.

På den annen side er eks-statsminister Jagland veldig ofte misforstått med sine uttalelser, og det virker som folk flest er vant til dette.

Jeg ser likevel at hans kamerater, bla. Steinar Gullvåg i AP, ber Jagland ta lange ferier i syden når det er valgkamp i Norge. Han sa følgende: «Det vil være en åpenbar fordel om Thorbjørn Jagland henlegger sin ferie til det kriserammede Sør-Europa i valgår». se her http://e24.no/makro-og-politikk/ap-veteran-ber-jagland-reise-utenlands-i-valgaar/21183647

Det er vanskelig, og Carl I Hagen i FRP har også bommet på «sin hjelp» til Siv Jensen.

Mitt tips er at misforståelsene blir oppklart raskt på kammerset; og at nye uventede hendelser venter i neste uke. Oppdatert; Jagland forklarer her http://e24.no/makro-og-politikk/jagland-mener-uttalelsene-blir-misforstaatt/21183728

Vi skal ikke se bort fra at «Joe le Taxi» i norsk versjon med Jens i hovedrollen på You Tube var dekkoperasjon mot negativ førsteside i DN. Altså at den ble lansert tidligere enn ellers på grunn av bråket internt?

Arendals-uka SV-preget

Temperaturen stiger nok igjen snart på områder som helse, skatt, valgfrihet og samferdsel. Mange politiske settinger skal igjen debatteres i Arendal. Det skal snakkes om bistand, utvikling og miljø – og enda litt mer av de myke debattene som betyr lite for de store velgermassene. Jeg mener programmet ser litt ufarlig ut på papiret! Er det SV som har satt opp hele programmet alene, eller?

Men det er ikke for folk flest, så mange vil nok håpe at Jagland, Hagen eller Willoch kommer med en sleivete bemerkning. Det kan skape førsteside-stoff i mediene.

Ja, hvor er det blitt av Venstres Sponheim? For han kan matche Jagland på en «god» dag i manesjen.

Morgendagens DN vil vise 27,7% for AP og 31,1% for Høyre. Frp får 16,7%, som betyr 85 representanter til de blåblå partiene. Det virker ganske sikkert at V eller Krf kommer på vippen.

Så får vi vente å se hva «Jens kjører taxi» filmen kan endre på målingene fremover.

Trumfkortet på skatt forsvant?

Valgkampen kjører i gang for full maskin denne uken. Endelig, sier noen – skrekk og gru, sier andre.

Det er sikkert 1 million velgere som ikke har bestemt seg for sitt partivalg ennå. Om fem uker og 1 dag er det over – og 4 år til neste stortingsvalg!

Så nå gjelder det for AP, Høyre, Frp og co å kjøre frem sine beste menn og kvinner. Vi har allerede forstått at fedrekvoten blir aktuell for krangling, at veibygging, helse og byråkrati er viktige temaer, men hva med skatt?

Jeg tror den store Samfunnsdebatten om at skattekutt går utover velferden ikke blir like brennhet i denne valgkampen!

Det er flere grunner til det:

1. Høyres skattereduksjoner på 25 milliarder kroner over en fireårsperiode er moderate endringer.

De tilsvarende skattereduksjoner på ca 25 mrd kroner under Bondevik II (2001-2005) betydde langt mer. Inntektene i offentlig forvaltning fra skatter, avgifter og produksjonsskatter ligger på ca 950 mrd kroner mot 672 mrd i 2005. Det betyr 1,5 % av inntektene eller 2,6 % av samlede skatter og avgifter. Det blir ennå litt mindre for 2014-2017. Videre har forskere i SSB lagt inn 15 mrd kroner i skattelette i neste periode uten sprekk i h-regelen, og med vekst i offentlige utgifter på nivå med 2013. http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/116033?_ts=13eeff81c98

skatt bilde

Kilde: SSB

Se også hva Stavrum i Nettavisen skriver her http://stavrum.blogg.no/1375688209_skattene_kt_med_26_mi.html

2. Formuesskatten mer problematisk nå

Den største enkeltposten på Høyres skatteløfter er formuesskatten som utgjør med bunnfradrag på 20-25 millioner (0,5 på sats), og dermed kan utgjøre 10-12 mrd kroner i tapte inntekter. Hvis man tror at arbeidsplasser og investeringer vokser mer enn med fortsatt formuesskatt, er det trolig langt lavere beløp.

Alle partier minus Rødt og SV har sett problemene for norske produksjonsbedrifter som strever med tøff konkurranse fra utlandet. APs og LO folk har innrømmet problemene med skatten, men legger størst vekt på fordeling.

De har tom. forsøkt å lokke Høyre til en skattereform hvor boligskatt økes mot kutt i skatt på næringsformue. Uansett hvilken regjering vi får etter 9.september vil dagens formuesskatt endres kraftig og kuttes på sentrale områder.

En stor del av næringslivet som skulle ha redusert formuesskatt i bytte med utbytteskatten i 2005-2006 er fremdeles sinte på Per Kr. Foss.

