Category Archives: foredrag

Bremser oljeaktiviteten ned? Ingen quick fix.

Norge er i en unik posisjon med oljeeventyret og klyngen rundt som skaper arbeidsplasser i mange regioner.

Vi er mer oljeavhengige enn vi tror slår professor Hilde Bjørnland fast i Dagens Næringsliv 5.september.

I de regionene som tjener på oljen flytter det stadig flere høyt utdannede mennesker, de tjener godt og boligprisene stiger til nye høyder. Vestlandet, Vest-Agder, Kongsberg-regionen og etter hvert deler av Nord-Norge får positive ringer i vannet.

Nye tall fra SSB viste at oljeinvesteringene blir rekordhøye i 2014, rundt 215 mrd kroner! Det er enda høyere enn i år, hvis prognosen slår til. Se tall her http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/oljeinv/kvartal/2013-09-05

Hva nå med utbyggingen av Lofoten og Vesterålen? Går konsekvensutredningen sin gang? Det er mulig, men jeg tror det blir en pause i utbyggingstakten, uansett hvem som vinner valget. Venstre er veldig sterk motstander, og Høyrefolk er delt på midten i dette spørsmålet i følge en ny undersøkelse. Frp er for åpning, mens Krf er  imot.

Dyrere arbeidere…

Vi glemmer ofte at lønninger på oljeplattform og tilknyttet leverandørbransje ligger skyhøyt over industrien på land. Samtidig smitter lønninger fra bransje til bransje. Det blir mer og mer krevende å overleve som vanlig eksportnæring. Enten det er hoteller og reiseliv, eller annen arbeidsintensiv eksport. Videre blir offentlige tjenester dyrere og dyrere gjennom lønnsveksten som følger frontfaget.

Det er altså et stort dilemma for politikerne at høy oljepris og ekstrem lønnsomhet skaper mange jobber og høye skatteinntekter ett sted, men bidrar til nedleggelse av normal industri i flere innlandsfylker. I hovedstaden er markedet stort og innovasjonen sterk, men for mange tilhører stab for «styring og kontroll».

Jeg tror på fortsatt god økonomisk vekst i AS Norge, men frykter at de regionale forskjellene vil bli enda tydeligere.

Verktøy i distriktspolitikken

Fylkene på Innlandet; Hedmark og Oppland samt Østfold og Telemark sliter med færre private jobbskapere. Det er ikke enkelt å konkurrere uten drahjelp fra olje- og gass eller teknologimiljøer. Og ungdom flytter, og for få kommer tilbake!

Det er mulig å se på rammevilkår, skattesystemet og formuesskatt, lønnsdannelsen og verktøy for region- og næringsutvikling. Alle partier er på gang med samferdsel for neste stortingsperiode som vil bidra til større arbeidsmarkedsregioner. Vi vet at det blir vanskelig å prioritere fremover. Viktige velgergrupper vil ha mer til helse og omsorg. Ingen vil betale mer for tjenestene enn i dag.

Det store oljedilemma er at konkurranseevnen settes under hardt press i enkeltnæringer og noen regioner. Høyere lønninger vil i tillegg kreve høy effektivitet (produktivitet) fra ansatte. Da faller dessverre flere utenfor arbeidslivet som er tragisk for den det gjelder og sløsing av ressurser.

Ingen quick fix

Det er ingen enkel løsning på alt dette. I valgkamp er alt mulig. Etter 9.september vil hverdagen innhente selv den mest geniale retoriker.

Med min bakgrunn som finansrådgiver for Høyre tror jeg mest på de blå kreftene for å bygge nye løsninger for landet.

Velg 2013: Tenke sjæl og mene…

På TV2 Nyhetskanalen kl 0730 på 16.august skal jeg snakke om viktigheten av å «tenke sjæl» og stemme!

En veldig spennende tallserie fra SSB viste følgende;

  •  Hele 3,6 millioner nordmenn kan stemme ved Stortingsvalget 9.september.

Omtrent 2,7 millioner eller 3 av 4 vil avgi stemme. De unge stemmer langt sjeldnere enn de eldre.

  • 4 av 10 under 30 år stemte ikke i 2009-valget. Det er kjempedumt!

Vil du at besteforeldrene dine skal bestemme over din hverdag?

Eldrebølgen kommer

  • Omtrent 30% eller 1,1 million er over 60 år ved valget. Snart hver tredje velger altså!
  • Rundt 7 % eller 250.000 er førstegangsvelgere siden sist stortingsvalg.

Flere eldre bruker stemmeretten, enn de yngste. Da blir demokratiet stadig mer forgubbet og pengene går til gode formål i denne velgergruppen.

Det kan være riktig, men ikke alltid!

ð  Derfor er helse langt viktigere for partienes profilering enn studentboliger, miljø og sykkelveier.

Jeg anbefaler alle unge om å stemme. Du trenger ikke sette deg inn i alle saker, velg 3 ting du er opptatt av;

For eksempel boligbygging, vin i butikk, kollektivsatsing eller lavere/høyere bilavgifter.

