Category Archives: helse

Bremser oljeaktiviteten ned? Ingen quick fix.

Norge er i en unik posisjon med oljeeventyret og klyngen rundt som skaper arbeidsplasser i mange regioner.

Vi er mer oljeavhengige enn vi tror slår professor Hilde Bjørnland fast i Dagens Næringsliv 5.september.

I de regionene som tjener på oljen flytter det stadig flere høyt utdannede mennesker, de tjener godt og boligprisene stiger til nye høyder. Vestlandet, Vest-Agder, Kongsberg-regionen og etter hvert deler av Nord-Norge får positive ringer i vannet.

Nye tall fra SSB viste at oljeinvesteringene blir rekordhøye i 2014, rundt 215 mrd kroner! Det er enda høyere enn i år, hvis prognosen slår til. Se tall her http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/oljeinv/kvartal/2013-09-05

Hva nå med utbyggingen av Lofoten og Vesterålen? Går konsekvensutredningen sin gang? Det er mulig, men jeg tror det blir en pause i utbyggingstakten, uansett hvem som vinner valget. Venstre er veldig sterk motstander, og Høyrefolk er delt på midten i dette spørsmålet i følge en ny undersøkelse. Frp er for åpning, mens Krf er  imot.

Dyrere arbeidere…

Vi glemmer ofte at lønninger på oljeplattform og tilknyttet leverandørbransje ligger skyhøyt over industrien på land. Samtidig smitter lønninger fra bransje til bransje. Det blir mer og mer krevende å overleve som vanlig eksportnæring. Enten det er hoteller og reiseliv, eller annen arbeidsintensiv eksport. Videre blir offentlige tjenester dyrere og dyrere gjennom lønnsveksten som følger frontfaget.

Det er altså et stort dilemma for politikerne at høy oljepris og ekstrem lønnsomhet skaper mange jobber og høye skatteinntekter ett sted, men bidrar til nedleggelse av normal industri i flere innlandsfylker. I hovedstaden er markedet stort og innovasjonen sterk, men for mange tilhører stab for «styring og kontroll».

Jeg tror på fortsatt god økonomisk vekst i AS Norge, men frykter at de regionale forskjellene vil bli enda tydeligere.

Verktøy i distriktspolitikken

Fylkene på Innlandet; Hedmark og Oppland samt Østfold og Telemark sliter med færre private jobbskapere. Det er ikke enkelt å konkurrere uten drahjelp fra olje- og gass eller teknologimiljøer. Og ungdom flytter, og for få kommer tilbake!

Det er mulig å se på rammevilkår, skattesystemet og formuesskatt, lønnsdannelsen og verktøy for region- og næringsutvikling. Alle partier er på gang med samferdsel for neste stortingsperiode som vil bidra til større arbeidsmarkedsregioner. Vi vet at det blir vanskelig å prioritere fremover. Viktige velgergrupper vil ha mer til helse og omsorg. Ingen vil betale mer for tjenestene enn i dag.

Det store oljedilemma er at konkurranseevnen settes under hardt press i enkeltnæringer og noen regioner. Høyere lønninger vil i tillegg kreve høy effektivitet (produktivitet) fra ansatte. Da faller dessverre flere utenfor arbeidslivet som er tragisk for den det gjelder og sløsing av ressurser.

Ingen quick fix

Det er ingen enkel løsning på alt dette. I valgkamp er alt mulig. Etter 9.september vil hverdagen innhente selv den mest geniale retoriker.

Med min bakgrunn som finansrådgiver for Høyre tror jeg mest på de blå kreftene for å bygge nye løsninger for landet.

Velg 2013: Tenke sjæl og mene…

På TV2 Nyhetskanalen kl 0730 på 16.august skal jeg snakke om viktigheten av å «tenke sjæl» og stemme!

En veldig spennende tallserie fra SSB viste følgende;

  •  Hele 3,6 millioner nordmenn kan stemme ved Stortingsvalget 9.september.

Omtrent 2,7 millioner eller 3 av 4 vil avgi stemme. De unge stemmer langt sjeldnere enn de eldre.

  • 4 av 10 under 30 år stemte ikke i 2009-valget. Det er kjempedumt!

Vil du at besteforeldrene dine skal bestemme over din hverdag?

Eldrebølgen kommer

  • Omtrent 30% eller 1,1 million er over 60 år ved valget. Snart hver tredje velger altså!
  • Rundt 7 % eller 250.000 er førstegangsvelgere siden sist stortingsvalg.

Flere eldre bruker stemmeretten, enn de yngste. Da blir demokratiet stadig mer forgubbet og pengene går til gode formål i denne velgergruppen.

Det kan være riktig, men ikke alltid!

ð  Derfor er helse langt viktigere for partienes profilering enn studentboliger, miljø og sykkelveier.

Jeg anbefaler alle unge om å stemme. Du trenger ikke sette deg inn i alle saker, velg 3 ting du er opptatt av;

For eksempel boligbygging, vin i butikk, kollektivsatsing eller lavere/høyere bilavgifter.

I verste fall benytter du følgende strategi:

Er dine foreldre kloke mennesker som skjønner samfunnet, stem det samme! Hvis du er uenig i alt de mener, stem motsatt.