3. Skatt er ikke viktig nok for rikere nordmenn?

Etter en periode med historisk vekst i kjøpekraften, lave renter og høy boligprisvekst tror jeg skatt er blitt mindre viktig som hovedtema i valgkampen. Det viser også Norsk Monitor som MMI har presentert siden 1985 med ca 4.000 svar. Etter 2001 har skattespørsmålet blitt mindre viktig for folk flest.

En personskattelette er mindre viktig ettersom en høyere utdannet befolkning tjener bedre og krever mer av offentlige tjenester? Jeg tror likevel at økte egenandeler kan komme en gang før 2020.

Genialt av Jens i 2005, smart av Erna i 2013

Det var dermed veldig bra timing i valgkampen 2005 da de rødgrønne kjørte på uendret 2004-skattenivå og vant valget. Siden den gangen har 68’erne nærmest seg pensjonsalderen, og de er mindre opptatt av skatt enn før. De yngre vil ha tjenester som fungerer og bedre kunnskap i skolen.

Selvsagt vil skatt komme på agendaen, men da er det mer FRP som vil kjøre på med at AP og Høyre er «like».

Det er helse som er den «nye skattepolitikken»! Partiet som har mest troverdige løsninger her, vinner i september. Jeg minner om at både Erna og nestleder Bent Høie har sittet i Helsekomiteen på Tinget de siste 4 årene…

På skatt har Høyre lovet noe som er ganske enkelt å gjennomføre. Derfor blir ikke skattekampen like «hot» som den kanskje burde vært?

Høyre skulle fjerne seg fra merkelappen «menn i dress» etter nederlaget i 2005. Det har man klart og beviset er vel Magasinets hjemme hos- Erna reportasje. I 2013 er  «menn i shorts» riktigere…

Renter som kommer og renter som går! Staten består.

I Norge er vi heldige, særlig vi som eier egen bolig. Vi har lavere renter på boliglånet enn vi fortjener.

Vi har et sikkerhetsnett hvis jobben forsvinner, og staten sparer hvert år i Pensjonsfondet.

At 3 av 4 kommuner tar inn over 8 milliarder samlet i eiendomsskatt lar jeg ligge nå. Les mer hos SSB http://www.ssb.no/offentlig-sektor/statistikker/eiendomsskatt/aar/2013-06-18

MOT normalt…

AS Norge har vokst med 2-3% årlig de siste årene. Arbeidsledigheten har ligget ganske lavt (i dag 3-3,5%), og ettervirkningene fra Finanskrisen har variert fra bransje til bransje. Oljeklyngen har drevet norsk økonomi. Flere sysselsatte ved politiske Keynes-tiltak har sikret landet mot krisetid. Nye tall viser at vi har fått 22.000 flere statsansatte, og de er godt fornøyde ifølge Difi http://www.difi.no/medarbeiderundersokelsen-i-staten

Normalt kommer prisveksten opp, opp, opp – i perioder med lav arbeidsledighet. Lønninger øker og veltes over i prisene på varer og tjenester. Som i perioden 2007-2008 øker dermed rentene til mer normalt nivå. Den rakk å komme over 5 % før Finanskrisen dro rentene ned igjen til bunn. Noen som husker Di Derre med «Renter som kommer og renter som går»? Vel, renteøkningene er varslet, men har ikke kommet ennå…

Norges Bank i trøbbel

Hvis Norges Bank skulle bestemt renten basert på inflasjon alene, og for å hindre boligprisvekst – kunne de gjort det i juni 2013. Poenget er at inflasjonen er på vei opp, kredittveksten er høy og registrert ledighet hos NAV er lav.

På den annen side har NHO Kvartalsundersøkelse hvor 2000 bedrifter svarer, meldt om mindre vekst og flere mørke skyer. Videre viser Norges Banks regionale nettverk at produksjonsveksten de siste 3 månedene er lavere enn de trodde i januar. Ingen makroøkonom kan være sikker på hvor Norge lander om 6-12 måneder. Viser oljeklyngen også svakheter? Ikke helt åpenbart, men mindre boom, boom.

Disse svake signalene betyr at renten kan settes ned, og dermed er Norges Bank i en velkjent spagat. Det tryggeste veddemålet for torsdagens rentemøte er:

Stå stille – og vent på sikrere informasjon!

Kilde: E24/HolbergFondene.

Vi nordmenn har jobbet jevnt og trutt gjennom dot.com og finanskrise, vi har fått 4% lønnsvekst nesten hvert år. Og staten har vokst videre. Vi har hatt råd, men det finnes vel en grense her hjemme også?

Mestvinnende frem til i dag

Norge har tjent mest av alle land på globaliseringen. Vi kjøper billigere varer (klær,pc’er, mobiler) fra Asia – og selger våre varer dyrt (olje, gass, sjømat, vannkraft og skipsfart).

Takk til Kina, Sverige og Polen – for ny tilgang på arbeidskraft og billigere varer. Det har holdt rentene nede. EØS-avtalen har gjort konkurransen sterkere i stadig flere bransjer.

Modell under press

Den norske modellen er under press, og det kan bli tøffere tak mellom LO og arbeidsgiverorganisasjonene i neste stortingsperiode. Næringslivet har ikke mulighet til å gjemme seg for nye rimeligere konkurrenter. De må være best på sitt område. Rammevilkår betyr noe fortsatt.

