Jens’ siste sjanse

Pass deg Trine Skei Grande! Nå kommer de snart og tar deg. Så hardt og brutalt de bare kan. I et desperat, siste forsøk på å beholde makta, kommer garantert Arbeiderpartiets og de andre rødgrønne partienes valgkampkanoner til å bli rettet mot Venstre de siste intense dagene i valgkampinnspurten.

Venstre må rett og slett skytes under sperregrensen hvis de rødgrønne skal ha et ørlite håp om nye fire år.

Det er ikke i seg selv nok at Venstre vipper under. Men det er etter alt å dømme en avgjørende forutsetning for å kunne fortsette.  Det er knapt nok en gang i teorien mulig å beholde makta, hvis Venstre klarer å holde seg over, sånn målingene ser ut nå.

Joda, kampen mot Høyre kommer fortsatt til å være en viktig front for Ap og de rødgrønne i valgkampen.  Ap kommer til å fortsette for fullt kampen med Høyre om de såkalte lilla velgerne i det moderate grenselandet mellom dem og Høyre. Og  Ap må  fortsette jobben med mobilsere blant gjerdesittere og tidligere sofavelgere.

Men skal det i det hele tatt være mulig å vinne valget og beholde regjeringsmakta etter valget 9. september, må altså Venstre dyttes under sperregrensen.

Når Trond Giske sitter på Kristiansen&Strand her på TV2 og sier at «valget er vidåpent», og både statsminister Jens Stoltenberg og andre rødgrønne politikere sier at valgseier fortsatt er mulig, så tror jeg regnestykket deres ser omtrent slik ut:

H/Frp får rundt 40 pst sammen. De rødgrønne får tilsammen rundtv 43 pst, med SV over sperregrensen. Venstre havner under på 3,9, mens De grønne havner på akkurat 4 pst, og rykker inn på Stortinget for fullt.  Krf får 6 pst.

Med et slikt resultat er det ikke usansynlig at statsministeren etter valget fortsatt heter Jens Stoltenberg, og ikke Erna Solberg.  Det er i alle fall ikke i en slik situasjon åpenbart at Jens går av valgnatten. Det kan gi ham et slags blokkerende flertall mot regjeringsskifte.

Det er mye ved dette regnestykket som ikke er veldig sansynlig.  Blant annet er det så langt mer sansynlig at SV faller under sperregrensen enn at Venstre gjør det. Men helt umulig er det ikke. Spesielt ikke med noen dagers beinahrdt kjør mot Trine Skei Grande de siste dagene og timene før valget.

Og Ap har klart det før. Hovedårsaken til at Venstre falt under sperregrensen for fire år siden, var at borgerlige velgere sviktet da Lars Sponheim sa at han i en gitt situasjon «heller vil ha Jens enn Jensen».

Men det endelige puffet kom da Sponheims «venn» Jens Stoltenberg  gikk ut og skapte tvil om ærligheten i  Sponheims utsagn. Stoltenberg mente  det var stor sansynlighet for han Venstrelederen likevel til slutt ville foretrekke Siv Jensen og Frp. Da forsvant et avgjørende antall Venstreveklgere til Ap i sluttminuttene av valgkampen.

Det er den suksessen Ap-maskineriet nå vil forsøke å gjenta. Ap, SV og Sp vil ta i bruk hele sin formidable ildkraft, og blant annet kjøre det de kan på at en stemme til Venstre er en stemme til Frp. En stemme til Trine Skei Grande er en stemme til Siv Jensen. En stemme til Venstre er en stemme på Per Sandberg som justisminister.  En stemme til Venstre er en stemme til Frp’s miljøpolitikk, og til Frp’s asylpolitikk.

Dette er jo ikke akkurat nye argumenter og slagord. De har vært brukt siden Venstres landsmøte åpnet for Frp i regjering ved en eventuell borgerlig valgseier. Og så langt har de ikke hatt stor virkning på venstres velgere. Eller deres egene, for den saks skyld.

For fortsatt klarer Venstre å holde nesa over sperregrensen på de fleste målinger, til tross for at partiet gir fra seg mange til Høyre og Erna Solberg.  Det klarer Trine Skei Grande fordi hun får et betydelig tillsig av velgere fra Arbeiderpartiet.

