Trumfkortet på skatt forsvant?

Valgkampen kjører i gang for full maskin denne uken. Endelig, sier noen – skrekk og gru, sier andre.

Det er sikkert 1 million velgere som ikke har bestemt seg for sitt partivalg ennå. Om fem uker og 1 dag er det over – og 4 år til neste stortingsvalg!

Så nå gjelder det for AP, Høyre, Frp og co å kjøre frem sine beste menn og kvinner. Vi har allerede forstått at fedrekvoten blir aktuell for krangling, at veibygging, helse og byråkrati er viktige temaer, men hva med skatt?

Jeg tror den store Samfunnsdebatten om at skattekutt går utover velferden ikke blir like brennhet i denne valgkampen!

Det er flere grunner til det:

1. Høyres skattereduksjoner på 25 milliarder kroner over en fireårsperiode er moderate endringer.

De tilsvarende skattereduksjoner på ca 25 mrd kroner under Bondevik II (2001-2005) betydde langt mer. Inntektene i offentlig forvaltning fra skatter, avgifter og produksjonsskatter ligger på ca 950 mrd kroner mot 672 mrd i 2005. Det betyr 1,5 % av inntektene eller 2,6 % av samlede skatter og avgifter. Det blir ennå litt mindre for 2014-2017. Videre har forskere i SSB lagt inn 15 mrd kroner i skattelette i neste periode uten sprekk i h-regelen, og med vekst i offentlige utgifter på nivå med 2013. http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/116033?_ts=13eeff81c98

skatt bilde

Kilde: SSB

Se også hva Stavrum i Nettavisen skriver her http://stavrum.blogg.no/1375688209_skattene_kt_med_26_mi.html

2. Formuesskatten mer problematisk nå

Den største enkeltposten på Høyres skatteløfter er formuesskatten som utgjør med bunnfradrag på 20-25 millioner (0,5 på sats), og dermed kan utgjøre 10-12 mrd kroner i tapte inntekter. Hvis man tror at arbeidsplasser og investeringer vokser mer enn med fortsatt formuesskatt, er det trolig langt lavere beløp.

Alle partier minus Rødt og SV har sett problemene for norske produksjonsbedrifter som strever med tøff konkurranse fra utlandet. APs og LO folk har innrømmet problemene med skatten, men legger størst vekt på fordeling.

De har tom. forsøkt å lokke Høyre til en skattereform hvor boligskatt økes mot kutt i skatt på næringsformue. Uansett hvilken regjering vi får etter 9.september vil dagens formuesskatt endres kraftig og kuttes på sentrale områder.

En stor del av næringslivet som skulle ha redusert formuesskatt i bytte med utbytteskatten i 2005-2006 er fremdeles sinte på Per Kr. Foss.

3. Skatt er ikke viktig nok for rikere nordmenn?

Etter en periode med historisk vekst i kjøpekraften, lave renter og høy boligprisvekst tror jeg skatt er blitt mindre viktig som hovedtema i valgkampen. Det viser også Norsk Monitor som MMI har presentert siden 1985 med ca 4.000 svar. Etter 2001 har skattespørsmålet blitt mindre viktig for folk flest.

En personskattelette er mindre viktig ettersom en høyere utdannet befolkning tjener bedre og krever mer av offentlige tjenester? Jeg tror likevel at økte egenandeler kan komme en gang før 2020.

Genialt av Jens i 2005, smart av Erna i 2013

Det var dermed veldig bra timing i valgkampen 2005 da de rødgrønne kjørte på uendret 2004-skattenivå og vant valget. Siden den gangen har 68’erne nærmest seg pensjonsalderen, og de er mindre opptatt av skatt enn før. De yngre vil ha tjenester som fungerer og bedre kunnskap i skolen.

Selvsagt vil skatt komme på agendaen, men da er det mer FRP som vil kjøre på med at AP og Høyre er «like».

Det er helse som er den «nye skattepolitikken»! Partiet som har mest troverdige løsninger her, vinner i september. Jeg minner om at både Erna og nestleder Bent Høie har sittet i Helsekomiteen på Tinget de siste 4 årene…

På skatt har Høyre lovet noe som er ganske enkelt å gjennomføre. Derfor blir ikke skattekampen like «hot» som den kanskje burde vært?

Høyre skulle fjerne seg fra merkelappen «menn i dress» etter nederlaget i 2005. Det har man klart og beviset er vel Magasinets hjemme hos- Erna reportasje. I 2013 er  «menn i shorts» riktigere…

  • Odd

    Hei.

