«Eta ka du vil, god jul!»

Dette året har vært ekstremt på mange måter. Da jeg lever i en boble av helsevitenskap, snakker jeg ikke ekstremvær. Jeg er nok over gjennomsnittet opptatt av helse, trening og ernæring. Dette er blant annet på grunn at jeg jobber med det til daglig: Diskuterer helse, trening og ernæring flere ganger per dag, flere ganger per time. Også formidler jeg det jeg hører, leser og det som fascinerer meg, slik som andre formidler sitt fagfelt.

 Jeg har fått mange henvendelser gjennom året. De aller fleste er positive, noen har vært kritiske og andre har vært illsinte. Heldigvis, det er viktig med en god diskusjon. Det er artig med en god debatt og det er dette som får oss fremover og oppover…eller bortover om du vil. Også er det viktig å evaluere status en gang i blant. Slutten av året passer til slikt.

Jeg er redd fokuset på helse, trening og ernæring, som har eskalert det siste året, ikke bare er til det beste. Kanskje bidrar det voldsomme trykket fra mediene til stress, dårlig samvittighet og en negativ ringvirkning- en slags motstand? Jeg har heldigvis fått oppleve mange som dette året har endret livsstil og økt sin livskvalitet http://blogg.bt.no/maratonmannen/2011/12/22/jagar-mosjonistar/. Men jeg erkjenner samtidig at for noen så representerer sunnhetskravene fra omgivelsene nye krav, som ikke nødvendigvis behøver være der og som ikke nødvendigvis er til det gode. Jeg er enig i at det til tider har vært alt for mye. Og undertegnede har vært bidragsyter, jeg legger ikke skjul på det.

I denne ekstreme helsestormen vi nå står i, tror jeg det er spesielt viktig for enkeltindividet å ta bevisst stilling til hvordan en skal forholde seg til den massive bølgen av helseinformasjon omgivelsene gir. Mitt råd er: Se bort fra opplysningene, hvis det skaper stress. Jeg lar ofte være å kjøpe aviser med vidunderkurer på forsiden. Det er en grunn til at toppidrettsutøvere ikke leser avisene midt i Tour de ski. For idrettsutøveren er det ”neste arbeidsoppgave” som er fokuset, ikke hva alle andre mener og tror om hva som er best for dem. For oss kan det være en utfordring å holde fokus på våre små tiltak, som er mer enn nok. Det gjelder i blant å sette på skylappene: Det overordnede og det viktigste er at du og jeg har det godt med oss selv, våre omgivelser og valgene våre. Jeg vet det er enklere sagt enn gjort, men å tillate seg å være fornøyd med litt heller enn alt, tror jeg vil bidra til mindre stress og bedre helse for mange. Det er godt å slippe å hele tiden jage etter nye høyder eller nye dietter.

Forleden dag satt jeg i en interessant nettdiskusjon med en provosert mann, som irriterte seg over at jeg uttalte meg om lavkarbokosthold og trening på høy intensitet. Han mente jeg var for negativ til lavkarbo. Jeg tastet ivrig og diskuterte samtidig med mine kolleger hvordan argumentene best skulle kunne formidles. Til slutt sa en kollega: Kan du ikke bare skrive: ”Eta ka du vil! God Jul!”?

Jeg skrev ikke det. Men likevel så slo det meg. Hun har rett. Jeg er ikke så opptatt av om dette ene individet lever på lavkarbo eller ikke. Jeg har ikke noe behov for å ”omvende” noen- jeg tror til og med noen kan dra fordel av en diett. Men jeg synes diskusjonen er så interessant og de store linjene så viktig.

Min kollega har helt rett. ”Eta ka du vil”. Kos deg i julen. Og senk skuldrene. Det vil helt sikkert få ned hvilepulsen;) En ekstra tur ut i snøen med ungene eller en ekstra tur er deilig i julen. Fordi du fortjener det, fordi du har tid og fordi du vil, ikke

GOD JUL:)!

– Kalorifokuset er stressende

Ifølge Bergens Tidene  http://sprek.bt.no/sprek/Overbyr-hverandre-i-kaloribruk-12411.html lover noen treningssentre sine kunder at de vil forbrenne mellom 500- 600 kcal på en halvtime trening hos dem. Jill Jahrmann svarer i BT med at dette er uetisk. Jeg støtter henne. Bør Forbrukerombudet kontaktes? Er ikke dette å lure store deler av kundemassen?

