Slankekur – eller varig vektreduksjon?

Like sikkert som at juletreet nå er kastet ut, julepynt pakket bort, gaver byttet og salget er godt i gang, så går mange i disse dager på vekta og konstaterer det de mistenkte – nemlig at det har kommet på litt ekstra vekt denne gangen også.

Eller kanskje var kiloene der før jul også? Uansett, det er nå de konstateres og skal gjøres noe med. Hvis du er en av dem som akkurat nå nikker gjenkjennende, kan du trøste deg med at du er i veldig godt selskap. Så utbredt er dette fenomenet, at vi i de nærmeste ukene kommer til å bli overøst av gode tips og råd, slankekurer og reklame for opplegg som raskt kan hjelpe oss med å kvitte oss med julekiloene, og kanskje litt til.

Jeg tipper at slanking kommer til å være et stort tema i media i januar 2013 også, og for mange er det nesten blitt en tradisjon å slanke seg i begynnelsen av året. Og det er selvfølgelig fristende å hoppe på noe som kan løse problemet på relativt kort tid, man ønsker jo alltid at ting skal løse seg enklest og raskest mulig. Og det kan en slankekur også – på kort sikt.

Hvis kuren eller opplegget innebærer at kaloriinntaket blir betraktelig lavere enn kaloriforbruket, vil de aller fleste gå kjapt ned i vekt. Men etterpå går dessverre gjerne vekten opp igjen. 

For det vi gjerne glemmer når vi velger den enkle løsningen er at vekten alltid avhenger av forholdet mellom kalorier inn og kalorier ut. En slankekur innebærer mindre inn enn ut, følgelig går vekten ned. Men når kuren er over, endres forholdet mellom kalorier inn og ut seg igjen, og da endrer også vekten seg. Et raskt vekttap som følge av restriktivt inntak, medfører også at man taper en del muskelvev, ikke bare fett. Da går forbrenningen ned, og dermed skal det mindre til for å legge på seg, enn før slankekuren. Mange erfarer derfor at de går fort opp i vekt, og at vekten ender opp litt høyere enn den var i utgangspunktet. Men da kan du jo bare finne en ny kur, og så er du gang som jojo-slanker …

Slik kan man holde på til vekten ikke lenger bare er et forfengelighetsspørsmål, men faktisk et helseproblem. Jeg jobber til daglig med kostveiledning hos NIMI for pasienter med sykelig overvekt (det vil si BMI over 40). Her møter jeg mange som kan fortelle om et langt liv med slanking, der vekten har gått opp og ned mange ganger. Selv om de gjennom årenes løp har gått ned veldig mange kilo, er vekten når de kommer til oss høyere enn den var da de startet den første slankekuren. 

Mitt store slanketips for 2013 er at du denne gangen må bestemme deg for ikke å slanke deg! Tenk heller at du skal gjøre endringer med kostholdet som du faktisk kan fortsette med, for bestandig. Da vil du opprettholde et lavere kaloriinntak som gjør at vekten fortsetter å gå ned, og som gjør det enklere å stabilisere den etterpå. Det virker kanskje skremmende å skulle forandre kostholdet sitt for resten av livet, men ofte kan summen av mange små endringer, gi veldig gode resultater.

Hvorfor gjør ikke da flere dette? Hvorfor selger fortsatt kurene så bra som de gjør? Jo, små endringer, som du faktisk klarer å gjennomføre og gjøre til en del av din livsstil, gir ikke like raske resultater. De gir varige resultater, men det tar lengre tid. Og når det gjelder å gå ned i vekt, har vi det fryktelig travelt… Hvis jeg anbefaler deg å gå ned en halv kilo i uka, vil kanskje din umiddelbare reaksjon være at det er altfor lite! Og at det er mye mindre enn hva mange vidunderkurer lover. Men husk at en halv kilo ned i uka vil gi en vektreduksjon på 26 kilo på ett år. Og de fleste er enige i at et år går ganske fort.

Vips så er det januar 2014. Og hadde det da ikke vært fint om de kiloene du går ned i 2013 ikke har kommet tilbake?

Ønsker alle et aktivt og sunt 2013!

Hilsen Kari