Trumfkortet på skatt forsvant?

Valgkampen kjører i gang for full maskin denne uken. Endelig, sier noen – skrekk og gru, sier andre.

Det er sikkert 1 million velgere som ikke har bestemt seg for sitt partivalg ennå. Om fem uker og 1 dag er det over – og 4 år til neste stortingsvalg!

Så nå gjelder det for AP, Høyre, Frp og co å kjøre frem sine beste menn og kvinner. Vi har allerede forstått at fedrekvoten blir aktuell for krangling, at veibygging, helse og byråkrati er viktige temaer, men hva med skatt?

Jeg tror den store Samfunnsdebatten om at skattekutt går utover velferden ikke blir like brennhet i denne valgkampen!

Det er flere grunner til det:

1. Høyres skattereduksjoner på 25 milliarder kroner over en fireårsperiode er moderate endringer.

De tilsvarende skattereduksjoner på ca 25 mrd kroner under Bondevik II (2001-2005) betydde langt mer. Inntektene i offentlig forvaltning fra skatter, avgifter og produksjonsskatter ligger på ca 950 mrd kroner mot 672 mrd i 2005. Det betyr 1,5 % av inntektene eller 2,6 % av samlede skatter og avgifter. Det blir ennå litt mindre for 2014-2017. Videre har forskere i SSB lagt inn 15 mrd kroner i skattelette i neste periode uten sprekk i h-regelen, og med vekst i offentlige utgifter på nivå med 2013. http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/116033?_ts=13eeff81c98

skatt bilde

Kilde: SSB

Se også hva Stavrum i Nettavisen skriver her http://stavrum.blogg.no/1375688209_skattene_kt_med_26_mi.html

2. Formuesskatten mer problematisk nå

Den største enkeltposten på Høyres skatteløfter er formuesskatten som utgjør med bunnfradrag på 20-25 millioner (0,5 på sats), og dermed kan utgjøre 10-12 mrd kroner i tapte inntekter. Hvis man tror at arbeidsplasser og investeringer vokser mer enn med fortsatt formuesskatt, er det trolig langt lavere beløp.

Alle partier minus Rødt og SV har sett problemene for norske produksjonsbedrifter som strever med tøff konkurranse fra utlandet. APs og LO folk har innrømmet problemene med skatten, men legger størst vekt på fordeling.

De har tom. forsøkt å lokke Høyre til en skattereform hvor boligskatt økes mot kutt i skatt på næringsformue. Uansett hvilken regjering vi får etter 9.september vil dagens formuesskatt endres kraftig og kuttes på sentrale områder.

En stor del av næringslivet som skulle ha redusert formuesskatt i bytte med utbytteskatten i 2005-2006 er fremdeles sinte på Per Kr. Foss.

3. Skatt er ikke viktig nok for rikere nordmenn?

Etter en periode med historisk vekst i kjøpekraften, lave renter og høy boligprisvekst tror jeg skatt er blitt mindre viktig som hovedtema i valgkampen. Det viser også Norsk Monitor som MMI har presentert siden 1985 med ca 4.000 svar. Etter 2001 har skattespørsmålet blitt mindre viktig for folk flest.

En personskattelette er mindre viktig ettersom en høyere utdannet befolkning tjener bedre og krever mer av offentlige tjenester? Jeg tror likevel at økte egenandeler kan komme en gang før 2020.

Genialt av Jens i 2005, smart av Erna i 2013

Det var dermed veldig bra timing i valgkampen 2005 da de rødgrønne kjørte på uendret 2004-skattenivå og vant valget. Siden den gangen har 68’erne nærmest seg pensjonsalderen, og de er mindre opptatt av skatt enn før. De yngre vil ha tjenester som fungerer og bedre kunnskap i skolen.

Selvsagt vil skatt komme på agendaen, men da er det mer FRP som vil kjøre på med at AP og Høyre er “like”.

Det er helse som er den “nye skattepolitikken”! Partiet som har mest troverdige løsninger her, vinner i september. Jeg minner om at både Erna og nestleder Bent Høie har sittet i Helsekomiteen på Tinget de siste 4 årene…

På skatt har Høyre lovet noe som er ganske enkelt å gjennomføre. Derfor blir ikke skattekampen like “hot” som den kanskje burde vært?

Høyre skulle fjerne seg fra merkelappen “menn i dress” etter nederlaget i 2005. Det har man klart og beviset er vel Magasinets hjemme hos- Erna reportasje. I 2013 er  “menn i shorts” riktigere…