Og hvorfor dette evinnelige kalorijaget? Jeg er enig i at det er all right med høyintensiv trening med jevne mellomrom. Høyintensiv trening forbrenner flest kalorier per tidsenhet.

Hadde treningssentrene lovet «høy forbrenning», som Jill Jahrmann foreslår, hadde det blitt en annen sak. Men jeg mener i tillegg at vi snart bør flytte fokus bort fra kaloriene og forbrenningen og over på fysisk aktivitet, velvære og treningsglede!

Treningsstatus er tross alt viktigere enn BMI http://www.dn.no/dnaktiv/article2291925.ece

Jeg tror overfokuset på forbrenning presser oss til (bevisst eller ubevisst) å tenke kropp, rent estetisk. For hvorfor vil vi forbrenne kalorier? Jo, vi ønsker å holde vekten eller å gå ned i vekt. 

Det siste året har tabloidavisenes forsider florert med kostholds- og treningssannheter/trusler. Jeg har inntrykk av at flere og flere legitimerer et måltid med å skulle «forbrenne kalorier» etterpå. Det er ikke sunnhet i mine øyne.

Det overrasker meg at kompetente folk på treningssentrene blir fristet til å lokke kundene sine på denne måten. Jeg mener dette kalorifokuset kan være like sykeliggjørende som det er helsefremmende. En kan argumentere med at denne lokkemetoden kanskje vil få flere til å trene på relativt høy intensitet, det er vel og bra – men til hvilken pris? Når jeg trener, vil jeg ikke tenke på alle kaloriene jeg forbrenner. Jeg vil kjenne på følelsen: «Det er godt å bevege seg! Dette er min tid, jeg er god med meg selv!» For meg oppleves dette kalorifokuset som en stressende og ufokusert vending.

Ja, jeg prater kalorier innimellom selv. Noen ganger er det enkelt og håndfast å gjøre det (ref. «Bolle eller ikke bolle»). Men jeg kjenner at jeg i stadig mindre grad har lyst til å gjøre det. Vi har mer enn nok å tenke på, om vi ikke skal telle maten vår… ja, for ikke å snakke om treningen også.

Mat er godt, mat er sosialt, mat er også for noen følelser, mat er ikke tall. Fysisk aktivitet bør ei heller være tall. Fysisk aktivitet er glede, det er godt, sosialt og det gjør noe med følelsene våre. Holder det ikke at vi er bevisste på å være i bevegelse mer enn vi sitter, samt å sørge for at vi i de fleste tilfellene velger sunn mat foran usunn? ….Og at vi en gang iblant sørger for å bli svett og andpusten?

Jeg oppfordrer treningssentre til ikke å hive seg på kaloribølgen. Det finnes andre måter å formidle helse på. Har sentrene et ønske om å fremstå som seriøse, bør de være kreative og finne andre argumenter for kundene sine.

PS! I går testet jeg Ole Johannes Øvretveit http://blogg.bt.no/maratonmannen/ og journalisten, som var med ham. De ble testet for maksimalt oksygenopptak. Hvis disse to hadde løpt på den intensiteten de hadde i det minuttet hvor det maksimale oksygenopptaket ble målt, hadde de forbrent ca 600 kcal på en halv time. Men dette hadde for dem begge vært umulig. For disse to, som hadde over gjennomsnittet i oksygenopptak for sin aldersgruppe, hadde nok ikke en halvtime på en spinningsykkel eller i en gruppetime på et treningssenter stått til lovnadene…

Ha en fin dag:)!

Siri Marte

Unngå å møte veggen

Seriøse idrettsutøvere planlegger karbohydratinntaket gjennom treningsuken opp mot lange og harde økter. Ris og pasta sikrer den gode opplevelsen.

For effektivt å påvirke hjertets pumpekapasitet og dermed bidra til bedre hjertehelse, bør du bli andpusten i perioder når du trener. På høy intensitet bruker kroppen mest energi fra karbohydrat. Velg derfor en kostholdssammensetning slik at du får gode opplevelser under harde treningsøkter.

