Færre rådhus gir flere sykehjem og lærere?

I dag er diskusjonene om kommunesammenslåinger i Norge inne på et bedre spor. Alle de fire borgerlige partiene vil ha færre kommuner, og AP innrømmer det samme!

Erna har åpnet for et bredt forlik hvis Høyre kommer i regjering, som helt sikkert er klokt.

Kommunenes sentralforbund (KS) bestemmer seg i dag, og det går mot regionreform der i gården også. Det kan jeg love dere ikke har vært en enkel diskusjon med kommuner i alle størrelser og politiske farger.

De satt lenge stille i båten, men forstod at faglige råd fra helse-Norge og andre ekspertmiljøer ville ha fortgang. Nå kommer det store kommuneraset, eller?

Ting tar tid 

I gode gamle dager var tallet på kommuner og grensene basert på hvor langt innbyggerne kunne ro og hvordan kjørevei med hest og vogn fulgte geografien. Vi snakker året 1837 og en betydelig økning i tallet på kommuner frem mot 1930-tallet. En større velferdsreform egentlig, eller bare at skattefuten måtte være i nærheten av folket?

Uansett, Norge hadde på et tidspunkt 750 kommuner (!) – og ikke før Schei-kommisjonen på 1960-tallet ble kartet tegnet på nytt. Da var det bedre transport, veier og nye behov som styrte. De færreste skulle ta robåten til kommunehuset! Vi endte opp med ca 450 kommuner den gangen, sammenliknet med 428 i dag.

SP har sittet på regional makt lenge i vårt kongeland, men utviklingen fra 2009 til i dag har skiftet stemningen. Jeg tror det har med et moderne samfunn å gjøre – ikke SPs politikk. Det er faktisk slik at for mange kroner går til dobbelfunksjoner som ordfører, varaordfører (ofte deltid) og rådmenn.

Denne undersøkelsen fra Agenda (Ukeavisen ledelse) viser at noe har skjedd;

Den viser hva ordførere og rådmenn mener om egen kommune inn i fremtiden med eldrebølge mv. Og at motstand mot tvang er høyest hos de mindre kommunene, naturlig nok. Hvem vil bli slukt av bykommunen eller storebror i vest?

Kortere avstander enn før!

Et lite omtalt moment for færre kommuner er kortere avstander gjennom broforbindelse og bedre vei enn for 20 år siden. Hvor mange kilometer er det mellom kommunesentra i Norge? Vi tar utgangspunkt i korteste vei uten trafikk og ventetid. Det er faktisk mange steder under 10 minutter. La oss se nærmere på hvor i Norge det er slik. Jeg har fått hjelp av GeoData til denne kartleggingen. På Romerike ligger Skedsmo og Rælingen bare drøye 4 km fra hverandre. Lørenskog og Fet ligger heller ikke langt unna. Det kan da ikke være rom for så mange kommuner i regionen? Her er andre på listen over korteste avstand mellom rådhus:

  • Klepp-Time i Rogaland (ca 7-8 min, 5km)
  • Tønsberg-Nøtterøy i Vestfold (ca 7min, 5km)
  • Lindås-Meland i Hordaland (7.5min, 6.7km)
  • Spydeberg-Askim i Østfold (7.5min, 7km)
  • Lier-Drammen i Buskerud (8min, 7.4km)

Det finnes mange andre eksempler der ute. Jeg oppfordrer til å finne en mer fornuftig organisering i neste stortingsperiode. Farten på dette blir aldri high-speed, men det kan ikke stoppe helt. Da tar det 50 år før vi får 200 kommuner i Norge.

Økonomisk fornuft mot følelser

Det store «hvem – hva – hvor» innen sammenslåinger er følgende: Dvs – hva som egentlig ligger bak motstanden?

  • Hvem – skal være ordfører og rådmann i ny storkommune?
  • Hva – skal ny kommune hete?
  • Hvor – skal det nye rådhuset ligge?

I tillegg blir det enda mer vrient hvis antallet kommuner i en sammenslåing er usikkert. Er det en rik kraftkommune som ikke vil «dele godene» med gjeldstung nabokommune? Kanskje ikke så rart…

Alt kan løses med tiden og modige politikere

Det er mulig å løse mange floker på veien dit. Vi kan vente med å skvise ut rådmenn og omstille administrasjon, styring og kontroll? Jobbe aktivt med å vise bedre resultater for innbyggere – og bruke litt tid på reformen.

