Sporten

 
Maskefall i Molde →
16072 dager.....og 5 minutter →
Nedtelling til Final 4! →
Fin Gnatt 21 innlegg
Johan Kaggestad 71 innlegg
Petter og Nils Rudi 2 innlegg
Thomas Aune 50 innlegg
Bjørn Kr. Erevik 45 innlegg
Kim Robin Haugen 2 innlegg
Mads Kaggestad 85 innlegg
Jon Martin Henriksen 20 innlegg
Arild Stavrum 130 innlegg
Kasper Wikestad 21 innlegg
Kurt Asle Arvesen 181 innlegg
Tor-Kristian Karlsen 160 innlegg
21.mai 2012 Kategori
Ukategorisert av
Arild Stavrum

Taktiske blundere av Heynckes

Taktikk er vanskelig. Og som trener, å kunne endre et kampbilde, krever ro, kunnskap og blir selvsagt vanskeligere jo viktigere kampen er. Champions League-finalen er den aller største utfordringen, det er et vannvittig press, og kanskje var det derfor Jupp Heynckes gjorde disposisjoner som tapte tittelen for Bayern München.

 

Jeg har på disse sidene vært sterkt kritisk til måten Chelsea har fremstått i Champions League. Laget har benyttet seg av en taktikk verdig en klubb uten ressurser, som kjemper for å unngå nedrykk. Over tid har Chelsea brukt så mye ressurser at det må være lov å forvente mer enn en timannsmur på egen femmeter. Fotball skal ikke spilles hele kampen som om motstanderen har indirekte frispark fra sju meter. Men, dette visste Heynckes, dette måtte Bayern være forberedt på.

 

Ser man bort fra faktorer som flaks og strafferedninger, som Chelsea unektelig har hatt masser av, vinner de finalen på grunn av Bayerns mangelfulle taktiske disposisjoner. Spesielt var dette synlig på to områder: Bayerns vingspill og et bytte.

 

Vingspill

 

Bayern spiller mer klassisk nederlandsk vingspill enn Ajax, PSV og Twente til sammen. De har plassert Robben, en utpreget venstrefotet spiller på høyresiden og Ribéry, utpreget høyrefotet på venstresiden. En naturlig svakhet ved dette oppsettet er at de ganger de forserer på utsiden av motstanderens backer får de problemer med å slå presise innlegg. Styrken til dette oppsettet er at vingene kan gå inn i banen å skyte, eller slå stikkere gjennom forsvaret.

 

Når motstanderen ligger så lavt som Chelsea oppstår problemet. Bakrom er nesten totalt fraværende og skudd blir ofte eneste mulighet. Og Chelsea har vært fryktelig gode på én ting i innspurten av Champions League, nemlig å blokkere skudd. Cole og Cahill hadde havnet på blokka til Roy Johansen hvis de var norske, deres evne til å være i skuddet har vært rett og slett imponerende.

 

Kanskje var det Inters oppskrift mot Barcelona i semifinalen i 2010 som Di Matteo stjal? Den gangen ble Messi i store deler isolert på høyrekanten, han ble tvunget inn i banen, inn i ”sekken” og ble nøytralisert. Det samme ble Robben og Ribéry. De fant aldri bakrommet til å stikke gjennom Gomez og skuddene ble blokkert. Hele angrepsspillet til Bayern var bygget opp på innoverkanter og alt gikk i stå.

 

Bayern hadde da to muligheter. Det ene var å oftere skifte side på kantene eller å være mye mer offensive med backene. Som ving er det å skifte side når en back har fått overtaket et svært viktig hjelpemiddel, og det som kan åpne opp kampen. Backen vil da få en helt annen spiller å forholde seg til, og hvis han hele tiden må endre forsvarstaktikk, lede inn eller lede ut, vil dette medføre slitne bein og slitent hode etter hvert. Et gjennombrudd blir mer sannsynlig. Skiftet av side skjedde altfor sjeldent. Spesielt Robben fortsatte og fortsatte inn i banen, og til slutt var det en enkel sak for Chelsea å demme opp.

 

Det overrasket hvor sjelden en spiller som Lahm kom på overlapp. En stor del av hemmeligheten på å åpne et bastant forsvar, når man har innoverkanter, er å gi et alternativ utvendig. Cole (og også Bosingwa mot Contento) ville da blitt satt mye hardere under press. Hvis Robben fikk ballen og Lahm kom på overlapp ville Cole bli tvunget til å velge. Skulle han slippe Robben inn i banen alene mot Luiz eller følge overlappen? Sannsynligvis var Bayern redde for Chelseas overganger, men likevel, de burde ha sluppet spesielt Lahm mye mer løs offensivt. Slik at han kunne kommet til flere innlegg, a la det han gjorde i semifinalen mot Real Madrid på hjemmebane. Hadde ikke han kommet og spilt Gomez fri foran mål da, hadde sannsynligvis Real Madrid spilt finalen og ikke Bayern.

 

Bayern hadde én, og bare én, spiller som Chelsea hadde virkelig store problemer med. Det var Müller. Gang på gang gikk Bayern seg fast og lempet ballen inn mot Gomez, og han ble effektivt tatt ut av Chelseas meget gode stopperpar, Cahill og Luiz, men de fikk aldri tak på Müllers løp. I første omgang kunne, og skulle han ha scoret, men til slutt fikk han målet sitt, da han løp seg fri på bakre stolpe.

 

Feilaktig bytte

 

Müller jublet som besatt. Det var kort tid igjen av kampen. Bayern så ut som mestere.