Men det er først nå kjøret starter for alvor.  Og da er det stor mulighet for at strømmen av velgere fra Ap tørker inn. Da vil Venstre være helt avhengig av å tette den relativt store lekkasjen de fortsatt har til Høyre.

Klarer ikke Skei Grande det, faller partiet hennes under sperregrensen. Og Jens rykker et hakk nærmere målet om nye fire år.

 

Kjære Grete….hilsen Jens

BREV SOM BURDE VÆRT SENDT

(men som aldri blir det)

 

Kjære Grete!

Gratulerer med bok! Jeg har nå endelig fått tid til å lese den. Her er det jo mye godt og interessant stoff, både for folk som generelt er opptatt av nyere partihistorie, og for alle oss som er glad i og opptatt av Arbeiderpartiet. Og jeg synes langt fra, at innholdet er så «ondskapsfullt» som enkelte har hevdet. Mye av dette kjenner jeg jo igjen fra før. Det er vel tidspunktet for publisering jeg og mange med meg stusser over og reagerer på.

 

Det overrasker deg sikkert ikke at jeg ikke kjenner meg igjen i alt du skriver. Det gjelder både omtale av begivenheter og karakteristikker og omtale av partifeller og andre. Min historiefortelling vil være annerledes enn din.

 

Men boka di gir uansett et godt og verdifullt bidrag til historien om partiet og norsk politikk i en spennende og viktig epoke. Takk for det.

 

Så er det jo selvsagt sånn, at din måte å beskrive meg på, ikke bare er hyggelig lesning. Jeg vet det til tider har vært diskusjoner og prat også blant partivenner om jeg har de lederegenskapene som skal til. Spesielt etter valgnederlaget i 2001, og også i den første tiden i regjering etter 2005.

 

Det er helt naturlig at sånne diskusjoner oppstår. Spesielt sett i lys av hvordan stemningen og forholdene i partiet var i tiden før og etter lederskiftet mellom Torbjørn og meg.

 

Og selvfølgelig er det også sånn at når det gjelder lederskap har jeg sider som er svake, og sider der jeg er sterkere. Jeg ser jo det selv. Og nettopp derfor har jeg nærmest kontinuerlig oppe til vurdering hvordan jeg kan sette sammen teamet rundt med på best mulig måte, for å veie opp for de mulige mangler og svakheter også jeg personlig har i rollen som sjef og leder av både land og parti.

Jeg mener selv at jeg har lyktes godt med det.

 

Ellers håper jeg du også klarer deg godt gjennom den stormen også fra dine egne du har opplevet de siste dagene. Jeg mener noen av karakteristikkene av deg og dine motiver hær vært for harde, for brutale.

 

Jeg har vært klar over at du har slitt med alvorlig sykdom i flere omganger de siste årene, og beklager at jeg eller andre i partiledelsen ikke har tatt kontakt med deg i denne vanskelige tiden.

 

Til slutt: Du skriver at jeg er konfliktsky. Jeg er lei meg for at du oppfattet meg slik. Men for å gi deg tro på at jeg i alle fall ikke er det lenger, vil jeg også invitere deg til en lang og god prat på mitt kontor med det aller første. .

 

Med vennlig partihilsen

Jens.

 

 

 

Jens jager egne velgere opp på gjerdet

I løpet av en ukes hektisk valgkamp har Jens Stoltenberg  klart å skyve  75000 flere av sine egne velgere fra 2009 opp på gjerdet igjen.  Oppsiktsvekkende nok.  Ap og de rødgrønne har rett og slett brukt første uke av valgkampinnspurten til det motsatte av å mobilisere. De har skremt fler enn de har lokket.

Nesten alle tall peker nå i gal retning for Arbeiderpartiet og de rødgrønne, bare  knapt en måned før valget.  Det mest oppsiktsvekkende i de nye, ferske tallene fra TNS-Gallup her på TV2, viser at antall spurte som oppgir såkalt partipreferanse har sunket til rekordlave 71.8 . Det er et stup på hele 4 prosentpoeng fra forrige ukes 75.8.