Og husk; det er lov å ombestemme seg om 4 år – this is not for life…

Fylkesforskjeller på alder

ð  I Hedmark er 35% over 60 år

ð  I Oslo er kun 23% over 60 år.

Må partiene tenke ulike budskap i ulike fylker? Ja, de må egentlig forsøke på det!

valg2013

 Innvandrere blir flere

207.000 eller 5,7% har innvandrerbakgrunn, og det er klart flest i Oslo med ca 73.000.

  • Økning på 43.000 eller 26%, sammenliknet med 2009.
  • 35.000 er fra Pakistan og Vietnam.
  • Kun 5000 fra Polen, har ikke bodd her lenge nok/mangler statsborgerskap.

ð  I storbyene blir velgere med innvandringsbakgrunn viktigere for hvert eneste valg.

Hva gjør partiene for å sikre seg disse velgerne?

Og til de yngste velgerne; Lykke til med valget!

Det er en god følelse å ikke la eldrebølgen og de andre bestemme over hverdagen din!

Se flere tall her http://www.ssb.no/valg/statistikker/stemmerettst/hvert-4-aar/2013-04-25#content

Trumfkortet på skatt forsvant?

Valgkampen kjører i gang for full maskin denne uken. Endelig, sier noen – skrekk og gru, sier andre.

Det er sikkert 1 million velgere som ikke har bestemt seg for sitt partivalg ennå. Om fem uker og 1 dag er det over – og 4 år til neste stortingsvalg!

Så nå gjelder det for AP, Høyre, Frp og co å kjøre frem sine beste menn og kvinner. Vi har allerede forstått at fedrekvoten blir aktuell for krangling, at veibygging, helse og byråkrati er viktige temaer, men hva med skatt?

Jeg tror den store Samfunnsdebatten om at skattekutt går utover velferden ikke blir like brennhet i denne valgkampen!

Det er flere grunner til det:

1. Høyres skattereduksjoner på 25 milliarder kroner over en fireårsperiode er moderate endringer.

De tilsvarende skattereduksjoner på ca 25 mrd kroner under Bondevik II (2001-2005) betydde langt mer. Inntektene i offentlig forvaltning fra skatter, avgifter og produksjonsskatter ligger på ca 950 mrd kroner mot 672 mrd i 2005. Det betyr 1,5 % av inntektene eller 2,6 % av samlede skatter og avgifter. Det blir ennå litt mindre for 2014-2017. Videre har forskere i SSB lagt inn 15 mrd kroner i skattelette i neste periode uten sprekk i h-regelen, og med vekst i offentlige utgifter på nivå med 2013. http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/116033?_ts=13eeff81c98

skatt bilde

Kilde: SSB

Se også hva Stavrum i Nettavisen skriver her http://stavrum.blogg.no/1375688209_skattene_kt_med_26_mi.html

2. Formuesskatten mer problematisk nå

Den største enkeltposten på Høyres skatteløfter er formuesskatten som utgjør med bunnfradrag på 20-25 millioner (0,5 på sats), og dermed kan utgjøre 10-12 mrd kroner i tapte inntekter. Hvis man tror at arbeidsplasser og investeringer vokser mer enn med fortsatt formuesskatt, er det trolig langt lavere beløp.

Alle partier minus Rødt og SV har sett problemene for norske produksjonsbedrifter som strever med tøff konkurranse fra utlandet. APs og LO folk har innrømmet problemene med skatten, men legger størst vekt på fordeling.

De har tom. forsøkt å lokke Høyre til en skattereform hvor boligskatt økes mot kutt i skatt på næringsformue. Uansett hvilken regjering vi får etter 9.september vil dagens formuesskatt endres kraftig og kuttes på sentrale områder.

En stor del av næringslivet som skulle ha redusert formuesskatt i bytte med utbytteskatten i 2005-2006 er fremdeles sinte på Per Kr. Foss.

3. Skatt er ikke viktig nok for rikere nordmenn?

Etter en periode med historisk vekst i kjøpekraften, lave renter og høy boligprisvekst tror jeg skatt er blitt mindre viktig som hovedtema i valgkampen. Det viser også Norsk Monitor som MMI har presentert siden 1985 med ca 4.000 svar. Etter 2001 har skattespørsmålet blitt mindre viktig for folk flest.

En personskattelette er mindre viktig ettersom en høyere utdannet befolkning tjener bedre og krever mer av offentlige tjenester? Jeg tror likevel at økte egenandeler kan komme en gang før 2020.

Genialt av Jens i 2005, smart av Erna i 2013

Det var dermed veldig bra timing i valgkampen 2005 da de rødgrønne kjørte på uendret 2004-skattenivå og vant valget. Siden den gangen har 68’erne nærmest seg pensjonsalderen, og de er mindre opptatt av skatt enn før. De yngre vil ha tjenester som fungerer og bedre kunnskap i skolen.

Selvsagt vil skatt komme på agendaen, men da er det mer FRP som vil kjøre på med at AP og Høyre er «like».