I verste fall benytter du følgende strategi:

Er dine foreldre kloke mennesker som skjønner samfunnet, stem det samme! Hvis du er uenig i alt de mener, stem motsatt.

Og husk; det er lov å ombestemme seg om 4 år – this is not for life…

Fylkesforskjeller på alder

ð  I Hedmark er 35% over 60 år

ð  I Oslo er kun 23% over 60 år.

Må partiene tenke ulike budskap i ulike fylker? Ja, de må egentlig forsøke på det!

valg2013

 Innvandrere blir flere

207.000 eller 5,7% har innvandrerbakgrunn, og det er klart flest i Oslo med ca 73.000.

  • Økning på 43.000 eller 26%, sammenliknet med 2009.
  • 35.000 er fra Pakistan og Vietnam.
  • Kun 5000 fra Polen, har ikke bodd her lenge nok/mangler statsborgerskap.

ð  I storbyene blir velgere med innvandringsbakgrunn viktigere for hvert eneste valg.

Hva gjør partiene for å sikre seg disse velgerne?

Og til de yngste velgerne; Lykke til med valget!

Det er en god følelse å ikke la eldrebølgen og de andre bestemme over hverdagen din!

Se flere tall her http://www.ssb.no/valg/statistikker/stemmerettst/hvert-4-aar/2013-04-25#content

Renter som kommer og renter som går! Staten består.

I Norge er vi heldige, særlig vi som eier egen bolig. Vi har lavere renter på boliglånet enn vi fortjener.

Vi har et sikkerhetsnett hvis jobben forsvinner, og staten sparer hvert år i Pensjonsfondet.

At 3 av 4 kommuner tar inn over 8 milliarder samlet i eiendomsskatt lar jeg ligge nå. Les mer hos SSB http://www.ssb.no/offentlig-sektor/statistikker/eiendomsskatt/aar/2013-06-18

MOT normalt…

AS Norge har vokst med 2-3% årlig de siste årene. Arbeidsledigheten har ligget ganske lavt (i dag 3-3,5%), og ettervirkningene fra Finanskrisen har variert fra bransje til bransje. Oljeklyngen har drevet norsk økonomi. Flere sysselsatte ved politiske Keynes-tiltak har sikret landet mot krisetid. Nye tall viser at vi har fått 22.000 flere statsansatte, og de er godt fornøyde ifølge Difi http://www.difi.no/medarbeiderundersokelsen-i-staten

Normalt kommer prisveksten opp, opp, opp – i perioder med lav arbeidsledighet. Lønninger øker og veltes over i prisene på varer og tjenester. Som i perioden 2007-2008 øker dermed rentene til mer normalt nivå. Den rakk å komme over 5 % før Finanskrisen dro rentene ned igjen til bunn. Noen som husker Di Derre med «Renter som kommer og renter som går»? Vel, renteøkningene er varslet, men har ikke kommet ennå…

Norges Bank i trøbbel

Hvis Norges Bank skulle bestemt renten basert på inflasjon alene, og for å hindre boligprisvekst – kunne de gjort det i juni 2013. Poenget er at inflasjonen er på vei opp, kredittveksten er høy og registrert ledighet hos NAV er lav.

På den annen side har NHO Kvartalsundersøkelse hvor 2000 bedrifter svarer, meldt om mindre vekst og flere mørke skyer. Videre viser Norges Banks regionale nettverk at produksjonsveksten de siste 3 månedene er lavere enn de trodde i januar. Ingen makroøkonom kan være sikker på hvor Norge lander om 6-12 måneder. Viser oljeklyngen også svakheter? Ikke helt åpenbart, men mindre boom, boom.

Disse svake signalene betyr at renten kan settes ned, og dermed er Norges Bank i en velkjent spagat. Det tryggeste veddemålet for torsdagens rentemøte er:

Stå stille – og vent på sikrere informasjon!

Kilde: E24/HolbergFondene.

Vi nordmenn har jobbet jevnt og trutt gjennom dot.com og finanskrise, vi har fått 4% lønnsvekst nesten hvert år. Og staten har vokst videre. Vi har hatt råd, men det finnes vel en grense her hjemme også?

Mestvinnende frem til i dag

Norge har tjent mest av alle land på globaliseringen. Vi kjøper billigere varer (klær,pc’er, mobiler) fra Asia – og selger våre varer dyrt (olje, gass, sjømat, vannkraft og skipsfart).

Takk til Kina, Sverige og Polen – for ny tilgang på arbeidskraft og billigere varer. Det har holdt rentene nede. EØS-avtalen har gjort konkurransen sterkere i stadig flere bransjer.

Modell under press

Den norske modellen er under press, og det kan bli tøffere tak mellom LO og arbeidsgiverorganisasjonene i neste stortingsperiode. Næringslivet har ikke mulighet til å gjemme seg for nye rimeligere konkurrenter. De må være best på sitt område. Rammevilkår betyr noe fortsatt.