 

Å score mål er det største en spiller kan gjøre på fotballbanen. Uansett hvor mye lagspiller man er så gjør det noe med en å score. I en så viktig kamp, å ligge an til å bli matchvinner, gir muligheten til å bli historisk. Müllers navn ville da for evig stå i gullskrift i Bayerns historiebøker. Müller fikk en enorm positiv energi, og jeg er sikker på at han kunne løpt et par timer ekstra for å forsvare ledelsen.

 

I dette øyeblikket gjør Heynckes en fatal feil. Han bytter ut Müller. Mannen som har mest naturlig indre drive for å unngå baklengs. (Skulle først Heynckes gjøre et defensivt bytte, hadde det vært bedre å ta ut Robben, som til da hadde hatt en svak kamp, og som i alle fall ikke har styrken sin i det å forsvare en ledelse.) Byttet av Müller ga et signal til Chelsea. Bayern ”blunket”. Bayern viste at de var redde.

 

Chelsea vil for alltid stå som vinner av Champions League 2012. Spørsmålet er om laget har rekruttert nye tilhengere. Personlig likte jeg Chelsea svært godt for noen år siden. Da Eidur Gudjohnsen, Joe Cole, Lampard, Terry og Drogba var på sitt beste. (Jeg har ikke alltid mislikt Chelsea som noen sikkert vil hevde …)

 

Men. Når man setter seg foran TV-en for å la seg underholde, som en noenlunde nøytral tilskuer, da håper man at lagene gjør sitt ytterste for å vekke sympati, for å nettopp rekruttere nye tilhengere. Både Chelsea 2012 og det greske landslaget i 2004 ble mestere, men hvor mange nøytrale tilskuere ble lidenskapelig opptatt av gresk fotball etter EM i Portugal, og hvor mange nøytrale tilskuere bestiller Chelsea-drakter på nett i disse dager?

 

Til syvende og sist er det bare å bebreide Heynckes og co. Dette var sjansen de skulle ha tatt. Og det burde gjenstått å gratulere Chelsea, men det får andre gjøre…

20.mai 2012 Kategori
 av
Nora Mørk

Nedtelling til Final 4!

 

Da var sesongen i Norge, for menn og kvinner, endelig over. Elverum gikk noe overraskende seirende ut av sluttspillet, hvor Haslum virket litt slitne og fornøyd med årets sesong. Likevel var det spenning til siste slutt, men all ære til Elverum som fikk en fin avslutning på sesongen! J Champions League for kvinner er også ferdig og som sikkert de fleste har fått med seg vant Buducnost. Etter en svært velspillende og fysisk tøff finale vant de på bortemålsregelen. Det vil si at Buducnost scoret fler mål på bortebane enn Gyør! Uansett fikk vi en veldig spennende avslutning på årets sesong og vi får håpe at neste år er det Larvik  som er i finalen igjen;-) Det hadde vært utrolig gøy!

Men neste helg er det klart for Final 4 og det er virkelig noe å se frem til. Final 4 er de fire beste lagene i Champions League for herrer, som spiller semifinale og finale over en helg. Det er et stort arrangement som skjer i Tyskland, nærmere sagt Køln! Og det beste md det er at Thea(Mørk), Amanda(Kurtovic) og jeg skal dit!!! Hurra! J J Gleder meg helt sykt! Har lenge fulgt med på THW Kiel, men må si at jeg kanskje heier litt ekstra på AG København siden de er fra Danmark og i tillegg har de jo vår egen Steinar Ege på laget! Men det blir uansett en opplevelse å få sett alle disse fantastiske spillerne i aksjon og forhåpentligvis lærer vi en ting eller to;)

 

N

18.mai 2012 Kategori
Fotball, tippeliga av
Davy Wathne

Maskefall i Molde

For den som trodde Ole Gunnar Solskjær  har nådd dit han er ved å møte verden med en nykonfirmert speidergutts tillitsfulle  troskyldighet kom 18. mai 2012 som en tankevekker og en lærepenge. Bak englebarn-fasaden har det alltid skjult seg en superambisiøs fotballspiller og en skruppelløs avslutter. At Ole Gunnar Solskjær tar den kyniske målrettetheten med seg over i manager-yrket, er like logisk og selvsagt som at flo følger  fjære.

I snart et par decennier har Kjell Inge Røkkes millioner muliggjort en nærmest naturstridig tilstand øverst i den norske fotballpyramiden. I kombinasjon med lokalt engasjement og nedarvet kompetanse har pengestøtten gjort Molde til en maktfaktor i klubbfotballen her hjemme. Med ansettelsen av Ole Gunnar Solskjær ble hundreårsmiraklet fullbrakt i fjor høst. Faller støtten fra Kjell Inge Røkke bort, blir det vanskelig å videreføre de stolte tradisjonene.

- Damned if I do. Damned if I don’t.

Uttrykket er en gjenganger når Kjell Inge Røkke besværer seg over hans egen karrieres mange innebygde paradokser. Samtidig belyser formuleringen den norske klubbfotballens iboende faenskap. For lykkes du ikke, ramler byggverket sammen som følge av uteblitt suksess. Og lykkes du, styrter det hele i grus fordi suksessens bakmenn og arkitekter hentes til større klubber i mer attraktive ligaer. Med andre ord: Det går til helsike uansett!