SSB har beregnet innsparinger på 4-5 mrd kroner ved å halvere antallet kommuner (oppjustert cirka anslag fra undertegnede). Vi tror det ikke før vi får se det, men det er faktisk 8.000 flere sykepleiere eller lærere, hvis det lykkes.

Om 20 år kommer vi til å le av hvor trege vi var på reformsiden. Folk flest bruker jo nettsiden til sin kommune, og trenger ikke å besøke rådhuset med robåt lenger. Og skattefuten sitter vel i hovedstaden og teller skattepenger.

Det beste er om de faktisk går til mest mulig lokal velferd!

Renter som kommer og renter som går! Staten består.

I Norge er vi heldige, særlig vi som eier egen bolig. Vi har lavere renter på boliglånet enn vi fortjener.

Vi har et sikkerhetsnett hvis jobben forsvinner, og staten sparer hvert år i Pensjonsfondet.

At 3 av 4 kommuner tar inn over 8 milliarder samlet i eiendomsskatt lar jeg ligge nå. Les mer hos SSB http://www.ssb.no/offentlig-sektor/statistikker/eiendomsskatt/aar/2013-06-18

MOT normalt…

AS Norge har vokst med 2-3% årlig de siste årene. Arbeidsledigheten har ligget ganske lavt (i dag 3-3,5%), og ettervirkningene fra Finanskrisen har variert fra bransje til bransje. Oljeklyngen har drevet norsk økonomi. Flere sysselsatte ved politiske Keynes-tiltak har sikret landet mot krisetid. Nye tall viser at vi har fått 22.000 flere statsansatte, og de er godt fornøyde ifølge Difi http://www.difi.no/medarbeiderundersokelsen-i-staten

Normalt kommer prisveksten opp, opp, opp – i perioder med lav arbeidsledighet. Lønninger øker og veltes over i prisene på varer og tjenester. Som i perioden 2007-2008 øker dermed rentene til mer normalt nivå. Den rakk å komme over 5 % før Finanskrisen dro rentene ned igjen til bunn. Noen som husker Di Derre med «Renter som kommer og renter som går»? Vel, renteøkningene er varslet, men har ikke kommet ennå…

Norges Bank i trøbbel

Hvis Norges Bank skulle bestemt renten basert på inflasjon alene, og for å hindre boligprisvekst – kunne de gjort det i juni 2013. Poenget er at inflasjonen er på vei opp, kredittveksten er høy og registrert ledighet hos NAV er lav.

På den annen side har NHO Kvartalsundersøkelse hvor 2000 bedrifter svarer, meldt om mindre vekst og flere mørke skyer. Videre viser Norges Banks regionale nettverk at produksjonsveksten de siste 3 månedene er lavere enn de trodde i januar. Ingen makroøkonom kan være sikker på hvor Norge lander om 6-12 måneder. Viser oljeklyngen også svakheter? Ikke helt åpenbart, men mindre boom, boom.

Disse svake signalene betyr at renten kan settes ned, og dermed er Norges Bank i en velkjent spagat. Det tryggeste veddemålet for torsdagens rentemøte er:

Stå stille – og vent på sikrere informasjon!

Kilde: E24/HolbergFondene.

Vi nordmenn har jobbet jevnt og trutt gjennom dot.com og finanskrise, vi har fått 4% lønnsvekst nesten hvert år. Og staten har vokst videre. Vi har hatt råd, men det finnes vel en grense her hjemme også?

Mestvinnende frem til i dag

Norge har tjent mest av alle land på globaliseringen. Vi kjøper billigere varer (klær,pc’er, mobiler) fra Asia – og selger våre varer dyrt (olje, gass, sjømat, vannkraft og skipsfart).

Takk til Kina, Sverige og Polen – for ny tilgang på arbeidskraft og billigere varer. Det har holdt rentene nede. EØS-avtalen har gjort konkurransen sterkere i stadig flere bransjer.

Modell under press

Den norske modellen er under press, og det kan bli tøffere tak mellom LO og arbeidsgiverorganisasjonene i neste stortingsperiode. Næringslivet har ikke mulighet til å gjemme seg for nye rimeligere konkurrenter. De må være best på sitt område. Rammevilkår betyr noe fortsatt.

Vi er et lite land i verden, sa statsminister Lars Korvald i 1972. I dag er Norge langt viktigere, men ikke helt verdens navle.

Staten bør vokse mindre enn i siste 8 årsperiode, men staten består også under Erna og co. Også i lykkelandet må det være mulig å tenke nytt angående bedre tjenester til folket.

I 2003-valget tror jeg Høyre kalte det «mer igjen for pengene». Helt enkelt, men likevel så vanskelig.