    Ser at denne økten kjøres på tredemølle, men kan den like bra kjøres ute? Er klar over at vær og forhold spiller inn en god del, men for effektens skyld?
    Jeg antar at laktatverdiene skal akkumuleres gjennom økten, men hvor ligger den øvrige grense? 5 mmol?

    Odd

  • Odd

    Hei.

    Ser at denne økten kjøres på tredemølle, men kan den like bra kjøres ute? Er klar over at vær og forhold spiller inn en god del, men for effektens skyld?
    Jeg antar at laktatverdiene skal akkumuleres gjennom økten, men hvor ligger den øvrige grense? 5 mmol?

    Odd

  • DATATUFS

    siv er nok den mest representative av damene og ingen Michelin figur

  • Peter Bering

    Juge-Jens
    Forræder-Jens

  • Peter Bering

    Du har helt rett. Kvinner har en riktig alder og den er fra 20 til 34. Så skynd deg!

  • ingrirog

    Hei, Disqus_Mann.

    Den kritikken Siv Jensen ble utsatt for hadde ingenting med politikken å gjøre, det gikk kun på person. Og her er den forskningen jeg henviser til.

    Flere internasjonal studier har vist at medier tenderer mot å omtale personlige aspekter ved kvinner oftere enn menn, og at
    kvinnelige politikere gjerne vurderes annerledes enn mannlige. I en britisk studie om måten kvinnelige og mannlige parlamentsmedlemmer ble omtalt i mediene uttalte for eksempel en av de kvinnelige informantene:

    Women are never the right age. We’re too young, we’re too old. We’re too thin, too fat. We wear too much make‐up, we don’t wear enough. We’re too flashy in our dress, we don’t take enough care. There isn’t a thing we can do that’s right (Sreberny‐Mohammadi og Ross 1996:108).

    I den samme studien ble det også avdekket at mediene brukte ulikt språk når kvinnelige og mannlige politikere ble omtalt. Flere av de kvinnelige politikerne som ble intervjuet reagerte for eksempel på at de ofte ble omtalt som mer emosjonelle, og med mindre flatterende termer, enn det deres mannlige
    politikerkolleger ble. En av informantene hadde for eksempel opplevd at hennes innlegg i en debatt ble referert til som “outbursts”, mens hennes mannlige motdebattant ifølge journalisten kom med “statements”.

    Studier fra USA og Canada har også vist at kvinnelige politikere vurderes annerledes enn menn, og blir vurdert gjennom
    et «kjønnet filter» basert på kjønnsstereotypiske forventninger. Amerikanske studier har for eksempel vist at mediene i større grad fremstiller mannlige politikere slik de fremstiller seg selv i sine kampanjer, mens det blir fokusert mye mer på feminine sider ved kvinnelige politikere enn det kvinnene selv legger opp til (Kahn 1993; Kahn og Goldenberg 2001). Gidengil og Everitt
    (2000) fant i en studie av TV-dekningen av canadisk valgkamp at de kvinnelige politikerne ble fremstilt og vurdert som mer aggressive og avbrytende enn de mannlige politikerne, til tross for at de i virkeligheten ikke hadde en tøffere stil enn mennene.

    Forskning har også vist at omsorgsforpliktelser gjerne blir tema når kvinnelige politikeres privatliv omtales. Familien blir da gjerne fremstilt som ofre for hennes karriereambisjoner, og mangelen på et “normalt” familieliv blir brakt på bane (Zoonen 2005:91). I tillegg har forskning vist at kvinnelige politikere gjerne blir
    evaluert mer negativt enn menn. I den allerede nevnte studien fra Tyskland (Semetko og Boomgarden 2007) fant forskerne for eksempel at Angela Merkel var gjenstand for langt mer negativ omtale enn den mannlige konkurrenten Gerhard Schröder.

    Et knippe studier om politikk og kjønn er også utført i Norge, og selv om forholdene for kvinnelige politikere er ganske annerledes i Norge enn i de landene som er nevnt over, har forskerne funnet
    tendenser til at kvinnelige politikere kommer mindre heldig ut av mediedekning enn menn. For det første har det i studer av norske forhold blitt avdekket at kvinner er underrepresentert som kilder, både generelt og når det gjelder politikk, og at kvinner tenderer til å fremstå som “pynt” eller ofre, snarere
    enn ekspertkilder når de faktisk kommer på trykk (Eide 2001). Anne Krogstad (2004a) har også funnet at norske medier vurderer kvinner mer negativt enn menn: I en studie av norske avisers bruk av terningkast i valgkampen 2001, fant hun at kvinnene kom dårligere ut enn mennene: Kvinnenes gjennomsnittskarakter var terningkast 3, mens mennenes gjennomsnitt var 3,3.

