Er ikke politikk relevant for de unge?

Etter gårsdagens første “statsministerduell” var dommen klar fra Aftenpostens studentkomentatorer: Politikerne henvender seg ikke til de unge.

I går kommenterte mine gode venner fra Det Norske Studentersamfund, Andrea og Erlend, statsministerdebatten for Aftenposten. De savnet en nærere approach til førstegangsvelgere og unge. Dersom man ønsker å øke prosentandelen av førstegangsvelgere og unge som stemmer – 57 % i 2009 – er man nødt til å gjøre politikken mer relevant for yngre velgere.

Er dagens unge ikke engasjerte?
Relevant politikk for unge betyr ikke nødvendigvis at man må diskutere studentboliger eller 11 måneders studiestøtte i hver eneste debatt. Men man må å vise at man tar de unge på alvor. Aldersgruppen 18-30 år er omtrent en ikke-eksisterende gruppe i norsk offentlighet. I media og i offisielle sammenhenger blir de ofte glemt. Jeg har selv gått gjennom flere utgivelser fra norske mediehus og analysert deres bruk av unge kilder – det er ikke mange. Selv ikke i enquêter og “5 på gata” blir de under 30 trukket med for å si sin mening. Man er i de siste årene blitt veldig gode på barn og ungdommer, de har fått sine egne talerør gjennom organer som Si;D og juniornyhetsprogrammer, og man er gode på å nå foreldrene deres. Men de mellom 18 og 30 får sjelden komme til orde.

Da er det kanskje lett å trekke den slutningen at dagens unge er politiske evnukker som ikke er engasjerte eller ikke mener politikk er spennende. Men dette er helt feil. Mye engasjerer studenter og unge, men ikke alt engasjerer alle. Sykehus, eldreomsorg og barnehager er viktige, men ikke det eneste i velferdsstaten Norge som det er verdt å diskutere. Debatten om forskning, utdanning og boligsituasjonen er også viktig, og må tas oftere og i mer omfattende grad.

Hvorfor unge ikke stemmer
Aftenposten publiserte en undersøkelse av hvorfor unge velger å ikke stemme 11. juni i år. Denne viser at det ikke er engasjementet til de unge det står på, men tilgjengeligheten for å stemme ved valget. Mange vet ikke hvor og når de kan stemme, og prioriterer det over andre mer prekære aktiviteter den dagen. “Førstegangstjeneste langt unna hjemsted i 2009 og studerte utenlands i 2011.” skrev en deltaker i undersøkelsen, og en annen oppga “Fordi det ikke passet, og det ikke var mulighet for å stemme over nett noe som er ganske patetisk.” som grunn.

Den andre delen av Aftenpostens undersøkelse pekte på relevans. “Det er mye prat, frem og tilbake. Politikerne fremstår som barnehage-barn.” og det “virket som jeg og min aldersgruppe ikke var noen målgruppe. Ingen snakka om noe som interesserte meg.” var noen av tilbakemeldingene som kom. Med riktig form og forum kan det være enklere å gjøre politikken relevant for alle velgergrupper. Slik sett vil muligens den nye formen for statsministerduell slik vi så i går appellere til mange unge. Her er det mye potensiale for direkte, kort og saklig debatt der man kan “cut the crap”.

Ta unge på alvor
Liv Signe Navarsete sa til Aftenposten i forbindelse med undersøkelsen at “Det er en tankevekker at så mange [unge] ikke stemmer. Vi må ta det på alvor. Vi som politikere og parti må gjøre politikken relevant.” Men det er ikke de lave stemmetallene de må ta på alvor, det er de faktiske velgerne. I de som stemmer for første gang og i andre unge finnes en enorm skare potensielle velgere som må bli tatt på alvor, inkludert i debatten og inkludert i valgkampen. Hvorfor frir Jens og Erna til småbarnsforeldre, men ikke til en så stor og viktig velgergruppe som de unge? Å diskutere utfordringer studenter og unge i Norge har er å ta oss på alvor. Å lytte til unges innspill og meninger og bruke disse i debatten er å ta oss på alvor. Å fremme en mer saklig debatt som ikke bare er prat og tomme ord er å ta alle på alvor. I likhet med Andrea og Erlend savner jeg dette til neste statsministerduell.