Gode eller dårlige tider på Sundvollen?

Om 1 uke kommer Statsbudsjettet for 2014. Det spesielle er at Stoltenberg fremlegger et forslag til budsjett, men at Erna Solberg skal styre landet etterpå. Hun må vise alvor og starte jobben med å lage «bedre løsninger» for Ola og Kari Nordmann.

Skatteminister Jensen 

De siste 7-8 måneder har budsjettprioriteringer og grunnlaget for den økonomiske politikken, bla. skatteinntektene, utviklet seg til en helhetlig pakke som avskjedsgave fra de rødgrønne. Vi vet allerede at arveavgiften og formuesskatten reduseres. På noen få uker skal en ny regjering lage sin versjon av budsjettet som sikrer AS Norge gjennom en budsjettavtale med Krf og Venstre. Samarbeidsavtalen gir et utgangspunkt for noen viktige prioriteringer. Det blir likevel en vrien oppgave på så kort tid med en mindretallsregjering.

En eventuell finans- og skatteminister Jensen fra Frp vil måtte se at de største skatteløftene først kan innfris fra 2015-budsjettet. Den store ulempen med fremlagt statsbudsjett 2014 er at pengene er disponert til en gruppe eller et godt formål, hvor kutt gir reaksjoner.

NHO-krav om investeringer

Det er ikke overraskende at NHO ønsker seg forflytting av 110 milliarder fra driftsutgifter til investeringer i følge NRK Dagsrevyen 6.oktober. Halve handlingsregelen er intensjonen om at forskning og utdanning, skatt og infrastruktur skal prioriteres i «ekstrapengene» fra oljefondets avkastning. Alle steg i retning av å investere mer for fremtiden er en gyllen mulighet for Høyre og Frp. En forflytning av 110 milliarder kroner eller ca 10% av statsbudsjettet i ett enkelt budsjett er som revolusjon i det finanspolitiske Norge.

Selv ikke en flertallsregjering av H og Frp ville satse så høyt på raske endringer, men samarbeidsavtalen sier at «økt bruk av oljepenger brukes i større grad til investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser». Videre varsles et offentlig utvalg som vurderer flerårige budsjetter på utvalgte områder og tydeligere skille mellom investeringer og drift. Dette er gode tanker og vil være svært viktig for hele stortingsperioden. Tiltak som sikrer flere i arbeid gir positive skatteinntekter i år 2 og 3. Lavere skatt på næringslivet vil skape flere investeringer som gir positiv virkning senere osv.

Oppgang eller nedgang i økonomien?

Norsk økonomi ser ut til å treffe mer usikker grunn i 2014. Arbeidsledigheten vokser noe mer enn ventet. Prognosene til vekst i økonomien (fastlandet) sier 2% i flere makromiljøer, Norges Bank tror på 2,25%, men regjeringen holder trolig på 2,7% vekst neste år. Stoltenberg gjentok sin oljepengebruk på under 3% av pensjonsfondet og et stramt budsjett for 2014 til NRK radio 6.oktober. Det er først når vi får se utgiftsveksten, de viktigste korreksjoner i handlingsrommet og anslaget på uføre- og alderspensjoner vi vet om dette er riktig vurdert.

Det kan være slik at statsbudsjettet til Stoltenberg er dårligere tilpasset situasjonen i norsk økonomi enn de trodde selv i valgkampen. Selvsagt ligger handlingsregelen fast, men det skal brukes mindre i gode tider og litt mer i dårlige tider. En samfunnsøkonoms hodepine er å definere når de dårlige tidene begynner? Og så tilpasse både pengebruk, tiltak og balansen i virkemiddelbruken slik at politikkmiksen blir best mulig.

Litt uflaks at ikke SSB har nye prognoser for AS Norge til forhandlerne som snekrer på Sundvollen-erklæringen før i desember. Men ett borgerlig preg på budsjettet for 2014 blir det helt sikkert!