Manager-jobben i Molde har aldri vært Ole Gunnar Solskjærs ultimate og endelige karrieremål. At han eventuelt griper sjansen til å ta et sjumilsskritt når den nå ser ut til å by seg, kan umulig overraske eller utmanøvrere Kjell Inge Røkke. Og på en utenforstående virker annulleringen av den årlige millionstøtten til klubben og byen som en dårlig tapers furtne overreaksjon. Elsker Kjell Inge Røkke klubben og sine bysbarn, lar han seg ikke distrahere av at Ole Gunnar Solskjær følger fotballens naturlover og hopper på toget når det står ved perrongen.

Om Ole Gunnar Solskjær kan fortsette som manager i Molde? Glorien skinner definitivt ikke med samme kraft, for Aston Villa-flørten har avslørt at den guddommelige gutten med gullbuksene er høyst menneskelig og til forveksling lik deg og meg. Om kjærlighetsforholdet til Molde tåler en flørt med en fristerinne fra Birmingham? Kanskje. Men det blir liksom aldri helt det samme som det var før sidespranget!

18.mai 2012 Kategori
Premier League av
Lars Sivertsen

Riktig klubb, riktig eier, riktig tidspunkt

Når Ole Gunnar Solskjær nå tok turen til Birmingham for å snakke med Villa-ledelsen er det flere ting han må vurdere. For uansett hvordan du ser på det vil det første klubbvalget i England være kanskje den viktigste avgjørelsen i Solskjærs trenerkarriere.

 

Siden han bestemte seg for at han ville bli trener har en ting vært sikkert: Ole Gunnar Solskjær vil, dersom han selv ønsker det, få sjansen som Premier League-trener. Det hjelper selvsagt at han har gjort det bra med Molde, en trenerkandidat som i sin forrige jobb vant serien på første forsøk med et lag som aldri har vunnet før klinger godt i alle verdens styrerom. Men selv med mer moderat suksess eller til og med fiasko i Molde ville Solskjær før eller senere fått en PL-jobb. Har du stort nok navn i England og gode nok kontakter er det alltids en klubb som vil ansette deg, nesten uavhengig av hvor kapabel du er som trener (se Roy Keane, se Tony Adams, se Bryan Robson, osv.).

 

Ole Gunnar Solskjær er etter alt og dømme meget kapabel, og han er ambisiøs. Men han er også en mann som vet at timing er alt. I et intervju med Josimar tidligere i vår fortalte Solskjær at «Jeg kunne sikkert sittet og vært manager i England nå, hvis jeg ville, men det er ikke riktig for meg». Aston Villa kan imidlertid være helt riktig.

 

Villa beskrives ofte som en «sovende kjempe», men det kan man forsåvidt også si om Nottingham Forest, Sheffield Wendnesday og Preston North End. Det Villa er, litt mer konkret, er en klubb som har 7. høyest omsetning i England, har Premier Leagues 7. største stadion og hadde forrige sesong Premier Leagues 7. høyeste lønnsutgifter. Denne sesongen kom de likevel på en utilgivelig svak 16. plass, etter å ha tidvis spilt fotball som selv Stoke-tilhengere ville ristet oppgitt på hodet av. Da trener Alex McLeish nå endelig fikk sparken sa eier Randy Lerner det som det var: «Vi må ærlige med oss selv og med supporterne på hva vi har manglet de siste par årene. Overbevisende spill og resultater, som kunne skapt en tillit til at Villa er på riktig vei, har vært helt fraværende.»

 

Aston Villa er altså per dags dato en relativt stor og relativt ressurssterk klubb, som etter en katastrofal sesong først og fremst bare forventer spill som ikke gir tilskuerne selvmordstanker og resultater som er gode nok til at man føler ting går i riktig retning.

 

Samtidig har Villa store utfordringer, først og fremst på den økonomiske siden. De har kanskje den 7. høyste omsetningen i England, men de ligger et godt stykke bak toppklubbene, og siden Randy Lerner tok over i 2006 har Villa gått med et samlet underskudd på 148 millioner pund. Dette er først og fremst på grunn av måten klubben ble drevet på under Martin O’Neill – O’Neill brukte 119 millioner pund på nye spillere og fikk inn kun 35 millioner på spillersalg. I hans siste sesong i klubben tilsvarte Villas lønnsutgifter vanvittige 88% av klubbens omsetning. O’Neills forkjærlighet for å bruke store penger på nokså ordinære spillere, og så gi de fete langtidskontrakter (Nigel Reo-Coker, Steve Sidwell, Curtis Davies, Zat Knight, Luke Young, Habib Beye, Emile Heskey, listen er veldig, veldig lang), gav store underskudd og en stall full av overbetalte spillere som var veldig vanskelige å bli kvitt.

 

Etter å ha sett regningen kan det virke som om eier Randy Lerner har mistet litt av apetitten for å utfordre toppklubbene – han uttalte nylig at Villas målsetning var å være «så konkurransedyktige som mulig, vår størrelse og våre ressurser tatt i betraktning». Med andre ord er det lite sannsynlig at Ole Gunnar Solskjær vil få store penger til disposisjon dersom han tar over, men han vil også komme til en klubb der ledelsen har et edruelig ambisjonsnivå.

 

Og akkurat dette med ledelsen er avgjørende. Solskjær fortalte til Josimar at «Det handler ikke om hvilken klubb du finner, det handler om at du finner ledelse i den klubben som du kan jobbe med og stole på. Da har du et godt grunnlag.» Mens Hicks og Gillett var katastrofale for Liverpool og Glazerene fortjener en hel fjord med buksevann for hva de har gjort med Manchester United, så er Randy Lerner amerikaneren alle liker. Han søker ikke oppmerksomhet, blander seg ikke unødig inn i klubbdriften, og i motsetning til de ovennevnte bajasene virker han ikke som han kun er ute etter å tjene penger på klubben. Selv om ansettelsen av Alex McLeish var en grov og graverende feil viste han beundringsverdig tålmodighet med skotten, før han nå etter sesongen gjorde det eneste riktige og sendte han på dør.