Vi er et lite land i verden, sa statsminister Lars Korvald i 1972. I dag er Norge langt viktigere, men ikke helt verdens navle.

Staten bør vokse mindre enn i siste 8 årsperiode, men staten består også under Erna og co. Også i lykkelandet må det være mulig å tenke nytt angående bedre tjenester til folket.

I 2003-valget tror jeg Høyre kalte det «mer igjen for pengene». Helt enkelt, men likevel så vanskelig.

Hva mener Ola og Kari om den norske modellen?

Det har vært mye diskusjon om den norske modellen etter at FRP’s leder Siv Jensen sa at «den norske modellen står i veien for det norske folk«. Jeg tror hun mente at systemet står i veien for nye løsninger, men det kom ikke helt frem i lyset.

Jeg tror at innholdet i en norsk modell står usedvanlig sterkt i oljestaten Norge i en periode med krise i Europa!

I dag ble det lagt frem en SVÆR undersøkelse hvor 11.000 nordmenn har svart til myndighetene (http://www.difi.no/innbyggerundersokelsen/hva-mener-brukerne) Dette kan gi oss noen viktige svar på hva velgerne egentlig mener om offentlige tjenester og si sin mening om norsk modell. Statsråd Rigmor Aasrud sa da også at dette var litt skummelt; tenk hvis tilfredsheten med offentlig tjenester falt kraftig 3 måneder før valget!

Folk flest fornøyde, men…

Ola Nordmann er gjennomgående veldig fornøyd med å bo i Norge, og stort sett også fornøyd med sin egen kommune. Det er til og med slik at innbyggerne synes de får litt mer igjen for skattepengene enn for 3 år siden. Indikatoren går fra «misfornøyd» til «delvis fornøyd» samlet sett. Vi kunne tro at Regjeringen ville slå seg på brystet med at rødgrønn politikk fungerer best. Jeg tror ikke de tør det. Det er såpass mange problemer og krav fra brukerne i undersøkelsen, og det viser rom for forbedringer i den norske modellen.

Hvis vi ser litt nærmere på svarene fra 6.400 brukere av offentlige tjenester, så sliter NAV med brukertilpasning og kompetanse hos de ansatte. De opplever likevel en forbedring fra 2010, og kan være over «krisen». Vi må ikke glemme at brukerne hos NAV er nokså ulike brukere av bibliotek eller i kirken. Krav til tjenestene er nok dramatisk forskjellig! Plan og bygg sliter også, og innbyggerne er meget utålmodige på å bygge ut hytter og hus i kommune-Norge.

– Det var imponerende å høre NAV direktør Lystad fortelle om satsingene og historiene bak, og på en måte snu en sisteplass til en mulighet for bronse ved neste korsvei.

Helse under press mot valget

Norge har en utfordring på sykehussektoren. De siste årene har handlet om sammenslåing i Oslo, nye Ahus i problemer mv. Svarene fra brukerne er tydelige. Ventetider innen sykehus og helse er for lange, og folk er utålmodige. Mange ønsker også digitale muligheter i sin kommunikasjon med leger og sykehus. På dette området ligger helsesektoren langt etter både Skatteetaten, Lånekassen og NAV, tror jeg.

Inntrykket fra folket er at det mangler mange sykehjemsplasser. Heldigvis er brukerne ganske fornøyd med tilbudet, hvis de har plass.

Det er forskjeller mellom regioner og kjønn. På Vestlandet er de mer kritiske, og på Innlandet, les Østlandet utenom Oslo/AH, er de mer tilfredse.

Vi må huske at andelen private jobber – som betaler viktig del av velferden – er langt høyere på Vestlandet! Nettopp derfor er kanskje borgerne mer kravstore?

Kvinner og eldre innbyggere er noe mindre kritiske til tjenestene, men det må undersøkes grundigere rundt årsakene. Er det fordi flere kvinner jobber i nettopp offentlige virksomheter?

Fra figuren over ser  man at tilgang på sykehjemsplasser er en opplevd mangel. Samferdsel oppleves også som for dårlig, og som nevnt ventetid på operasjon.

Dette følger av en helt fersk og viktig Innbyggerundersøkelsen som ble lagt frem av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Fornyingsdepartementet 12.juni.

Min foreløpige konklusjon er at;

Ola og Kari Nordmann er nesten overraskende fornøyd med «den norske modellen» i 2013, men at krav til bedre tjenester står sterkt på flere områder.

Det er mulig forbedringene fra forrige undersøkelse i 2010 er reelle, eller kan de være påvirket av krisen i landene rett utenfor oss?

Vi må heller ikke glemme at offentlig ansatte har økt med mange tusen i perioden, slik at vi bør forvente en bedring i kvaliteten.

Uansett må vi benytte dette til å LÆRE av de beste på ulike tjenesteområder.

Et faresignal for politikerne, særlig på Stortinget, er at innbyggerne ikke opplever at de lytter til velgernes meninger. Er folket rett og slett litt lei av politikerne som kjører sin egen agenda? 

To be continued…