Vi er et lite land i verden, sa statsminister Lars Korvald i 1972. I dag er Norge langt viktigere, men ikke helt verdens navle.

Staten bør vokse mindre enn i siste 8 årsperiode, men staten består også under Erna og co. Også i lykkelandet må det være mulig å tenke nytt angående bedre tjenester til folket.

I 2003-valget tror jeg Høyre kalte det «mer igjen for pengene». Helt enkelt, men likevel så vanskelig.

Hva mener Ola og Kari om den norske modellen?

Det har vært mye diskusjon om den norske modellen etter at FRP’s leder Siv Jensen sa at «den norske modellen står i veien for det norske folk«. Jeg tror hun mente at systemet står i veien for nye løsninger, men det kom ikke helt frem i lyset.

Jeg tror at innholdet i en norsk modell står usedvanlig sterkt i oljestaten Norge i en periode med krise i Europa!

I dag ble det lagt frem en SVÆR undersøkelse hvor 11.000 nordmenn har svart til myndighetene (http://www.difi.no/innbyggerundersokelsen/hva-mener-brukerne) Dette kan gi oss noen viktige svar på hva velgerne egentlig mener om offentlige tjenester og si sin mening om norsk modell. Statsråd Rigmor Aasrud sa da også at dette var litt skummelt; tenk hvis tilfredsheten med offentlig tjenester falt kraftig 3 måneder før valget!

Folk flest fornøyde, men…

Ola Nordmann er gjennomgående veldig fornøyd med å bo i Norge, og stort sett også fornøyd med sin egen kommune. Det er til og med slik at innbyggerne synes de får litt mer igjen for skattepengene enn for 3 år siden. Indikatoren går fra «misfornøyd» til «delvis fornøyd» samlet sett. Vi kunne tro at Regjeringen ville slå seg på brystet med at rødgrønn politikk fungerer best. Jeg tror ikke de tør det. Det er såpass mange problemer og krav fra brukerne i undersøkelsen, og det viser rom for forbedringer i den norske modellen.

Hvis vi ser litt nærmere på svarene fra 6.400 brukere av offentlige tjenester, så sliter NAV med brukertilpasning og kompetanse hos de ansatte. De opplever likevel en forbedring fra 2010, og kan være over «krisen». Vi må ikke glemme at brukerne hos NAV er nokså ulike brukere av bibliotek eller i kirken. Krav til tjenestene er nok dramatisk forskjellig! Plan og bygg sliter også, og innbyggerne er meget utålmodige på å bygge ut hytter og hus i kommune-Norge.

– Det var imponerende å høre NAV direktør Lystad fortelle om satsingene og historiene bak, og på en måte snu en sisteplass til en mulighet for bronse ved neste korsvei.

Helse under press mot valget

Norge har en utfordring på sykehussektoren. De siste årene har handlet om sammenslåing i Oslo, nye Ahus i problemer mv. Svarene fra brukerne er tydelige. Ventetider innen sykehus og helse er for lange, og folk er utålmodige. Mange ønsker også digitale muligheter i sin kommunikasjon med leger og sykehus. På dette området ligger helsesektoren langt etter både Skatteetaten, Lånekassen og NAV, tror jeg.

Inntrykket fra folket er at det mangler mange sykehjemsplasser. Heldigvis er brukerne ganske fornøyd med tilbudet, hvis de har plass.

Det er forskjeller mellom regioner og kjønn. På Vestlandet er de mer kritiske, og på Innlandet, les Østlandet utenom Oslo/AH, er de mer tilfredse.

Vi må huske at andelen private jobber – som betaler viktig del av velferden – er langt høyere på Vestlandet! Nettopp derfor er kanskje borgerne mer kravstore?

Kvinner og eldre innbyggere er noe mindre kritiske til tjenestene, men det må undersøkes grundigere rundt årsakene. Er det fordi flere kvinner jobber i nettopp offentlige virksomheter?

Fra figuren over ser  man at tilgang på sykehjemsplasser er en opplevd mangel. Samferdsel oppleves også som for dårlig, og som nevnt ventetid på operasjon.

Dette følger av en helt fersk og viktig Innbyggerundersøkelsen som ble lagt frem av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Fornyingsdepartementet 12.juni.

Min foreløpige konklusjon er at;

Ola og Kari Nordmann er nesten overraskende fornøyd med «den norske modellen» i 2013, men at krav til bedre tjenester står sterkt på flere områder.

Det er mulig forbedringene fra forrige undersøkelse i 2010 er reelle, eller kan de være påvirket av krisen i landene rett utenfor oss?

Vi må heller ikke glemme at offentlig ansatte har økt med mange tusen i perioden, slik at vi bør forvente en bedring i kvaliteten.

Uansett må vi benytte dette til å LÆRE av de beste på ulike tjenesteområder.

Et faresignal for politikerne, særlig på Stortinget, er at innbyggerne ikke opplever at de lytter til velgernes meninger. Er folket rett og slett litt lei av politikerne som kjører sin egen agenda? 

To be continued…