 

I utgangspunktet skulle en tro at Ole Gunnar Solskjær ville være veldig fristet til å prøve å ta Molde-laget han har bygget ut i Champions League, men nyheten om at Kjell Inge Røkke trekker seg ut av Molde betyr at potensialet i klubben nå plutselig er et annet enn da han tok over. I Aston Villa har han en klubb med rik historie, stor fanbase, en stødig eier, og en klubb som etter sin verste sesong i manns minne virker å ha et realistisk ambisjonsnivå.

 

Skulle han ta jobben vil det bli en enorm utfordring. Solskjær har sagt at han liker intelligente spillere som er gode med ball, en type det er forsvinnende få av i dagens Villa-stall. Villa har en rekke spillere som ikke er gode nok, men som sitter på så fete kontrakter at de er vanskelige å bli kvitt. Det er aldri et sunnhetstegn når tre førstelagsspillere havner i slåsskamp utenfor en nattklubb noen dager før en potensielt avgjørende kamp i nedrykksstriden. Solskjær vi overta en stall der det er mye å ta tak i, i tillegg til det forsmedelige faktum at de ikke er spesielt gode i fotball.

 

Forhandlingene (eller de uformelle samtalene, om du vil) mellom Solskjær og klubben handler nok mest om å bli enige om målsetninger og tilgjengelige ressurser, og om å finne ut om de kan ha det tillitsforholdet Solskjær søker. Han vet utmerket godt at han har alle muligheter foran seg og ikke trenger ta hvilken som helst jobb. Han vet også at skulle det gå fullstendig galt i hans første jobb i England vil det være langt vanskeligere å få nummer to. For trenerkarrieren hans er det første klubbvalget i England helt avgjørende.

 

Likevel, det virker som et veldig riktig tidspunkt å dra på og en veldig riktig klubb for Ole Gunnar Solskjær å gå løs på sitt engelske trenereventyr i. Så får vi bare vente i spenning på hva hovedpersonen selv bestemmer seg for.

15.mai 2012 Kategori
Fotball, Manchester City, Manchester United, ... av
Kasper Wikestad

It’s finish

Ordene til Roberto Mancini er de som vil sitte igjen etter denne sesongen. Fordi det var surrealistisk å høre han ytre dem. Men mest fordi det var riv ruskende galt. Det var ikke ferdig. Nå er det det ”finish”.

Stadium of Light er tilnærmet tom. Søppelet blåser hvileløst rundt på gressmatta denne forblåste kvelden nord i England. Ingenting er så tomt som et tomt fotballstadion sies det. Og det stemmer ganske bra i kveld.

Rundt meg sitter det fortsatt et par reportere som melder hjem om skuffelsen og bitterheten som skulle bli denne kampens endelikt.

Kun minutter tidligere så alt så lyst ut for Manchester Uniteds supportere. De hadde ikke engang turt å håpe før kampen. Da kampuret bikket 90 minutter hadde håp gått over til tro. Sir Alex Ferguson og hans mannskap var i ferd med å klare det igjen. Manchester United ledet. Manchester City lå under.

Selv satt jeg uten internet, uten radio men med kontakt på tekstmelding med diverse gode hjelpere og prøvde å formidle dramaet som utspant seg hjem til Norge.

Ryktene begynte å svirre om at det var 2-2 på Etihad Stadium i det dommer Howard Webb blåste av kampen i Sunderland. Den vanlige reaksjonen når dommer blåser i fløyta for siste gang, uteble. Kun lav summing blant 40 000 mennesker.

Supporterne i bortesvingen klynget seg til hverandre. De så i bakken, så ut i lufta. Så ikke på hverandre. Bare klemte og holdt fast i sidemannen.

Så skjer det. Det som ikke skulle være mulig. Det føles som alt går i sakte film. Jeg registrerer at hele Stadium of Light – utenom bortesvingen – eksploderer i et jubelbrøl. I øyekroken registrerer jeg en journalist som kommer løpende med to fingre opp på den ene hånden. Tre på den andre.

Jeg visste ikke helt om jeg klarte å tro på det. Ta det innover meg. Jeg kunne se for meg jubelscenene som måtte utspille seg i Manchester for det indre øyet.

City hadde klart det.

Ute på matta sto Sir Alex Ferguson og hans spillere. De var på vei over til bortesvingen, klare til å gyve løs på jubelen og festen – og ta i mot hyllesten. Noen sekunders forvirring senere var alle smil vasket vekk. Phil Jones brast ut i gråt. Sir Alex Ferguson snudde på hælen og vandret tilbake inn i spillertunnelen. Og spillerne fulgte like etter.

Ansikter som for få sekunder siden var nærmest forvrengte av spenning og forventning var nå oppløst i tårer.

Det var slutt. Den ”irriterende naboen” var ikke lenger bare irriterende. Den var best.

Og mens tårene rant i bortesvingen, tok Sunderlands supportere del i Citys glede, og begynte å danse ”Poznan”. Manchester City-supporternes signaturfeiring når det scores.

Og der satt jeg. Og bare stirret ut over et stadion som etter hvert ble tømt. Og måtte bare ta innover meg det dramaet som akkurat hadde utspilt seg.

Og så tomheten. Den tomme arenaen. Den kjølige vinden. Søppelet som blåste rundt i sirkler på gressmatta.