Det er helse som er den «nye skattepolitikken»! Partiet som har mest troverdige løsninger her, vinner i september. Jeg minner om at både Erna og nestleder Bent Høie har sittet i Helsekomiteen på Tinget de siste 4 årene…

På skatt har Høyre lovet noe som er ganske enkelt å gjennomføre. Derfor blir ikke skattekampen like «hot» som den kanskje burde vært?

Høyre skulle fjerne seg fra merkelappen «menn i dress» etter nederlaget i 2005. Det har man klart og beviset er vel Magasinets hjemme hos- Erna reportasje. I 2013 er  «menn i shorts» riktigere…

Hva mener Ola og Kari om den norske modellen?

Det har vært mye diskusjon om den norske modellen etter at FRP’s leder Siv Jensen sa at «den norske modellen står i veien for det norske folk«. Jeg tror hun mente at systemet står i veien for nye løsninger, men det kom ikke helt frem i lyset.

Jeg tror at innholdet i en norsk modell står usedvanlig sterkt i oljestaten Norge i en periode med krise i Europa!

I dag ble det lagt frem en SVÆR undersøkelse hvor 11.000 nordmenn har svart til myndighetene (http://www.difi.no/innbyggerundersokelsen/hva-mener-brukerne) Dette kan gi oss noen viktige svar på hva velgerne egentlig mener om offentlige tjenester og si sin mening om norsk modell. Statsråd Rigmor Aasrud sa da også at dette var litt skummelt; tenk hvis tilfredsheten med offentlig tjenester falt kraftig 3 måneder før valget!

Folk flest fornøyde, men…

Ola Nordmann er gjennomgående veldig fornøyd med å bo i Norge, og stort sett også fornøyd med sin egen kommune. Det er til og med slik at innbyggerne synes de får litt mer igjen for skattepengene enn for 3 år siden. Indikatoren går fra «misfornøyd» til «delvis fornøyd» samlet sett. Vi kunne tro at Regjeringen ville slå seg på brystet med at rødgrønn politikk fungerer best. Jeg tror ikke de tør det. Det er såpass mange problemer og krav fra brukerne i undersøkelsen, og det viser rom for forbedringer i den norske modellen.

Hvis vi ser litt nærmere på svarene fra 6.400 brukere av offentlige tjenester, så sliter NAV med brukertilpasning og kompetanse hos de ansatte. De opplever likevel en forbedring fra 2010, og kan være over «krisen». Vi må ikke glemme at brukerne hos NAV er nokså ulike brukere av bibliotek eller i kirken. Krav til tjenestene er nok dramatisk forskjellig! Plan og bygg sliter også, og innbyggerne er meget utålmodige på å bygge ut hytter og hus i kommune-Norge.

– Det var imponerende å høre NAV direktør Lystad fortelle om satsingene og historiene bak, og på en måte snu en sisteplass til en mulighet for bronse ved neste korsvei.

Helse under press mot valget

Norge har en utfordring på sykehussektoren. De siste årene har handlet om sammenslåing i Oslo, nye Ahus i problemer mv. Svarene fra brukerne er tydelige. Ventetider innen sykehus og helse er for lange, og folk er utålmodige. Mange ønsker også digitale muligheter i sin kommunikasjon med leger og sykehus. På dette området ligger helsesektoren langt etter både Skatteetaten, Lånekassen og NAV, tror jeg.

Inntrykket fra folket er at det mangler mange sykehjemsplasser. Heldigvis er brukerne ganske fornøyd med tilbudet, hvis de har plass.

Det er forskjeller mellom regioner og kjønn. På Vestlandet er de mer kritiske, og på Innlandet, les Østlandet utenom Oslo/AH, er de mer tilfredse.

Vi må huske at andelen private jobber – som betaler viktig del av velferden – er langt høyere på Vestlandet! Nettopp derfor er kanskje borgerne mer kravstore?

Kvinner og eldre innbyggere er noe mindre kritiske til tjenestene, men det må undersøkes grundigere rundt årsakene. Er det fordi flere kvinner jobber i nettopp offentlige virksomheter?

Fra figuren over ser  man at tilgang på sykehjemsplasser er en opplevd mangel. Samferdsel oppleves også som for dårlig, og som nevnt ventetid på operasjon.

Dette følger av en helt fersk og viktig Innbyggerundersøkelsen som ble lagt frem av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Fornyingsdepartementet 12.juni.

Min foreløpige konklusjon er at;

Ola og Kari Nordmann er nesten overraskende fornøyd med «den norske modellen» i 2013, men at krav til bedre tjenester står sterkt på flere områder.

Det er mulig forbedringene fra forrige undersøkelse i 2010 er reelle, eller kan de være påvirket av krisen i landene rett utenfor oss?

Vi må heller ikke glemme at offentlig ansatte har økt med mange tusen i perioden, slik at vi bør forvente en bedring i kvaliteten.

Uansett må vi benytte dette til å LÆRE av de beste på ulike tjenesteområder.

Et faresignal for politikerne, særlig på Stortinget, er at innbyggerne ikke opplever at de lytter til velgernes meninger. Er folket rett og slett litt lei av politikerne som kjører sin egen agenda? 

To be continued…