I klar tekst betyr det at antall velgere som har bestemt seg for hva de skal stemme 9. september har sunket dramatisk siden forrige mandag.  Og det er først og fremst de rødgrønne velgerne som i rekordantall klatrer opp på gjerdet.

Ikke noen gang de siste to årene har TNS-Gallup registrert et lavere antall velgere som oppgir partipreferanse.

Bakgrunnstallene viser at Ap for en uke siden hadde 15 porosent av sine egne velgere fra 2009 på gjerdet. Nå er tallet vokst til 23 prosent. Det betyr at rundt 75000 flere  Ap-velgere er blitt så kraftig i tvil om hva de skal stemme siste uke, at de har satt seg på gjerdet.  Fortsetter valgkampen like dårlig for Jens og partiet hans, risikerer Ap å miste halvparten av velgerne sine fra 2009.

Så galt går det jo ikke.

Men tallene viser at Jens Stoltenberg så langt sliter langt, langt mer enn noen hadde trodd. Det er jo i det hektisk løpet  fra forrige uke av og frem til valget at Stoltenberg igjen skulle vise sine suverene evner som inspirator, valgkjemper og velgermagnet.  Men så går det den gale veien, i alle fall så langt.

Hva det kommer av?

Det er vanskelig å si.  Kanskje er også disse tallene et uttrykk for at Ap- og SV-velgere gir opp.  At de anser slaget for tapt, at avstanden frem til de borgerlige virker så uoverkommelig stor at de melder seg ut av valgkampen i steden for inn. Og rigger seg til på gjerdet.

Uansett betyr det jo at Stoltenberg og Lysbakken så langt ikke har truffet på saker og temaer som engasjerer og begeistrer egne velgere fra 2009. De rødgrønne er blitt kritisert for å bruke mer tid på å skremme med Siv og Erna enn å skape begeistring rundt egen politikk. Det kan jo se ut som om velgerne er enige i den kritikken.

Også SV og Audun Lysbakken sliter med å få velgerne med seg i valgkampen. Forrige uke satt 6 prosent av SV’s velgere på gjerdet, i følge galluptallene. Nå er er det 22 prosent av SV-velgerne som har satt seg der. Det betyr at 26000 flere SV’ere er blitt usikre og har satt seg på gjerdet i løpet av uken.

Tilsammen har de rødgrønne nå 277000 velgere på gjerdet.  Det går an å  finne en positiv vri på det, fordi det jo betyr at Jens og de rødgrønne har et stort potensaiele for mobilisering. Men det er altså fattig trøst i det, hvis antall rødgrønne gjerdesittere fortsetter å øke,  i steden for å avta frem mot valget.

Deter drøyt 100000 flere Ap- og SV-velgere på gjerdet nå enn det var for en uke siden.

Også de borgerlige partiene har mange velgere på gjerdet, hele 138000.  Erna Solberg har fått prosenten gjerdesittere ned fra 11 til 9 prosent, Frp står stille på 13, Krf øker til 6 prosent, mens 12 prosent av Venstres velgere fra 2009 også dingler med beina på gjerdet.

Samlet sett gir tallene fra Gallup inntrykk av at velgerne ennå ikke bryr seg særlig om valget.  At de tvert i mot ser ut til å bry seg stadig mindre.

Når kun 71,8 prosent av de spurte oppgir partipreferanse nå,  gir det et sørgelig signal om at valgdeltagelsen kan komme til å bli rekordlav.

Sjekk hvem som er inne på Stortinget på kveldens TV 2-gallup

 

 

Nytt håp for Jens

Joda, det er fortsatt fullt mulig for Jens Stoltenberg og de rødgrønne å vinne valget neste måned. Det er hovedkonklusjonen i dagens nokså oppsiktsvekkende meningsmåling her på TV2.  Tallene tenner nytt rødgrønt håp, og vil definitivt skape ny spenning og ny dynamikk i valgkampinnspurten.  I alle fall frem til neste måling.

Hedigvis. For det så ut til å bli kjedelig.

Uansett hvor ofte de rødgrønne lederne har gjentatt og gjentatt for seg selv og sine de siste månedene,  at det fortsatt er mulig å vinne valget, har jeg sittet med et bestemt inntrykk av at de egentlig hadde gitt opp.  At de for lengst hadde mistet troen på fire nye år. Og snittet på alle meningsmålinger fra årsskiftet og frem til nå, har da også gitt liten grunn til rødgrønn optimisme. Det borgerlige forspranget har vært stabilt og formidabelt.