It’s finish.

Tidenes drama er over. Og jeg føler meg like tom som stadion. Tre måneder til det starter igjen. Tidenes sesong, har gitt oss det aller meste.

Hva kan toppe dette?

Ikke vet jeg – men Premier League har sikkert noe i vente til oss neste sesong også.

15.mai 2012 Kategori
arsenal, aston villa, Bolton, ... av
Kasper Wikestad

Premier League-lagenes karakterbok

MANCHESTER CITY

Dette har de gjort: Vunnet ligaen for første gang på 44 år. Mer kan ikke kreves. I tillegg har de slått rivalen Manchester United i to byderbyer, blant annet 6-1 på Old Trafford. De har kun avgitt poeng på eget gress i én kamp. Likevel røk laget ut av begge de hjemlige cupene, de røk ut av Champions League i gruppespillet, og de ble eliminert fra Europaligaen av Sporting Lisboa. Mancini havnet i konflikt med Carlos Tevez, men argentineren ble hentet tilbake i siste liten.

Dette må de gjøre: De har allerede en enorm bredde i stallen. Men da skadene og suspensjonene meldte seg i midtforsvaret, kom også tapene. Når Roberto Mancini skal handle, bør han først og fremst se etter forsterkninger der. I tillegg må italieneren finne ut hva han skal gjøre med Carlos Tevez og Mario Balotelli. Er de så gode at alt det andre kan forsvares?

Karakter: 6

 NEWCASTLE

Dette har de gjort: Få hadde før denne sesongen tippet Newcastle på øvre halvdel. Noen hadde sågar tippet dem til nedrykk. Men de startet sesongen uten å tape de elleve første kampene. Første ligatap kom i midten av november, og de har aldri sett seg tilbake. Demba Ba og siden Papiss Cissé har satt fyr på Premier League. Bakerst har Tim Krul stått som en vegg. De har hatt skader, men andre, nærmest umeritterte spillere som Mike Williamson, har kommet inn og gjort en jobb. At de helt frem til siste ligarunde var med å kjempe om Champions League, er en bragd.

Dette må de gjøre: Først og fremst beholde de beste spillerne sine. Det er mange i svart og hvitt som har gjort seg attraktive for pengesterke klubber. Klarer de å beholde sentrallinja, og samtidig bruke de pengene de får inn på en like bra måte som de har gjort til nå, kan de fortsette å hevde seg. Europacup-spill vil sette stallens bredde på en prøve, det må de adressere allerede i sommer.

Karakter: 6

SWANSEA

Dette har de gjort: De siste tre sesongene har play off-vinneren gått rett ned. Det var mange sikre på skulle være skjebnen til Swansea også. Men Brendan Rodgers har vært lojal til sine spillere og sin spillestil. De har ikke firet på sine prinsipper, og tallene viser at kun Manchester City har hatt mer ballbesittelse denne sesongen. Hjemmeformen har vært upåklagelig, men selv om man fant litt bedre ut av spillet på bortebane, ligger det er klart forbedringspotensial der. Lånesigneringene har vært spot on.

Dette må de gjøre: Å signere Gylfi Sigurdsson burde stå høyt på listen. I tillegg må Rodgers overbevise Michel Vorm om at det beste for karrieren hans er å være førstevalg og stjerne på Liberty Stadium. Laget har flere spillere som har variert ut fra dagsform, og også variert i kamper. Kanskje kunne man trengt et par rutinerte lederfigurer.

Karakter: 5 +

NORWICH

Dette har de gjort: Paul Lambert har tatt Norwich fra 68. plass i det engelske ligasystemet til 12. plass på under tre sesonger. En fantastisk prestasjon. Kun to spillere hadde Premier League-erfaring å snakke om før denne sesongen, og spissparet som til sammen scoret 24 ligamål spilte for drøyt tre år siden i Conference og League Two. Likevel har de vært med på å prege Premier League, og sto i realiteten aldri i fare for å rykke ned. Tok poengene der de måtte mot de to andre nyopprykkede (tolv poeng), Bolton (seks poeng), Wolves (fire poeng), WBA (tre poeng) og Aston Villa (tre poeng).

Dette må de gjøre: Sportsdirektør David McNally må egentlig bare låse Paul Lambert og spillerne inn på et rom, og ikke slippe dem ut før en uke før ligastart. Lambert er selvsagt linket til Aston Villa, men det er avgjørende for Norwich at han blir. Det defensive spillet har det også vært en del å si på, der like mye personlige feil som strukturelle feil har vært problemet. En stopper og en back med pondus bør inn.

Karakter: 5

TOTTENHAM

Dette har de gjort: Londonerne fikk en tøff start på sesongen, men etter de to første kampene satte de fyr på Premier League. Var det eneste laget som utfordret de to Manchester-lagene, men så skjedde det noe. At det sammenfalt med Capellos avgang og at Redknapp ble linket til jobben, kan være tilfeldig. Det kan også ha med slitasje å gjøre. Redknapp har ikke for vane å rotere mye på mannskapet sitt. En periode med én seier på elleve forsøk, og kun én borteseier i 2012, er pletter på et ellers meget godt rulleblad. Endte på fjerdeplass til slutt. Før sesongen hadde man tatt den uten å blunke. I begynnelsen av februar ville det vært verre enn worst case scenario.

