Sporten

Tenk om…

… Børge Lund ikke hadde røket akillesen november?

… Kjetil Strand ikke hadde blitt skadet?

… Dommerne ikke hadde godkjent Serbias frikast i sluttsekundene av første omgang?

… Erlend Mamelund ikke hadde kastet ballen over sidelinjen mot Serbia?

… Thomas Dranges to stangskudd mot Danmark hadde gått i mål?

… Mikkel Hansen ikke hadde hatt julaften og 17. mai på samme dag mot Norge?

… Alexander Buchmanns akillessene kunne holdt seg bra en uke til?

… Stian Vatne ikke tatt av som en rakett og kontret inn et mål mot Polen? Gamle menn skal holde seg til det de kan, ikke begynne med 40 meters spurter…

… Steinar Ege ikke hadde blitt skadet mot Polen?

… Ballen hadde truffet blokken og gått til Ole Erevik og ikke bort fra ham en gang?

… Dommerne hadde kunnet telle til tre og ikke blåst skritt på Vegard Samdahl?

… Dommerne hadde turd å blåse straffekast for Frank Løke på tampen mot Polen?

… Kristian Kjellings innspill hadde nådd frem eller han hadde skutt ballen i mål selv?

Da hadde vi vært på vei til Zagreb og semifinale mot vertsnasjonen. Da hadde vi vist hele verden at det ikke bare er jenter som kan spille håndball i Norge.

Men har vi ikke vist det?

Den regjerende verdensmesteren Tyskland er slått. Finalisten fra to år tilbake, Polen, skulle vært slått. Vi var i hvert fall det beste laget mot dem.

Jeg kunne sikkert laget en like lang liste med marginer som har gått i vår favør. Herrehåndball er en ekstremt jevn idrett. Island tok OL-sølv i sommer, men måtte sitte hjemme på Sagaøya og følge VM på TV.

Vi var et dårlig innspill unna å spille semifinale mot Kroatia. Nå skal vi spille om niendeplassen mot Slovakia i stedet.

Det er så lett å si «tenk om» i etterkant. Spesielt når det er så lite som skiller.

Jeg synes de norske guttene skal dra fra Kroatia med hevet hode, uansett hva plasseringen blir. Ser man bak resultatene så har man gjort et fantastisk mesterskap. Man kommer med et lag som mistet flere sentrale spillere etter EM i fjor, og som i tillegg måtte klare seg uten Børge Lund og Kjetil Strand.

Det er en bragd i seg selv å spille seg i en situasjon hvor man kunne nå en semifinale.

At man nok en gang roter det til i sluttsekundene er nok ikke tilfeldig. Mens de aller beste har vært i disse situasjonene gang etter gang og holder roen, så er det lett for at det blir lite oksygen til hjernen for en som står med 200 i puls og vet at det står om tidenes første VM-semfinale.

Hvis dette laget får klare seg uten skader på nøkkelspillere og de yngste fortsetter utviklingen, så lover dette godt for norsk herrehåndballs fremtid.

Nå håper jeg også guttene strømmer til idrettshaller over hele landet for å begynne å spille håndball.

Selv har jeg en sønn på to år som har helt glemt at pappa er i Kroatia, for han har fått en ny helt. Han heter «Kjistian Kjelling»…

Knus Slovakia og dra hjem med hodet hevet gutter. Dere har virkelig gjort et godt VM, selv om sluttplasseringen ikke var den vi drømte om tirsdag morgen.