Ingen er født jernmann

Jeg må innrømme at jeg har sendt mange onde tanker til amerikaneren som fant på å løpe maraton etter et sykkelritt.

Jeg har nemlig prøvd, og smerte er Ironman triathlon i et nøtteskall.

I MÅL: (Fra v.) Asle Stensæter og Eivind A. Pettersen har fullført Ironman Haugesund og kan feire 138. og 139.-plassen med vann.

Tidenes første offisielle Ironman i Skandinavia ble arrangert i Haugesund i helga. Jeg var så heldig – eller skal vi si uheldig? – å få delta. 113,1 langdryge kilometer fordelt på 1,9 km svømming, 90 km landeveissykling og 21,1 km gateløp som dessert. Slikt hører med når man jobber som reporter i TV 2 Sporty.

Å oppsummere mitt eget løp er fort gjort: Hyggelig morgenbad sammen med 400 blide, men nervøse selvpinere. Rask sykkeltur i storslått vestlandsnatur. Og en blytung halvmaraton i drepende solskinn. Der entusiastisk heiing fra sildabyens innbyggere var eneste grunn til å holde beina gående. Se bildene fra Haugesunds Avis her.

ET BLODSLIT: Løpingen er desidert det verste med Ironman. Publikum heier, men du klarer ikke få opp dampen. Her blir artikkelforfatteren (til v.) tatt igjen av nok en konkurrent.

Jeg skal fortelle mer om min Ironman-opplevelse litt senere. Men grunnleggeren av verdens kanskje hardeste idrettskonkurranse unnslipper ikke mitt kritiske blikk. Hvem er egentlig denne idioten som har voldt meg så mye smerte?

Hans navn er John Collins, amerikansk marineoffiser.

Kranglet om hvem som var sprekest
I 1977 havnet Collins i heftig diskusjon med noen karer fra Mid-Pacific Road Runners og the Waikiki Swim Club på Hawaii. «Hvem er de sprekeste utøverne? Løpere, svømmere eller syklister?» Det var bare en måte å finne svaret: Arrangere en drepende langdistansekonkurranse.

Karene besluttet å slå sammen tre løp: Waikiki Roughwater Swim (3,86 km), todagersrittet Around-Oahu Bike Race (185.07 km) og Honolulu Maraton (42.195 km). Sykkeldelen ble av praktiske årsaker kuttet med fem kilometer – og vips, så var en ny idrettsgren i boks. Nevnte Collins fant på navnet: ”Den som kommer først i mål kaller vi Iron Man”, sa han. Og slik ble det.

18. februar 1978 gikk tidenes første Ironman av stabelen på Hawaii. 15 mann stilte på startstreken, 12 fullførte og Gordon Haller vant på 11 timer og 46 minutter.

Fra langdistanse til sprint
I dag er triathlon USAs raskest voksende sport og man konkurrerer i ulike disipliner. Du har hel- og halv Ironman (IM) – lik den Haugesund nå arrangerte. Proffene bruker rundt åtte timer på fulldistansen og knappe fire timer på halvdistansen. Vi andre betydelig mer.

Under sommerens OL i London er triathlon med for fjerde gang. Her er distansen 1500 m svømming, 40 km sykkel og 10 km løping. Canadiske Simon Whitfield ble i år 2000 tidenes første OL-mester på den imponerende tiden 1.48,24. Han rotet ikke vekk mange sekunder i skiftesonene!

Sprint er en populær triathlongren som du også finner på NM-programmet: 750 m svømming, 20 km sykkel og 5 km løp. Det popper nå opp lokale sprinttriatlon over hele Norge. Her er terskelen for å delta lav både når det gjelder treningsmengde, ferdigheter og utstyr og er det nærmeste triathlon kommer folkesport.

 

TIL VM: Christen Skjerven fra Bergen Triathlon Club poserer spøkefullt under utstyrssjekken, til stor glede for en lokal funksjonær. I løpet kvalifiserte Skjerven seg til VM-finalen i Las Vegas i klassen 40-44 år.

Kramper og uhell
Tilbake til Ironman: Jeg er en triathlonfersking, men har i hvert fall en halvdistanse og noen sprinter på baken i løpet av min ett år korte karriere. Dette har jeg fortalt om i tidligere blogginnlegg her på tv2.no/sporty

Kroppen min kan bekrefte at Ironman ikke er en aktivitet for utrente. Når du mikser tre så ulike idretter sier kroppen stopp. Musklene får sjokk, og selv blodtrente utøvere bryter sammen i kramper og utmattelse.

I Haugesund måtte den erfarne triatleten Steve opp av vannet midtveis og søke førstehjelp for leggkrampe. Først etter ti minutter kom han seg videre. Den første syklisten som passerte meg prøvde å ordne på mat og utstyr samtidig, mistet kontrollen i 30 km/t, skjenet ut, traff en murkant og havnet sprellende på en gressplen. Nesten uskadd, heldigvis.