Dette må de gjøre: Mye av den samme jobben som i fjor sommer. Levy og Redknapp må overbevise stjernene om at Tottenham er stedet å være. Det finnes nok av beilere på aller øverste hylle som ønsker seg klubbens stjerner. I tillegg må bredden rustes. Har et spissproblem når Adebayor forsvinner. Penger må brukes. Men må også være forsiktige med å havne i en lønnsspiral som kan bety problemer på sikt. Om det blir spill i Champions League blir jobben betraktelig enklere.

Karakter: 5 – 

ARSENAL

Dette har de gjort: Begynte sesongen med å miste Cesc Fabregas og Samir Nasri. Fortsatte med skader, tap og panikkjøp på Deadline Day. Fant etter hvert formen, men den forsvant, før man igjen startet en imponerende langspurt. Det har imidlertid vært en berg- og dalbane-sesong, og avslutningen var så dårlig at man helt til det siste risikerte å havne på femteplass. Landet likevel på beina, og er direkte kvalifisert til Champions League. Føles likevel som laget er lenger unna et trofé enn de har vært på en lang stund.

Dette må de gjøre: Arsene Wenger må for all del ikke havne i samme klemma som i fjor sommer. Da tok spekulasjonene rundt Fabregas og Nasri overhånd. Han har ikke råd til at det samme skjer i år med Robin van Persie. Har allerede Lukas Podolski klar. Må få på plass resten av forsterkningene på et tidlig tidspunkt. Kan ikke være sparsommelig nå. Make og break.

Karakter: 4 +

WBA

Dette har de gjort: Roy Hodgson har ledet WBA til deres første topp 10-plassering siden 1980/81-sesongen. Det er en meget god prestasjon. De har bygget stein på stein, og har en fin sentrallinje. Rutinerte grovarbeidere, kombinert med spillere som kan gjøre det uventede. Knallsterke på dødballer, både offensivt og defensivt. Byggverket er tuftet på godt forsvarsspill og en god keeper. I tillegg har de vunnet begge Black Country-derbyene mot Wolves, det ene sågar 5-1.

Dette må de gjøre: Finne en verdig erstatter til Hodgson. Har vært meget heldige med sine siste ansettelser, nå må de gjøre en like god jobb. Det at klubben nå virker etablert i det gjeveste selskap, bør gjøre jobben enklere. Både Peter Odemwingie og Jonas Olsson har hintet om at de kanskje kan tenke seg å prøve noe nytt. To av klubbens viktigste spillere som det bør settes av ressurser til å beholde. Ben Foster har vært meget god, men han har bare være på lån. Må signeres hvis mulig.

Karakter: 4 +

CHELSEA

Dette har de gjort: Ansatte André Villas-Boas for å få fart på generasjonsskiftet. Det gikk ikke spesielt bra. Portugiseren vant aldri garderoben og fikk sparken. Resultatene ble bedre under Roberto di Matteo, men aldri har klubben havnet utenfor topp 4 under Roman Abramovits’ tid i klubben. Likevel ender man uansett opp med et stort trofé. FA cupen ble vunnet på Wembley, og man har fortsatt muligheten til å ta Champions League-troféet. Klarer man det, er man også kvalifisert for turneringen neste sesong, og da har tross alt sesong vært en suksess.

Dette må gjøre: Få på plass en manager som kan sitte i lang tid. En som har baller til å ta kampen med å forynge laget. Det trengs dessuten nødvendig bredde. Det har man ikke hatt de siste par sesongene. Høyreback, midtbanespillere, kantspiller og sannsynligvis en spiss av ypperste kvalitet på handles. Burde også få avklart stadionspørsmålet om ikke så altfor lang tid.

Karakter: 4 + (5 om de vinner Champions League)

FULHAM

Dette har de gjort: Med en på papiret begrenset og litt ”grå” spillerstall, har de havnet på 9. plass. En meget god prestasjon av Martin Jol og hans team. Dessuten har de startet en prosess der et av Premier Leagues eldste lag er i ferd med å fa frem noen av balløyas mest spennende talenter som Kerim Frei, Pajtam Kasami og Alexander Kacaniklic. Gjorde et par åpenbare misser på overgangsmarkedet, som 10 millioner pund for Bryan Ruiz. Det har de ikke råd til altfor mange ganger. Clint Dempsey har vært fantastisk, og en stor årsak til at laget har gjort det bedre enn forventet.

Dette må de gjøre: Fortsette generasjonsskiftet. Flere spillere begynner å komme i en alder der det ikke finnes mange gode sesongen igjen. Danny Murphy, Andy Johnson og Damien Duff har vært bærebjelker i mange år. De må erstattes. Moussa Dembele og Clint Dempsey kan fort forsvinne. Det kan, om ikke annet, gi Fulham handlekraft. Må bruke pengene fornuftig.

Karakter: 4 +

MANCHESTER UNITED

Dette har de gjort. Gått troféløse ut av en sesong for bare femte gang i Sir Alex Fergusons tid i klubben (Ferguson anser selv ikke Community Shield som et trofé i den forstand). De var med helt inn, og etter 90 minutter i siste kamp var de sågar ligamestere. Det hadde gjort alt annerledes. De har hatt enormt med skader, spesielt bakover på banen. Måtte hente tilbake Paul Scholes fra aldershjemmet, og det var et heldig trekk.De hadde problemer med å lande på en førstekeeper. Skal likevel ha honnør for 89 poeng. Imponerende. Ikke like imponerende i verken hjemlige cuper eller i Europa.