Enkeltmålinger har rett nok tidvis vist en krympende avstand mellom blokkene også det siste halvåret.  Men snittallene har altså vært deprimerende stabile, sett med rødgrønne øyne. De har entydig pekt mot et formidabelt tap valgnatten 9. september.

Tallene fra TNS-Gallup i dag, er  klare: De rødgrønne tar innpå det borgerlige forspranget i en stort  jafs. De viser at Jens&Co faktisk ikke er så langt unna en tredje regjeringsperiode som både jeg, og kanskje innerst inne også statsministeren selv, trodde så sent som i går.

Spørsmålet er selvfølgelig om tallene fanger opp og viser en reell, ny bevegelse blant velgerne, og som eventuelt da også etterhvert bekreftes av andre meningsmålere?

Det kan godt være.  Men jeg er langt fra sikker.

Det jeg sliter mest med, er tallene for småpartiene. Nå er avstandenen mellom våre tall og de stabile snittallene gjennom året innenfor feilmarginene for samtlige partier, små og store. Men: Snittet for SV før dagens måling har stabilt og lenge ligget litt over og litt under sperregrensen. Vårt tall for SV i dag er 5.5.  Jeg ser ingen ting i valgkampen den siste måneden som skulle gi SV noe hopp godt over sperregrensen, selv om Audun Lysbakken har vært mer synlig enn andre partiledere gjennom sommeren.

Jeg har derfor vanskelig for å tro at SV plutselig, gjennom noen høyst uspennende og lite dramatiske sommeruker, plutselig har kommet i form igjen,  og gjort et hopp bort fra sperregrensen. Bakgrunnstallene viser nemlig også at SV’s lojalitet har gjort et byks opp til nærmere 60 prosent, et nivå de ikke har ligget på på måneder eller år.  Da er det lettere å tro på at sannheten fortsatt ligger nærmest de stabile snittallene.

KrF har i det til nå svært så stabilie snittet av målinger vært det største av småpartiene, ligget lengst unna sperregrensen, på over 5 pst i oppslutning. Jeg ser ingen grunn i det politiske ordskiftet gjennom sommeren til at KrF-velgerne i hopetall plutselig skal svikte Knut Arild Hareide nå.

Fortsatt tror jeg at SV og Venstre er de to småpartiene som mest sansynlig faller under sperregrensen, og at Sp og KrF er de to småpartiene som har størst mulighet til å komme seg over. Blir det utfallet, kan den borgerlige seieren bli langt større enn dagens tall gir bud om. 

Dagens tall viser at Høyre fortsatt holder godt stand. Erna Solberg s parti går tilbake, men ligger fortsatt over TNS-Gallups tall fra juni. Og på denne målingen er også Høyre fortsatt størst, selv om Ap haler innpå. Men tallene og bakgrunnstallene gir ingen indikasjoner pådårlig form eller sprekk for Erna og Høyre. Men de strever noe mer, og Ap tar noe innpå. Det  er langt fra dramatikk, hverken i Høyres nedgang, eller Aps fremgang.

Men det dagens tall fra Gallup viser, er at det avgjørende for hvem som styrer landet etter valget neste måned,  kanskje ikke først og fremst blir avgjort i kampen mellom Ap og Høyre, mellom Erna og Jens. Det avgjørende slaget er det kanskje heller småpartiene som utkjemper, i den  høydramatiske kampen  påliv og død de alle fire fortsatt fører mot sperregrensen.  Hverken Venstre, KrF, Senterpartiet eller SV kan føle seg trygge ennå. Hvilke parti som klarer å karre seg over,  og hvem som til slutt faller under, vil kanskje ikke bli klart før langt ut på valgnatten.

FrP er det vanskelig å mene så mye om. De ulike byråene har svært så ulike tall og nivåer på Siv Jensens parti. Men 14 pst på denne  målingen ligger sværtr så nær det stabile snittallet. Det er ingen tegn til at råtallene til Frp ser penere ut enn det de har gjort det siste året.