Solskjær-feberen nekter å avta. Enda en vanskelig bortekamp er unnagjort og nok en seier bokført. Som i glansdagene fant Manchester United en måte å vinne på. Igjen utgjorde kvaliteten til Paul Pogba og Marcus Rashford, to spillere som Solskjær har fått til å skinne, forskjellen. Dermed har de fem strake borteseiere i ligaen for første gang siden Sir Alex Fergusons tid som manager.
Likevel er det fortsatt mye sutring rundt mediedekningen av dette eventyret. Mest raljering har det vært rundt den såkalte «Solskjær-tabellen», en oversikt over hvordan lagene i Premier League har gjort det siden 22. desember. Riktignok var den en smule patetisk etter at United kun hadde møtt Cardiff, Huddersfield og Bournemouth. Nå derimot, etter ti kamper og flere sterke bortetriumfer, kan vi lansere en tabell Solskjær har all grunn til å være svært stolt av. På de siste ti kampene (i alle turneringer) er det ingen lag i England, Spania, Tyskland, Italia eller Frankrike som har gjort det bedre enn Manchester United.
Etter José Mourinhos siste kamp sa jeg at en plass i topp fire vil være «bortimot umulig» for Manchester United. Da var nemlig avstanden opp til Arsenal åtte poeng og Chelsea var hele elleve foran. Denne helgen smatt United forbi Arsenal, og er nå kun to poeng bak Chelsea på fjerdeplass. Dermed ser det meget mulig ut å ta seg opp på Champions League-plass for Solskjær & co. Det er lett å se for seg et rotterace, spesielt dersom man studerer hvilke toppkamper som gjenstår for de tre lagene.
Chelsea: Manchester City (b), Tottenham (h), Liverpool (b) og Manchester United (b)
Manchester United: Liverpool (h), Arsenal (b), Manchester City (h) og Chelsea (h)
Arsenal: Tottenham (b) og Manchester United (h)
Det er i de kommende ukene og månedene det avgjøres. Det gjelder å være best fra februar og inn. Selv om poengene og oddsen akkurat nå er på Chelseas side er det Manchester United som angriper denne perioden med mest vind i seilene. Chelsea-manager Maurizio Sarri er utvilsomt en dyktig fagmann, men innrømmer til stadighet at han sliter med å motivere sin spillergruppe. Til sammenligning har Solskjærs første seks uker vært en stilstudie i retorikk og oppførsel – spesielt for et lag og en klubb som behøvde positivitet. I motsetning til sin forgjenger Mourinho sier han de riktige tingene hele tiden; han skryter hemningsløst av spillerne sine og har tatt på seg skylden de gangene lagets prestasjon ikke har vært så god som man kan forvente.
Arsenals manager Unai Emery er også en dreven taktiker, men også han virker å slite med å skape motivasjon og engasjement blant sine spillere og supportere. Enkelte hos Arsenal har også antydet at Emerys metoder med mye bruk av videoanalyse er kjedelig i lengden. Til nå har jeg enda ikke hørt noen Manchester United-spillere eller -fans klage på Ole Gunnar Solskjær.
For hver uke som går øker nordmannen sin legendestatus og sine muligheter til å bli United-manager på permanent basis. Hans arbeidsvilje og væremåte har gjort underverker for en spillergruppe som manglet glød og glede. Det er ingenting som tyder på at fremgangene skal stoppe nå.