Dette må de gjøre: Må handle stort for å holde tritt med naboen som har blitt mer enn bare irriterende. Rio Ferdinand har vært god denne sesongen, men alderen er i ferd med å innhente han. En klassestopper bør inn. Den kreative kraften sentralt på midtbanen bør også komme i sommer. Tom Cleverley kan bli mannen på sikt, Scholes er 37 år. Trenger en venstreback og kanskje også en spiss. Har for få spillere i ”riktig” alder.

Karakter: 4

EVERTON

Dette har de gjort: Akkurat som forventet. David Moyes understreket også dette i sesongens siste post match-intervju, og var sånn passe fornøyd med det. Kom som vanlig altfor tregt i gang, men fikk fart på maskineriet etter hvert. Ikke minst grunnet den fantastiske signeringen av Nikica Jelavic som ordnet ni mål på tretten ligakamper. Bittert nederlag i FA cupens semifinale mot byrival Liverpool.

Dette må de gjøre: Igjen blir utfordringen til David Moyes å beholde nøkkelspillerne. Dessuten må han også tenke på at et generasjonsskifte er nært forestående. Flere spillere begynner å bli gamle. Men Moyes har ikke mye albuerom på overgangsmarkedet. Kanskje burde han cashe inn på et par av de aller beste for å hente inn bedre kvalitet i bredden. Dessuten må de få orden på sesonginnledningene. Så lenge klubben har David Moyes, er det uansett ingen fare.

Karakter: 4

WIGAN

Dette har de gjort: Fikk en elendig start på sesongen, og halvveis ga ikke et Wigan-opprykk spesielt gunstig odds. Manager Roberto Martinez la om formasjonen, og selv om resultatene ikke kom umiddelbart, holdt spanjolen fast på endringene, og fikk resultater til slutt. Endte sesongen med å vinne syv av sine siste ni ligakamper, deriblant seirer over Arsenal, Liverpool og Newcastle. Ble snytt av dommeren for en seier på Stamford Bridge. Wigan kan gyve løs på sin niende strake Premier League-sesong etter sommeren. Sterkt.

Dette må de gjøre: Den viktigste oppgaven blir å beholde Roberto Martinez. Uten ham kan veien ned en divisjon bli kort. Dessuten blir det viktig, men vanskelig, å beholde gode spillere som James McCarthy, Victor Moses og Hugo Rodallega. Bør få inn en spiss som kan score mer enn angriperne til Wigan har gjort denne sesongen. Har i flere kamper vært uhyre ineffektive.

Karakter: 4 –

LIVERPOOL

Dette har de gjort: Havnet bak Everton på tabellen for andre gang på 20 år. De har ikke vunnet færre kamper siden 1953/54-sesongen, og de har ikke scoret færre mål siden 1991/92-sesongen. Det er grusomme tall for Liverpool som for bare tre sesonger siden kun hadde to ligatap og fulgte Manchester United helt til døra i kampen om ligagullet. Bommet med de fleste sommersigneringene sine, men sesongen ble også preget av skadene på nøkkelspillere som Steven Gerrard og Lucas Leiva. Klubbens omdømme fikk seg en ripe med Luis Suarez-saken. Vant Ligacupen, og kom til finalen i FA cupen. Det gjør at sesongen ikke ble helsvart.

Dette må de gjøre: Avklare manager-spørsmålet så raskt som overhodet mulig, og gi Kenny Dalglish full backing om det er der de lander. Han må også få et overgangsbudsjett som gjør klubben konkurransedyktige igjen. Og da har de ikke råd til å bomme som i fjor sommer. Andy Carroll har begynt å likne på spilleren de trodde de fikk da de kjøpte ham, og Suarez er topp klasse når fokus er rett. Om de to begynner å banke inn scoringer, er det ikke sikkert det er så mye som trengs.

Karakter: 3 +

STOKE

Dette har de gjort: Tony Pulis’ mannskap har gjort som vanlig. Banket lange baller mot høye spisser. Kastet langt inn i boksen. Trykket på ved enhver dødball og skapt trøbbel for de aller fleste. Poengmessig som forventet. Noen magiske øyeblikk har blitt skapt, mens man andre ganger har måttet gjespe seg gjennom kamper. I tillegg har de gitt et godt inntrykk i Europa. Hadde fortjent et bedre resultat i Spania, selv med reservelaget. Flinke til å bygge bredde i stallen til å tåle enormt mange kamper.

Dette må de gjøre: Stoke handler typer som passer inn i måten de spiller fotball på. Må nå likevel kanskje tenke enda mer kvalitet enn bredde. Den sentrale midtbanen skriker etter en som kan gjøre mer enn å bare løpe fra boks til boks. Bør også avklare situasjonen med spillere som Jermaine Pennant.

Karakter: 3 +

SUNDERLAND

Dette har de gjort: Handlet et helt nytt lag i fjor sommer. Det gikk ikke spesielt bra. Ikke alle tok nivået som forventet, og resultatene var ikke gode. Under streken da Martin O’Neill tok over tømmene. Han trykket på de rette knappene, og hentet samtidig opp en spiller som James McLean. Har sett langt mer harmoniske ut under O’Neill, og det er mye å bygge på til tross for en begredelig avslutning på sesongen. Fikk også en cuprun, men holdt ikke helt inn.

Dette må gjøres: Må renovere stallen og kvitte seg med dem som ikke holder mål. Nicklas Bendtner forsvinner, og mesteparten av sommerens overgangsbudsjett burde brukes på en spiss av klasse. Kan få tilbake Asamoah Gyan, men det virker usannsynlig. Forsvaret må også styrkes, og dem som har vist at de ikke har vært gode nok denne sesongen, bør få avsluttet sine arbeidsforhold.