Selv kom jeg meg helskinnet gjennom både svømmingen, sykkeldelen og skiftesonene. En stor takk til kollega Mathias som hadde lånt meg sin dyrkjøpte karbontemposykkel. Men så satte krampen inn. Den tilsynelatende spreke sykkelkroppen min ble forvandlet til en dirrende tømmerstokk så fort jeg snøret på meg joggeskoene. Jeg klarte knapt å puste, ei heller å løpe. Men jeg har lært. Lært at bøygen i Ironman er overgangen fra sykkel til løp. Pokkers Collins! Det er bare å bite tennene sammen og fortsette, etter noen kilometer pleier det å gå bedre. Eller kanskje ikke…

FEM GLADE FINISHERE: (Fra v.) Asle Stensæter, Siri Dalheim, Knut Grimstad (bak), triathlonpresident Arild Mjøs Andersen og Eivind A. Pettersen.

Forbiløpt av 50-åringer
Jeg klarte etter hvert å løpe, men ikke på langt nær så fort som på trening. Men da har jeg sjelden ni mil sykling i beina. Det er en guffen følelse når det står flere tusen mennesker og heier på deg, du har lyst å løpe fort, men kroppen lystrer ikke. Og seige, senete 50-åringer bare glir forbi. Utenlandsproffene som passerte meg i stormtempo var snart ferdige med den avsluttende løperunden og snart i mål. Heldiggrisene.

Takk og lov var det nok av matstasjoner og entusiastiske funksjonærer i Haugesund. De foret meg med kalde svamper, vann, cola, sportsdrikk, sportsgel og banan. Mannen som sprayet deltakerne med hageslange fra altanen fikk mange nye venner. Men løpingen måtte jeg stå for selv. Vondt, vondt! Etter fem timers aktivitet har kroppen lyst på pause. Ut fra grimasene til de øvrige deltakerne å dømme var jeg ikke alene om den følelsen. Brosteinen føltes som glødende lava, solsteken kokte meg som et speilegg. Og jeg, mitt naut, droppet tilbudet om gratis solkrem i skifteteltet.

LYKKEFØLELSE: Det er ubeskrivelig deilig å fullføre en Ironman, noe denne deltakeren demonstrerer.

Innspurt og lykkefølelse
”Jeg tar deg igjen på løpingen”, lovet triatlonpresident Arild før start. Og gjentok det da han spant forbi etter syklingen. For hver runding kommer han nærmere. Tre kilometer før mål er han helt oppe i ryggen på meg. Kanskje er det Arild som gir meg de siste kreftene til å sette inn en slags langspurt. ”Gi på nå Eivind, så er du under fem og en halv time”, roper en klubbkamerat som for lengst er i mål. Lungene føles som de skal sprenges opp den siste bakken, jeg dropper colaen på siste drikkestasjon og gir alt jeg har igjen. Oppløp, spurt, publikum jubler, jeg er i mål! Lykkefølelse, medalje, t-skjorte, kald cola, hvile!

Jeg er enig. Ironman er for gærninger. Aktiviteten kan neppe være sunn, men mestringsfølelsen over å ha fullført er ubeskrivelig. Den overskygger smerten. Kanskje jeg prøver igjen neste år…

Til slutt en oppsummering av egen innsats (tidene til totalvinner Filip Ospaly fra Tsjekkia i parentes):

1,9 km svøm: 31.30 (21.19)
Skiftesone 1: 3.14 (1.01)
90 km sykkel: 2.48.10 (2.09.47)
Skiftesone 2: 2.28 (0.58)
21,1 km løp: 2.00.57 (1.14.14)

Sluttid: Eivind 5.26.21/139. plass (Filip 3.47.22/1. plass)

60 kvinner og 278 menn fullførte Ironman Haugesund, deriblant 19 i proffklassen.

  • Flott oppsummering av en fantastisk dag, men hvorfor ingen nasjonal pressedekning? Ser det kommer en oppsummering på Zebra på tirsdag kveld, men dette er da alt for lite, alt for sent. Jeg har aldri sett så mye herlig amatør og proff idrettsutøvelse samtidig noen sinne!

    • Hei og takk for hyggelig svar. Vil bare bekrefte at Zebra sender fra IM Haugesund i kveld tirsdag 10/7 kl. 2230-2300. På TV 2 Sumo kan du se flere programinnslag fra Ironman-serien rundt om i verden.

  • Gratulerer med flott gjennomføring. Regner med at du allerede har fått lyst på større utfordringer. Prøv Norseman! Her er faktisk det vanskeligste å få fatt i startnummer. Det er rett og slett et lotteri, hvis du ikke er «proff». Interessen er så stor at kun en tredjedel kan hoppe i vannet i Eidfjord i august før de omsider er i mål på Gaustatoppen 11-17 timer senere,

  • Det er definitivt IKKE verdens hardeste idrettskonkurranse.
    Norseman, med 3.8 km svømming, 180 km sykling og 42, 2 km løping opp til Gaustadtoppen på 1883 moh. overkjører ironman rimelig greit.

  • Hei Jan Wilhelm, takk for det! Fantastisk arrangement i Haugesund. Må få gjennomført en fulldistanse med tid og stunder, men greit å bygge seg gradvis opp først. Ironman er ikke til å leke med. Norseman: Foreløpig overlater jeg den til ekstremfolkene – jeg koser meg på amatørnivå og satser på olympisk distanse i Oslo i august. Kjør på selv!

    •  Jeg påpekte bare at det er en del hardere med Norseman. Jeg skulle gjerne gjort det selv jeg, men da må jeg lære meg å like kondistrening først.