Renteproblemer i Nydalen

Våre fire borgerlige venner i Nydalen har det ikke enkelt.

Først kommer nyheten fra Jens om 2,2 milliarder kroner i skattelette på arv og formue, men uten noen svar på hvilke skatter som skal øke.

Deretter følger informasjon om at regjeringen legger opp til å ta inn 1000 flere flyktninger fra Syria. Utgiftene er ca 0,8 milliarder.

Fra før har Stoltenberg gitt beskjed om at Statsbudsjettet er stramt med 2,9% oljepengebruk, tilsvarende ca 50 milliarder under maksimal krittstrek på 4% av fondet. Det betyr at det brukes 10-12 mrd kroner mer enn i 2013.

Sigbjørn Johnsen vil heller ikke gi mer informasjon enn nødvendig til Nydalens tenketank om handlingsrommet i budsjettet for 2014. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/andre/brev/brev_stortinget/2013/svar-pa-sporsmal-fra-hoyres-stortingsgru.html?id=735739

Et slikt bakteppe gjør at sonderingene jobber mot et bevegelig mål. Det er fullt mulig å treffe og alle endringer skal ikke skje i 2014-budsjettet – men det krever mye.

Renteproblemer

Norges Bank spiller heller ikke på lag med Nydalen. En spesielt høy prisvekst, som de ikke helt forstår, på 2,5 % gjør at neste renteøkning nærmer seg. Dermed kommer hensynet til krone, rente og industrien på agendaen på bruken av oljepenger. På den annen side bremser norsk økonomi opp med en prognose på 2,25 prosent for fastlands-Norge fra sentralbanken, som er betydelig lavere enn i Revidert budsjett (3%). NHO og DnB spår også 2 % vekst.

Renten går sakte oppover fra 1,5 til 2,5% i 2016, så boliglånskunder trenger ikke frykte fremtiden – hvis Norges Bank treffer med opptrappingen. Se prognoser som kom 19.september nederst.

Få fart på Norge

 200 milliarder i oljeinvesteringer mot 20 milliarder i fastlandsnæringene er rått parti. Alle partiene ønsker mindre oljeavhengighet. Jeg tror de finner ut av det, men mirakler skjer ikke på 2 år.

Kostnadsnivået er vrient, og nordmenn flest er veldig bortskjemt på lønnsutviklingen de siste 10 årene. Frontfaget må justeres, og offentlige årsverk kan ikke vokse like raskt.

Jeg gleder meg til å lese Statsbudsjettet 14.oktober. Da vet vi hvordan helheten i budsjettet ser ut.

Det betyr faktisk ganske mye om veksten i norsk økonomi blir 2 eller 2,7 % neste år.

For handlingsrommet og hva som er rett dose medisin for å få fart på Norge!

NB prognose 2014-2016

Balanse i samfunnet

Valget er gjennomført. Folket har talt.

Norge er blitt blåere. En utrolig Revansje for Erna og co!

Det er noe helt merkelig med de første dagene etter et Stortingsvalg. Seiersfesten kommer sakte, men sikkert på avstand, og nye politikere skjønner alvoret i at Stortinget venter. Andre igjen bekymrer seg for om det virkelige arbeidslivet har andre oppgaver til dem etter at plassen på Tinget røk.

Det er slik demokratiet skal fungere og ingen har klippekort på verken Stortinget eller regjeringsmakt.

Fra kaos til sterk vilje

For fire år siden var bakgrunnen helt forskjellig. Sponheim var i kamp med Siv – og finanskrisen hjalp Jens til en ny periode. Som mange kanskje har glemt var Erna og Høyre lillebror til Frp. Vi som tapte valget den gangen var veldig skuffet, men det hadde vært utrolig vrient å holde på makten i den settingen hvor de borgerlige ikke var samkjørte.

Den tydelige viljen og arbeidet bak borgerlig samling er et langt bedre utgangspunkt for en ny plattform og stabilitet gjennom fireårsperioden.

Hvor kommer endringene?

Jeg tror ikke store endringer vil komme raskt, men de skal sette sitt preg på næringspolitikken, helse og rusbehandling, innvandring og miljø. Den viktigste underliggende endringen er nok en annen holdning til å benytte alle gode krefter for å løse samfunnets utfordringer. Stat og kommune kan ikke levere like mange løsninger uten innovasjon fra privat sektor. De økende skatte- og oljeinntektene kan ikke ensidig brukes på flere årsverk og høyere lønninger i offentlig sektor.

