– Kalorifokuset er stressende

Ifølge Bergens Tidene  http://sprek.bt.no/sprek/Overbyr-hverandre-i-kaloribruk-12411.html lover noen treningssentre sine kunder at de vil forbrenne mellom 500- 600 kcal på en halvtime trening hos dem. Jill Jahrmann svarer i BT med at dette er uetisk. Jeg støtter henne. Bør Forbrukerombudet kontaktes? Er ikke dette å lure store deler av kundemassen?

Og hvorfor dette evinnelige kalorijaget? Jeg er enig i at det er all right med høyintensiv trening med jevne mellomrom. Høyintensiv trening forbrenner flest kalorier per tidsenhet.

Hadde treningssentrene lovet «høy forbrenning», som Jill Jahrmann foreslår, hadde det blitt en annen sak. Men jeg mener i tillegg at vi snart bør flytte fokus bort fra kaloriene og forbrenningen og over på fysisk aktivitet, velvære og treningsglede!

Treningsstatus er tross alt viktigere enn BMI http://www.dn.no/dnaktiv/article2291925.ece

Jeg tror overfokuset på forbrenning presser oss til (bevisst eller ubevisst) å tenke kropp, rent estetisk. For hvorfor vil vi forbrenne kalorier? Jo, vi ønsker å holde vekten eller å gå ned i vekt. 

Det siste året har tabloidavisenes forsider florert med kostholds- og treningssannheter/trusler. Jeg har inntrykk av at flere og flere legitimerer et måltid med å skulle «forbrenne kalorier» etterpå. Det er ikke sunnhet i mine øyne.

Det overrasker meg at kompetente folk på treningssentrene blir fristet til å lokke kundene sine på denne måten. Jeg mener dette kalorifokuset kan være like sykeliggjørende som det er helsefremmende. En kan argumentere med at denne lokkemetoden kanskje vil få flere til å trene på relativt høy intensitet, det er vel og bra – men til hvilken pris? Når jeg trener, vil jeg ikke tenke på alle kaloriene jeg forbrenner. Jeg vil kjenne på følelsen: «Det er godt å bevege seg! Dette er min tid, jeg er god med meg selv!» For meg oppleves dette kalorifokuset som en stressende og ufokusert vending.

Ja, jeg prater kalorier innimellom selv. Noen ganger er det enkelt og håndfast å gjøre det (ref. «Bolle eller ikke bolle»). Men jeg kjenner at jeg i stadig mindre grad har lyst til å gjøre det. Vi har mer enn nok å tenke på, om vi ikke skal telle maten vår… ja, for ikke å snakke om treningen også.

Mat er godt, mat er sosialt, mat er også for noen følelser, mat er ikke tall. Fysisk aktivitet bør ei heller være tall. Fysisk aktivitet er glede, det er godt, sosialt og det gjør noe med følelsene våre. Holder det ikke at vi er bevisste på å være i bevegelse mer enn vi sitter, samt å sørge for at vi i de fleste tilfellene velger sunn mat foran usunn? ….Og at vi en gang iblant sørger for å bli svett og andpusten?

Jeg oppfordrer treningssentre til ikke å hive seg på kaloribølgen. Det finnes andre måter å formidle helse på. Har sentrene et ønske om å fremstå som seriøse, bør de være kreative og finne andre argumenter for kundene sine.

PS! I går testet jeg Ole Johannes Øvretveit http://blogg.bt.no/maratonmannen/ og journalisten, som var med ham. De ble testet for maksimalt oksygenopptak. Hvis disse to hadde løpt på den intensiteten de hadde i det minuttet hvor det maksimale oksygenopptaket ble målt, hadde de forbrent ca 600 kcal på en halv time. Men dette hadde for dem begge vært umulig. For disse to, som hadde over gjennomsnittet i oksygenopptak for sin aldersgruppe, hadde nok ikke en halvtime på en spinningsykkel eller i en gruppetime på et treningssenter stått til lovnadene…

Ha en fin dag:)!

Siri Marte

  • Anonym

    du kan ikke se det eller høre det når du bruker feil briller