Karakter: 3

BOLTON

Dette har de gjort: Gått fra førsteplass til nedrykk i Premier League. Problemene begynte før sesongen med skaden til Stuart Holden og beinbruddene til Lee og Mears. Det så likevel lyst ut i starten, og man leverte flere gode kamper mot gode motstandere uten å få med seg poeng. Etter hvert kom enda flere skader, hjertestansen til Fabrice Muamba og til slutt nedrykket etter to dommertabber. Bolton lagde problemer for seg selv, men man føler også at de hadde en sesong der alt som kunne gå galt, gikk galt, uten at det var helt i Owen Coyles hender.

Dette må de gjøre: 12 spillere har kontrakter som utløper. Det betyr at man kan bygge lag litt fra scratch. Kanskje er det en mulighet for at man nå tar ett skritt tilbake for så å ta to frem. Har mye talent i laget. Viktig nå å beholde mest mulig av det, og bruke fallskjermpengene til å bygge rundt dem.

Karakter: 2 +

QPR

Dette har de gjort: Med lån og permanente overganger hentet man totalt 21 nye spillere fra laget som rykket opp. Endte til slutt nesten med tre lag. Det som rykket opp, Neil Warnocks innkjøp og Mark Hughes forsterkninger. Har på ingen måte fungert, og Tony Fernandes kan ikke føle at han har fått avkastning for sine investeringer. Likevel (og dette er det altoverskyggende) – man beholdt plassen. En overtidsscoring fra WBA og en dommer uten oversikt på Britannia sørget for det. Sparket Warnock, og har nå en manager med rutine og engasjement til å kunne ta laget videre. Pådro seg ni røde kort.

Dette må gjøres: Her må det full renovering til. Alle som ikke holder nivået må ut. Har en del kontrakter som utløper. Flere av dem burde frigis. Ny keeper bør inn. Trenger kvalitet i midtforsvaret og sentralt på midtbanen. Nå må man dessuten begynne å tenke lag og ikke bare enkeltspillere. Med den økonomiske backingen fra Fernandes har man alle forutsetninger for å kunne lykkes, og bygge et lag som kan etablere seg i Premier League på sikt.

Karakter: 2

ASTON VILLA

Dette har de gjort: Skaffet seg problemer allerede i fjor sommer med ansettelsen av Alex McLeish fra byrival Birmingham. Mistet i tillegg to av sine viktigste spillere i Young og Downing, erstatter N’Zogbia kom aldri ordentlig i gang. Da toppscorer Darren Bent forsvant ut med skade, toppet det seg, og man vant knapt en kamp derfra og inn. Ble rammet av at kaptein Stliyan Petrov fikk leukemi. Har brukt mange egenproduserte unggutter. Noen ikke helt klare for nivået, men kan få belønning for det på sikt. Ble ikke nedrykk, men særdeles dårlig å i det hele tatt blande seg inn i den diskusjonen. McLeish fikk sparken etter sesongen.

Dette må de gjøre: Ansette en manager som kan bevege Aston Villa tilbake mot de høyder de var på under Martin O’Neill. Den nye manageren får en stor oppgave med å renovere troppen. Flere spillere er over middagshøyden, mens mange er for unge og trenger lederskikkelser. Ingen enkel jbb, og Randy Lerner må være forberedt på å bruke penger. Trenger stoppere, minst én sentral midtbanespiller og et solid cover til Bent på topp.

Karakter: 2 - 

BLACKBURN

Dette har de gjort: Hvor skal man begynne? Protestene fra supporterne var i gang fra sesongens første spark på ballen. Venky’s overtakelse av klubben med tilhørende spekulasjoner rundt Steve Kean og Jerome Andersons roller. Inderne har solgt, men kvalitet har ikke blitt hentet. Yakubu var et lykketreff, og uten hans scoringer hadde de ikke engang klart å gjøre dette spennende. Har likevel fått med et par lyspunkter som seierne over Arsenal og Manchester United. Klarte aldri å skaffe seg momentum, Steve Kean har fremstått mer som Komiske Ali med sine uttalelser, og nedrykket av uunngåelig.

Dette må de gjøre: Sparke Steve Kean. Han tok over et lag som lå ett poeng fra åttendeplassen for halvannet år siden, og har ikke klart å utrette noe. Virker heller ikke til å ha tatt realitetene inn over seg når han snakker om ”exciting times for the club”. Få nye eiere, eller få eierne som er i dag til å ville investere i klubben.

Karakter: 1

WOLVERHAMPTON

Dette har de gjort: Tok fatt på sin tredje strake Premier League-sesong med et mål om å etablere seg. Hentet syv poeng fra de tre første kampene før motgangen meldte seg. Skandaløs sparking av Mick McCarthy så lenge det var klart at man ikke hadde en idé om hva man skulle gjøre etter at den avgjørelsen ble tatt. Terry Connor endte sin tid i sjefsstolen uten en eneste seier på de tretten kampene han fikk. Ble tidlig klart at nedrykk var det eneste utfallet.

Dette må de gjøre: Det virker å være en tanke bak ansettelsen av ny manager. Likevel et sjansespill å ansette en mann uten veldig mye erfaring fra dette som er en av de tøffeste ligaene i verden. Mange lag har prøvd i veldig mange år uten å lykkes å slå tilbake fra et nedrykk fra Premier League. Må få tidlig klarhet i hvem som ikke blir med ned, og hvordan de kan erstattes. Det er å håpe at Solbakken har mennesker med oversikt over hvilke spillere som kan gjøre jobben som trengs i League Championship.

Karakter: 1:

reklame