Det vil komme skattekutt, men det vil også settes i gang utredninger for å vite mer om konsekvenser av kutt i formuesskatt. Budsjettet for 2014 legges frem av de rødgrønne på 14.oktober og en ny regjering skal legge frem en «tilleggsproposisjon» med endringer noen uker etterpå. Uansett hvilke partier som kommer i regjering er det Statsbudsjettet for 2015 som virkelig skal vise nye løsninger for landet. Lavere skatt kommer, men det blir ikke enkelt å finne «optimalt nivå» med alle fire partiene med hånden på rattet.

Muligheter og fallhøyde

Næringslivet og ideelle/ frivillige organisasjoner kan få gode muligheter til å levere mer innovasjon og bygge landet. Nettopp det, er en utrolig viktig verdi for balansen i samfunnet vårt. Samtidig er det komplekse problemstillinger som skal løses, mange er motstandere av næringslivet i kommune-Norge og ansatte har krav til rettferdig lønnsvekst i arbeidslivet. LO får en mindre sentral rolle enn de siste 8 år. Det er helt sikkert de andre organisasjonene glad for!

Det kan gi flere nye tanker til en borgerlig regjering på viktige områder som arbeidsliv, frontfaget, skatt, forenkling og velferdsteknologi. De private aktørene må vise godt samfunnsansvar i sin søken etter profitt.

En enøyd privat sektor kan lage problemer for Erna og co, og da kommer enøyde statlige programmer i vinden på nytt?

Jeg tror vi får en regjering som er glad i bedrifter. Det er ett godt utgangspunkt, men ingen 100% garanti for suksess i folket!

Bremser oljeaktiviteten ned? Ingen quick fix.

Norge er i en unik posisjon med oljeeventyret og klyngen rundt som skaper arbeidsplasser i mange regioner.

Vi er mer oljeavhengige enn vi tror slår professor Hilde Bjørnland fast i Dagens Næringsliv 5.september.

I de regionene som tjener på oljen flytter det stadig flere høyt utdannede mennesker, de tjener godt og boligprisene stiger til nye høyder. Vestlandet, Vest-Agder, Kongsberg-regionen og etter hvert deler av Nord-Norge får positive ringer i vannet.

Nye tall fra SSB viste at oljeinvesteringene blir rekordhøye i 2014, rundt 215 mrd kroner! Det er enda høyere enn i år, hvis prognosen slår til. Se tall her http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/oljeinv/kvartal/2013-09-05

Hva nå med utbyggingen av Lofoten og Vesterålen? Går konsekvensutredningen sin gang? Det er mulig, men jeg tror det blir en pause i utbyggingstakten, uansett hvem som vinner valget. Venstre er veldig sterk motstander, og Høyrefolk er delt på midten i dette spørsmålet i følge en ny undersøkelse. Frp er for åpning, mens Krf er  imot.

Dyrere arbeidere…

Vi glemmer ofte at lønninger på oljeplattform og tilknyttet leverandørbransje ligger skyhøyt over industrien på land. Samtidig smitter lønninger fra bransje til bransje. Det blir mer og mer krevende å overleve som vanlig eksportnæring. Enten det er hoteller og reiseliv, eller annen arbeidsintensiv eksport. Videre blir offentlige tjenester dyrere og dyrere gjennom lønnsveksten som følger frontfaget.

Det er altså et stort dilemma for politikerne at høy oljepris og ekstrem lønnsomhet skaper mange jobber og høye skatteinntekter ett sted, men bidrar til nedleggelse av normal industri i flere innlandsfylker. I hovedstaden er markedet stort og innovasjonen sterk, men for mange tilhører stab for «styring og kontroll».

Jeg tror på fortsatt god økonomisk vekst i AS Norge, men frykter at de regionale forskjellene vil bli enda tydeligere.

Verktøy i distriktspolitikken

Fylkene på Innlandet; Hedmark og Oppland samt Østfold og Telemark sliter med færre private jobbskapere. Det er ikke enkelt å konkurrere uten drahjelp fra olje- og gass eller teknologimiljøer. Og ungdom flytter, og for få kommer tilbake!

Det er mulig å se på rammevilkår, skattesystemet og formuesskatt, lønnsdannelsen og verktøy for region- og næringsutvikling. Alle partier er på gang med samferdsel for neste stortingsperiode som vil bidra til større arbeidsmarkedsregioner. Vi vet at det blir vanskelig å prioritere fremover. Viktige velgergrupper vil ha mer til helse og omsorg. Ingen vil betale mer for tjenestene enn i dag.