Hva mener Ola og Kari om den norske modellen?

Det har vært mye diskusjon om den norske modellen etter at FRP’s leder Siv Jensen sa at «den norske modellen står i veien for det norske folk«. Jeg tror hun mente at systemet står i veien for nye løsninger, men det kom ikke helt frem i lyset.

Jeg tror at innholdet i en norsk modell står usedvanlig sterkt i oljestaten Norge i en periode med krise i Europa!

I dag ble det lagt frem en SVÆR undersøkelse hvor 11.000 nordmenn har svart til myndighetene (http://www.difi.no/innbyggerundersokelsen/hva-mener-brukerne) Dette kan gi oss noen viktige svar på hva velgerne egentlig mener om offentlige tjenester og si sin mening om norsk modell. Statsråd Rigmor Aasrud sa da også at dette var litt skummelt; tenk hvis tilfredsheten med offentlig tjenester falt kraftig 3 måneder før valget!

Folk flest fornøyde, men…

Ola Nordmann er gjennomgående veldig fornøyd med å bo i Norge, og stort sett også fornøyd med sin egen kommune. Det er til og med slik at innbyggerne synes de får litt mer igjen for skattepengene enn for 3 år siden. Indikatoren går fra «misfornøyd» til «delvis fornøyd» samlet sett. Vi kunne tro at Regjeringen ville slå seg på brystet med at rødgrønn politikk fungerer best. Jeg tror ikke de tør det. Det er såpass mange problemer og krav fra brukerne i undersøkelsen, og det viser rom for forbedringer i den norske modellen.

Hvis vi ser litt nærmere på svarene fra 6.400 brukere av offentlige tjenester, så sliter NAV med brukertilpasning og kompetanse hos de ansatte. De opplever likevel en forbedring fra 2010, og kan være over «krisen». Vi må ikke glemme at brukerne hos NAV er nokså ulike brukere av bibliotek eller i kirken. Krav til tjenestene er nok dramatisk forskjellig! Plan og bygg sliter også, og innbyggerne er meget utålmodige på å bygge ut hytter og hus i kommune-Norge.

– Det var imponerende å høre NAV direktør Lystad fortelle om satsingene og historiene bak, og på en måte snu en sisteplass til en mulighet for bronse ved neste korsvei.

Helse under press mot valget

Norge har en utfordring på sykehussektoren. De siste årene har handlet om sammenslåing i Oslo, nye Ahus i problemer mv. Svarene fra brukerne er tydelige. Ventetider innen sykehus og helse er for lange, og folk er utålmodige. Mange ønsker også digitale muligheter i sin kommunikasjon med leger og sykehus. På dette området ligger helsesektoren langt etter både Skatteetaten, Lånekassen og NAV, tror jeg.

Inntrykket fra folket er at det mangler mange sykehjemsplasser. Heldigvis er brukerne ganske fornøyd med tilbudet, hvis de har plass.

Det er forskjeller mellom regioner og kjønn. På Vestlandet er de mer kritiske, og på Innlandet, les Østlandet utenom Oslo/AH, er de mer tilfredse.

Vi må huske at andelen private jobber – som betaler viktig del av velferden – er langt høyere på Vestlandet! Nettopp derfor er kanskje borgerne mer kravstore?

Kvinner og eldre innbyggere er noe mindre kritiske til tjenestene, men det må undersøkes grundigere rundt årsakene. Er det fordi flere kvinner jobber i nettopp offentlige virksomheter?

Fra figuren over ser  man at tilgang på sykehjemsplasser er en opplevd mangel. Samferdsel oppleves også som for dårlig, og som nevnt ventetid på operasjon.

Dette følger av en helt fersk og viktig Innbyggerundersøkelsen som ble lagt frem av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Fornyingsdepartementet 12.juni.

Min foreløpige konklusjon er at;

Ola og Kari Nordmann er nesten overraskende fornøyd med «den norske modellen» i 2013, men at krav til bedre tjenester står sterkt på flere områder.

Det er mulig forbedringene fra forrige undersøkelse i 2010 er reelle, eller kan de være påvirket av krisen i landene rett utenfor oss?

Vi må heller ikke glemme at offentlig ansatte har økt med mange tusen i perioden, slik at vi bør forvente en bedring i kvaliteten.

Uansett må vi benytte dette til å LÆRE av de beste på ulike tjenesteområder.

Et faresignal for politikerne, særlig på Stortinget, er at innbyggerne ikke opplever at de lytter til velgernes meninger. Er folket rett og slett litt lei av politikerne som kjører sin egen agenda? 

To be continued…