    Torill Aalberg (2009) har forsket på norske Stortingspolitikeres forhold til mediene, og fant at mannlige politikere i større grad enn kvinnelige hadde tilpasset seg medienes logikk ved at de
    hadde hyppigere, og også mer uformell, kontakt med journalister. Aalberg forklarer den mer utbredte journalistskepsisen blant de kvinnelige politikerne nettopp med at kvinner ofte får dårligere og mer negativ behandling i mediene enn menn. En ytterligere studie av Krogstad (2004b) underbygger dette resonnementet: I sine studier av tv-debattene fra valgkampen i 2001 fant hun at
    de kvinnelige politikerne hadde langt dårligere arbeidsforhold i tv-studioene enn de mannlige politikerne. Kvinnene ble avbrutt hyppigere, og fikk mindre respons.

    Mvh

    Ingrid Dahlen Rogstad

  • Jens

    Problemet her er naturligvis å skille mellom det som skyldes holdninger til kvinner og det som skyldes en rød presse.

  • IF

    Interessant analyse. Spennende å studere stereotypier innenfor bestemte diskurser, enten det dreier seg om politikk eller fotballjournalistikk: http://www.idrottsforum.org/articles/vanveen/vanveen.html

  • Disqus_Mann

    Det blir nesten useriøst at det (i alle fall tilsynelatende) ikke er korrigert for politisk tilhørighet her.

    Når Siv Jensen omtales i negative ordlag i Dagbladet, så handler det neppe kun om at hun er kvinne. Omtales for eksempel Kristin Halvorsen på samme måte?

    Det burde også opplyses litt mer om hvilken type «forskning» som ligger til grunn her. «Norsk og internasjonal forskning» kan også f.eks være kjønnsforskningen til Jørgen Lorentzen og Eva Lundgren.

  • taranaak

    Du har sikkert rett i dine analyser. Det jeg ofte ser(hører) er at kvinneligepolitikere ofte blir omtalt med fornavn, mens gutta blir omtat med etternavn. Og så har du de derre terningkastkjole repotasjene, en styggdom. Jeg stemmer ikke AP men Anikken Hvitfeldt steg 50 hakk på skalaen etter beksemsko stuntet.

  • Jonas Eilertsen

    Er ikke «Jern-Erna» en direkte oppfølger til «Jern-Willy» da? Forøvrig tror jeg du har mye rett i det du skriver.

  • OomBlou

    Ja, og for ikke å snakke om «Komiske Kolberg».

  • sturlason

    Man har jo Juge-Jens og sutre Raymon de slår alle rekorder .

  • venstresiden

    AP tapt stemmer til det sinnsyke partiet MDG? hahaha!

  • B. J. Røberg-Larsen

    Analysen deles langt på vei, men ikke fullt ut.

    Jeg er sikker på at det er riktig å bryte gjennom frontlinjen på et lovende sted. Men jeg er ikke sikker på at miljø/klima er det rette stedet.

    For å holde seg til militærstrategi: I boka «Kunsten å krige» gir Sun Tzu et råd som kan være nyttig også i politikken:

    Forsvar deg der du er svak, angrip der du er sterk.

    Miljø og klima er ikke noe hett tema i valgkampen, annet enn for en «engere krets». Dvs at på overordnet nivå er ikke miljø og klima egnet til å flytte de store velgermassene.

    Men heller ikke innenfor den engere kretsen av velgere som foretar partivalg utfra miljø, er dette et sterkt felt for SV. SVs miljøpolitikk er jo kjent for disse velgerne. Og SVs miljøpolitikk er realitetsorientert. De av denne velgergruppen som opplever seg å stå på venstresida og i tillegg har en relaitetsorientert tilnærming til politikkområdet – de stemmer allerede SV.

    Altså er vekstpotensialet lite.

    Å konkurrere med Venstre om borgerlige realitetsorienterte miljøvelgere virker lite farbart – det er uhyre vanskelig å flytte velgere over blokkene i en hektisk valgkampinnspurt. Og å konkurrere med MDG om miljøvelgere som misliker realitetsorientert miljøpolitkk er heller ikke farbart.