Det store oljedilemma er at konkurranseevnen settes under hardt press i enkeltnæringer og noen regioner. Høyere lønninger vil i tillegg kreve høy effektivitet (produktivitet) fra ansatte. Da faller dessverre flere utenfor arbeidslivet som er tragisk for den det gjelder og sløsing av ressurser.

Ingen quick fix

Det er ingen enkel løsning på alt dette. I valgkamp er alt mulig. Etter 9.september vil hverdagen innhente selv den mest geniale retoriker.

Med min bakgrunn som finansrådgiver for Høyre tror jeg mest på de blå kreftene for å bygge nye løsninger for landet.

Fra null til hundre i oljepengebruk

Oljepenger flyr gjennom luften i årets valgkamp! Noen milliarder her og noen flere til andre gode formål.

Ingen veit hva de snakker om, men de er like skråsikre likevel.

La meg forsøke å oppklare litt.

Fra null til hundre i oljepengebruk…

Oljefondet som i dag heter Pensjonsfondet har steget i rekordfart siden 2002. Det er lov å bruke 4% av fondet, som er ansvarlig. Mer i dårlige tider, mindre i gode tider. Vi har sagt at det skal fases inn over tid.

Når det er valgkamp skjer det litt raskere. Finansdepartementet er sjefen over alle sjefer.

Figur: Revidert budsjett

H-regel 2001-

Dermed bruker sittende regjering mer enn dobbelt så mye penger enn Bondevik 2 gjorde i 2002. Se på hvor mye mer som benyttes i figuren (som er reelle 2013- mrd!).

Det er fornuftig med en krittstrek, men ingen kan med overlegg påstå at ett enkelt år er nødt til å være eksakt på nivå med fremlegget til rødgrønn regjering.

Økonomisk styring – høye lederlønninger 

Det er varslet ca 3 % bruk av fondet i 2014-budsjettet som underskudd. På mange måter er det farten på norsk økonomi, skatteinntekter og arbeidsinnvandring som bestemmer hvor mye det er fornuftig å benytte fremover. Samfunnsøkonomien er ingen eksakt vitenskap- og derfor er dette vanskelig.

Gjennom årene 2009-2010 har økt pengebruk med formål om å holde arbeidsledigheten lav gjennom en finanskrise fungert. Samtidig ser vi at offentlig pengebruk ikke har kommet ned igjen, og at lønninger i offentlig sektor har vokst betydelig. Ja, lederlønn i det offentlige har ligget foran privat næringsliv. Ledere i kommune-Norge har dratt seg opp 25% til 830.000 kr årlig.

På mange måter er hele offentlig tjenesteproduksjon blitt dyrere for innbyggerne, og vi har ikke endret på antallet kommuner, måten vi planlegger veier osv.

15 mrd kroner i skattekutt = enkelt

SSB har beregnet at med veksten i norsk økonomi, skatteinntekter og et høyere pensjonsfond vil det være handlingsrom for 15 milliarder i redusert skatt i fireårsperioden. Da ligger man godt innenfor handlingsregelen og fortsetter utgiftsveksten slik som statsbudsjettet i 2013. De har også lagt inn mer bruk av private leverandører i norsk økonomi, som kan sikre mer effektive løsninger.

Da kutter man ikke i byråkratiet, man kutter ikke i landbruksstøtten, Innovasjon Norge eller særordninger til «folket». Sykelønn består, men det kommer sikkert tøffere krav til aktivitet tilknyttet unge på arbeidsavklaringspenger (midl. uføre).

Å Nave vil bli noe vanskeligere med en blåere regjering!

Ansvarligheten består?

Det er enkelt å slå fast at «handlingsregelen ligger fast» i disse tider. Utfordringen er at den er mer svevende og påvirkelig enn partilederne sier.

Jeg tviler ikke et sekund på Høyres standhaftighet når det gjelder orden i økonomien. Jeg tipper også at lysten til å styre landet fra regjeringskontorene er prioritert i Frp-ledelsen.

Vi skal heller ikke glemme at det første statsbudsjettet for 2014 er 90% rødgrønt uansett.

Det betyr at statsbudsjettet for 2015 blir den virkelige testen på borgerlig ansvarlighet.

Men først skal valgkampens siste fase med politiske visjoner og tekniske diskusjoner – på repeat – gjennomføres.

Blir det fortsatt full fart på AS Norge?