Slå av TV’n for barna.

Jeg husker jeg lekte mye i skogen. Hver dag, i timesvis. Gikk tur med nabobikkja. Bygde hytter. Klatret og falt. Svaberg. Steiner. Under og over. Balanserte. Trente judo. Noen av de gamle spillerne fra Rosenborg Ballklubs storhetstid sier at en av suksessfaktorene deres var at de var  «ute hele tiden» og bevegde seg. Sene kvelder på fotball-løkka om sommeren og alle slags aktiviteter på vinteren, i tillegg til annen organisert aktivitet. Mangfold og repetisjon. Hva bruker våre barn den tiden til i dag?

For mange barn og ungdom er den tiden erstattet med skjermtid. Foran TV, data og spill. Inaktivitet er helseskadelig også for barna våre. En stor Australsk undersøkelse viste at seksåringer som tilbragte mye tid foran skjerm, hadde større risiko for hjerte-og karsykdom, høyt blodtrykk og diabetes senere i livet, sammenlignet med de barna som hadde lite skjermtid. For hver ekstra time barna brukte foran skjermen, viste de betydelig økt risiko. Altså, hver time teller. Dette er et godt argument for oss foreldre. Australske myndigheter anbefaler ikke barn og ungdom å sitte foran skjerm i mer enn 2 timer per dag. Maks. Gid vi hadde fått det til.

Den australske studien dreide seg om hjerte- og karsykdom og diabetes. Hva med muskel- og skjelett? Vi som er voksne i dag hadde et grunnlag når vi satte oss på baken på jobb og skole. Vi hadde lekt, opparbeidet muskulær styrke, sentral stabilitet og sterk perifer bevegelsesfrihet via lek i skogen? Men hva med barna våre? Hvilket grunnlag har de for å gjøre som oss? Jeg er oppriktig bekymret. Klart det er forskjell på barn, noen er aktive hele tiden, men andre bruker mye tid foran skjerm. Skjermer vi ikke hadde når vi var unge. Jeg tenker på barnas motoriske ferdigheter. Vi kunne da rulle hodekråke og stå på hodet? Deres oppbygning av muskel- og skjelett, deres hjerte-og karsystem… Har de det samme grunnlaget som vi hadde?  Blir de sterke nok til å tåle «nedbrytingen» et inaktivt yrke og/eller hverdag innebærer, hvis de ikke beveger seg mer?