    Blant de miljøvelgerne som ikke allerede stemmer SV er altså ikke SV noe sterkt alternativ.

    Da bør de heller ikke angripe der, utfra «Angrip der du er sterk»-tenkingen.

    Hva er så SVs styrke? Jo – styrken er de feltene som har fått ligge mer eller mindre brakk mens partiledelsen har kapprodd med Venstre og MDG i Lofoten:

    SVs styrke er jo at de IKKE er et en-saks miljøparti, men et parti med bredt engasjement innenfor en rekke politiske områder. Blant annet innenfor områder med betydelig sterkere mobiliseringspotensiale for SV enn det jeg som nevnt mener miljø og klima har akkurat nå.

    Privatisering av offentlige kjerneoppgaver, internasjonale spørsmål, arbeidsliv, sosialpolitikk og fordeling – alle disse områdene skriker jo nærmest etter at SV skal ha en tydelig røst.

    Men i stedet har SV i altfor lang tid valgt å rope i kor med Venstre og miljøorganisasjonene – så lenge at de er i ferd med å bli hese og helt glemmer at det bakrommet de har bidratt til å åpne for MDG i miljø- og klimapolitikken ikke er det eneste politikkområdet der SVs løsninger har appell hos en stor nok del av velgerne til å sikre SVs fortsatte eksistens i rikspolitikken.

    Det er min analyse.

  • Anonym

    Heisann Johan! Snublet i dag over denne artikkel og en lignende du skrev i VG i 2010. Synes denne økten med arbeid over og under den anaerobe terskelen ser spennende ut. Personlig er jeg ingen løpsatlet, men forsøker å presse tiden på en 10.000 meter ned under 40 min. Pr. i dag løper jeg på omtrent 43 – altså ingen løpsfantomet 🙂 Hvordan parallellforskyver man den tabellen som ligger i denne artikkelen, til f.eks. å kunne være en god hjelper for den tiden jeg ønsker å nå?

    Kent.

  • Asbjørn Eggesbø

    Hei Johan! Dette høres interessant ut – jeg løper lite men sykler en god del – kan denne økten gjøres om til sykling på balanserulle (der bør vel de fleste eksterne faktorer være tilnærmet like fra gang til gang)? Og dersom du mener ja, hvordan skal man da legge opp til hvilken fart man skal holde i de forskjellige dragene? Prøve seg frem, men legge inn variasjonen relativt til det du har i eksempelet?

    mvh
    Asbjørn

  • Anonym

    <3

  • Anonym

    Etter spørsmål fra en TV 2 Sporty-leser:

    HF gir god beskjed om nåtilstanden når du gjennomfører en økt som er ment å skulle være en standartøkt. Jeg presiserer at standardøkten kjøres regelmessig for å sjekke ut tilstanden. Hvis de ytre faktorene er tilnærmet like, som det går an å få til når det kjøres inne på mølle. Hvis HF er lavere enn ved forrige gjennomkjøring er formen forbedret. Normalt en kombinasjon med bedret arbeidsøkonomi, AT og VO2 max. Disse faktorene henger sammen.
    Fartsanbefalingene jeg gir for hver belastning er relatert til antatte, eller helst konkrete registreringer av personlig rekord på 10km og vanig langkjøringsfart (sone 1 – 2). 5min`s dragene ligger 10-15sek over min/km relatert til PB 10km. 10 min-dragene på høyere hastighet, gjennomføres med 15-20sek over PB 10km for min/km.
    Jeg anbefaler å gjennomføre økten på flatt underlag. Svaret gir seg da selv, øk farten gradvis. Vi gjennomførte aldri denne type økt i motbakke.
    Lykke til, jeg tar gjerne innspill!
     
    Hilsen
    Johan

  • På sikt kan den sikkert være noe for meg, men akkurat nå har den (dessverre) lite relevans 😛

  • Assa dette med å gå synes jeg er overdrevet. Smell på deg noen ullsokker så du holder varmen også går du heller rundt på hendene. På den måten får du store muskler i armene og slipper å kjøpe sko ^^ 

    Mvh lydteknikern/bassisten med tilligere dreads (aldri vært hippi! ) <3

  • Anonym

    Den fixer du! You go girl.

  • Anonym

    haha du är så jävla skön anna