Kjappt om næringsstoffene du bruker når du trener:

  • Kroppen bruker hovedsakelig karbohydrater og fett som energikilde.
  • Det er store individuelle forskjeller på hvor stor andel karbohydrat som forbrennes i forhold til fett på gitte intensiteter. Likevel kan en på generell basis si:
    • På lav til moderat intensitet forbrenner man størst andel fett i forhold til karbohydrat og er ikke like avhengig av karbohydrat, som når man trener på høy intensitet.
    • På moderat til høy intensitet forbrenner man størst andel karbohydrat i forhold til fett.
    • For å kunne prestere på høy intensitet, må man ha karbohydrat tilgjengelig.
    • Man blir bedre til å forbrenne fett på høyere intensiteter når man øker kondisjonen.
    • Man blir bedre på å forbrenne fett når man trener med lav karbohydrattilgjengelighet.
    • En høyintensitetsøkt forbrenner mer energi totalt sett enn en like lang lavintensitetsøkt.
  • Hvilket forhold mellom karbohydrat og fett kroppen velger å forbrenne avhenger blant annet av hva du har spist samme dag, hva du vanligvis spiser i forbindelse med trening, om du har spist før du trener, hvor mye du trener, hvor lenge du trener og hvor god utholdenhet du har (i tillegg til mange andre faktorer).
  • Karbohydratlagrene i kroppen vår representerer et mye mindre energilager enn det fettlagrene gjør. De tømmes suksessivt når vi trener på moderat til høy intensitet over tid (60-90 minutter +).
  • Når man ”går tom” for karbohydrat under trening oppleves det ofte som å ”møte veggen” og man føler seg tvunget til å sette ned intensiteten .

Å møte veggen har vel alle opplevd. Jeg glemmer ikke den gangen min far og jeg var på vei opp på Storronden (Rondane) og pappa måtte be tilfeldig forbipasserende om «ei skjeva» (en brødskive). Han hadde gått opp på den samme fjelltoppen dagen før, spist en biff når han kom ned på hytta og hadde glemt å spe på med nok karbohydrat i form av ris/pasta/brød mv. Dermed begynte han turen dagen etterpå med tomme karbohydratlager i kroppen. Når han den andre turdagen ble mer andpusten på vei opp mot toppen, hadde han  ikke mer karbohydrat å gå på for å kunne holde intensiteten oppe. Han ble, til tross for brødskiva han fikk, tvunget til å stoppe. I ettertid har han beskrevet det som en ubehagelig opplevelse å «gå helt tom.» (Jeg ser at det kan være flere faktorer som spiller inn her, men velger i dag å fokusere på karbohydrat.)

Undersøkelser og erfaringer viser at personer som trener utholdenhet med lite karbohydrat tilgjengelig, både akutt og over tid, blir raskere sliten. De har problemer med å ta seg ut under trening og å holde intensiteten oppe sammenlignet med de som har nok karbohydrat tilgjengelig.

Jeg anbefaler derfor de jeg veileder å innta karbohydrat i forbindelse med tunge økter. En enkel intervalløkt er ikke særlig lang og vil nok ikke nødvendigvis kreve fulle karbohydratlagre. En mosjonist, som spiser moderate mengder karbohydrat i forhold til dagens retningslinjer, vil ikke ha problemer med å yte optimalt gjennom 1-4 økter per uke på moderat til høy intensitet av en times varighet. Det er likevel av betydning å være bevisst på å få i seg karbohydrater foran økter  (eller fjellturer!), hvor man vet at man kommer opp i høy intensitet eller skal være i bevegelse på moderat intensitet  over lengre tid.

Seriøse idrettsutøvere planlegger karbohydratinntaket gjennom treningsuken opp mot lange og harde økter. Kanskje burde mosjonisten huske på å gjøre det samme?

Når jeg sier «karbohydrater» mener jeg ikke sportsdrikk, sjokolade eller fint brød. En mosjonist greier seg lenge med såkalte ”langsomme karbohydrater”, se kostrådene hos www.helsenorge.no

PS! Det antydes blant forskere at det kanskje er fornuftig en gang i blant  å trene kroppen på å forbrenne fett ved å trene med lav karbohydrattilgjengelighet. Men hvis dette skal gjennomføres, bør det gjennomføres på relativt lave intensiteter.