Usportslig eller taktisk?

“Det viktigste er ikke å vinne, men å delta.”

Dette er Pierre de Coubertins ord, mannen som grunnla de moderne olympiske leker, og opphavet til begrepet fair play.

Men hvem er med i EM for å delta? Alle har vel en drøm om å stå i finalen til slutt, og er villig til å ofre alt for å komme seg dit?

Derfor posisjonerer man seg for å øke sine sjansen for å stikke av med gullet. Derfor lar Petter Northug andre gjøre grovjobben på femmilen. Derfor drar ikke Thor Hushovd feltet fra front hver dag i Tour de France. Derfor taper svenskene en hockeykamp med vilje for å få lettere vei mot OL-gull. Og derfor vinner Slovenia heller med to- enn med fire mål mot Island.

For forutsetningene var enkle før kampstart. Vant Slovenia med ett- til tre mål ville de ta med seg Island til hovedrunden og de to poengene de hadde vunnet i innbyrdes oppgjør. Vant de med flere mål, ville Norge gå videre fremfor Island og Slovenia ville gått videre uten poeng.

Det ville også knust håpet deres om å nå en semifinale i EM. Hvorfor skulle man da ønske å vinne med fire mål? Og ødelegge sine egne sjanser for å gjøre et godt mesterskap?

Vi kan godt sitte på vår høye hest og si at Norge aldri ville gjort det samme. Men tror vi på det? Dersom man har muligheten til å posisjonere seg for en mulig semifinale i EM, skulle man da la den sjansen gå ifra seg fordi det ville bety at man ikke gjorde sitt aller beste, og dermed brøt med fair play-idealet?

I så fall er man med for å delta, i hvert fall ikke for å vinne. Sånn er det i all idrett. Taktikk er en viktig del av spillet.

Joda, måten slovenerne avsluttet kampen mot Island var ikke fin. De kunne gjort det på en mye mer diskret måte. Men de ville uansett blitt mistenkt for å spille på resultat dersom de vant med to mål. Så hvorfor skjule det?

Norge hadde nok klart å kamuflere det bedre, men ville det gjort det noen forskjell?

Det er filming i fotball. Det er doping i sykling. Det er eksperimentering med hurtigere badebukser i svømming. Alt fordi man ønsker å vinne. Så hvor ille er Slovenias lille stunt?

Men jeg er ganske overbevist om at dersom det var Norge som gjorde det samme, så ville vi kalt det “taktisk klokt”.

For det er ikke Slovenia vi skal rette skytset mot. De utnyttet bare situasjonen da de hadde muligheten. Det er selve spillesystemet som gjør det mulig. Her må EHF se på systemet. Om ikke det vil være bedre med målforskjell som skillekriterium.

Noen ville ha de siste gruppekampene til å spilles samtidig. Det er jeg helt enig i. Men i denne situasjonen ville det ikke gjort noe annerledes. Forutsetningene ville vært de samme. Slovenerne ville visst at Kroatia ledet mye over Norge og gjort akkurat det samme.

Sånn blir det når man skal bruke innbyrdes oppgjør som første skillekriterium ved poenglikhet. Da vil slike situasjoner oppstå. Og det er ikke første gangen slikt skjer.

Og garantert ikke den siste…

Twitter: @TV2SportenStig

  • Pingback: For et mesterskap |()

  • Anonym

    Hvorfor er spørgsmålet Usportslig eller Taktisk?

    Selvfølgeligt var det taktisk klogt. Men det var også Usportsligt af helvede til – og specielt måden hvorpå det foregik, hvor man kunne se trænere og spillere forhandle det frem i slutminutterne af kampen var dybt godnat.

    Har svært ved at forestille mig nogen anden global sportsgren hvor man ville have accepteret den slags opførsel i dag. Faktisk syntes jeg næsten det er mere rystende at folk i sporten bare trækker på skuldrene over den slags – men det er jo måske ikke så overraskende, for man ser jo den samme triste indstilling over for dommer korruption og hjemmebane dommere.

    Men utroligt at EHF ikke kan se hvor skadeligt for sporten dette bliver på lang sigt.

  • Anonym

    Er egentlig enig i det meste du sier, men grunnen til at vi ikke scorte flere på slutten mot slovenia(fikk ikke sett den selv så bare antar) er at vi ikke hadde regnet med at det skulle være nødvendig siden vi trodde island skulle slå slovenia,

  • Det er jo taktikk på høyt nivå mot slutten fra Slovenia.. Selvsagt velger man å ta med seg to poeng, fremfor 0 poeng inn i mellomrunden. Harald Bredeli som skriker om at Slovenia hadde røket ut hvis Norge slo Kroatia tar jo helt feil. Slovenia hadde da vært foran Island på innbyrdes oppgjør. Eneste dominante staratgi mot slutten var å posisjonere seg mellom 1-3 mål. Og da gjør du selvsagt det… Alt annet hadde vært idiotisk.
    Vi kan takke oss selv: Hvorfor slutter vi å spille etter straffescoringne til Tvedten mot Slovenia. Vi er 6 mot 4. Hvorfor gir vi opp mot Island da vi ligger ett mål bak? Man burde hatt i minne av vi da havnet på -1 i innbyrdes oppgjør Island, Slovenia og Norge. ( Det siste blir en avveing om man skal prøve å la dem avslutte, og prøve å få uavgjort)

  • Anonym

    Til info så husker man vel:
    Montenegro gikk videre til mellomspillet i håndball-EM på
    bekostning av Russland. Russland hadde gått videre hvis Norge hadde slått
    Montenegro med mer enn fem mål. Men det ble med femmålstap for Montenegro og de
    montenegrinske spillerne kunne slippe jubelen løs, tross tap. Johnny Jensen
    kunne tatt et frikast på tampen av kampen, men kastet ballen til dommeren.
    Etterpå ble det satt spørsmålstegn ved om det var avtalt spill. Jensen avviser
    dette, og den russiske laglederen mener at Russland har seg selv å skylde.

  • Pingback: Har vi egentlig grunn til å klage? | VG-sporten()

  • Pingback: Har vi grunn til å klage? | Anders' sykkelblogg()

  • Målforskjell har også en stor nedside: et lag som kjemper for hvert eneste mål møter et som allerede er videre/ute og sparer seg. Da får man en kjempefordel kontra andre land som har møtt samme lag med fullt mannskap. Og når det er så få som tre kamper så kan dette få veldig store utslag. Jeg holder faktisk på at innbyrdes oppgjør er bedre i en målrik idrett som håndball. Selv om det rammet oss stygt denne gangen.