«Eta ka du vil, god jul!»

Dette året har vært ekstremt på mange måter. Da jeg lever i en boble av helsevitenskap, snakker jeg ikke ekstremvær. Jeg er nok over gjennomsnittet opptatt av helse, trening og ernæring. Dette er blant annet på grunn at jeg jobber med det til daglig: Diskuterer helse, trening og ernæring flere ganger per dag, flere ganger per time. Også formidler jeg det jeg hører, leser og det som fascinerer meg, slik som andre formidler sitt fagfelt.

 Jeg har fått mange henvendelser gjennom året. De aller fleste er positive, noen har vært kritiske og andre har vært illsinte. Heldigvis, det er viktig med en god diskusjon. Det er artig med en god debatt og det er dette som får oss fremover og oppover…eller bortover om du vil. Også er det viktig å evaluere status en gang i blant. Slutten av året passer til slikt.

Jeg er redd fokuset på helse, trening og ernæring, som har eskalert det siste året, ikke bare er til det beste. Kanskje bidrar det voldsomme trykket fra mediene til stress, dårlig samvittighet og en negativ ringvirkning- en slags motstand? Jeg har heldigvis fått oppleve mange som dette året har endret livsstil og økt sin livskvalitet http://blogg.bt.no/maratonmannen/2011/12/22/jagar-mosjonistar/. Men jeg erkjenner samtidig at for noen så representerer sunnhetskravene fra omgivelsene nye krav, som ikke nødvendigvis behøver være der og som ikke nødvendigvis er til det gode. Jeg er enig i at det til tider har vært alt for mye. Og undertegnede har vært bidragsyter, jeg legger ikke skjul på det.

I denne ekstreme helsestormen vi nå står i, tror jeg det er spesielt viktig for enkeltindividet å ta bevisst stilling til hvordan en skal forholde seg til den massive bølgen av helseinformasjon omgivelsene gir. Mitt råd er: Se bort fra opplysningene, hvis det skaper stress. Jeg lar ofte være å kjøpe aviser med vidunderkurer på forsiden. Det er en grunn til at toppidrettsutøvere ikke leser avisene midt i Tour de ski. For idrettsutøveren er det ”neste arbeidsoppgave” som er fokuset, ikke hva alle andre mener og tror om hva som er best for dem. For oss kan det være en utfordring å holde fokus på våre små tiltak, som er mer enn nok. Det gjelder i blant å sette på skylappene: Det overordnede og det viktigste er at du og jeg har det godt med oss selv, våre omgivelser og valgene våre. Jeg vet det er enklere sagt enn gjort, men å tillate seg å være fornøyd med litt heller enn alt, tror jeg vil bidra til mindre stress og bedre helse for mange. Det er godt å slippe å hele tiden jage etter nye høyder eller nye dietter.

Forleden dag satt jeg i en interessant nettdiskusjon med en provosert mann, som irriterte seg over at jeg uttalte meg om lavkarbokosthold og trening på høy intensitet. Han mente jeg var for negativ til lavkarbo. Jeg tastet ivrig og diskuterte samtidig med mine kolleger hvordan argumentene best skulle kunne formidles. Til slutt sa en kollega: Kan du ikke bare skrive: ”Eta ka du vil! God Jul!”?

Jeg skrev ikke det. Men likevel så slo det meg. Hun har rett. Jeg er ikke så opptatt av om dette ene individet lever på lavkarbo eller ikke. Jeg har ikke noe behov for å ”omvende” noen- jeg tror til og med noen kan dra fordel av en diett. Men jeg synes diskusjonen er så interessant og de store linjene så viktig.

Min kollega har helt rett. ”Eta ka du vil”. Kos deg i julen. Og senk skuldrene. Det vil helt sikkert få ned hvilepulsen;) En ekstra tur ut i snøen med ungene eller en ekstra tur er deilig i julen. Fordi du fortjener det, fordi du har tid og fordi du vil, ikke

GOD JUL:)!