Slipping away

Som alltid spådde vi den jevneste Premier League-sesongen noensinne før det hele startet. Og like selvfølgelig synes vi Manchester City ser i overkant gode ut når sensommer har blitt til høst. Men er de det eneste laget som kan vinne Premier League 2017/18?

På søken etter svar har jeg studert vinnerlagene i Premier League de siste ti sesongene. I tallene har jeg funnet en del tendenser og fellestrekk, men også noen klare forskjeller og avvik. Syv oppfatninger om hvordan man vinner den moderne utgaven av Englands øverste divisjon skal nå testes.

 

Påstand 1

Man trenger en spiller som scorer minst 20 mål.

Dette er nok den mest utbredte oppfatningen; skal man vinne ligaen må man ha en spiss som scorer i bøtter og spann. Og den stemmer bra. I ni av de siste ti sesongene har mesterlaget hatt en spiller i kategorien målgarantist. Riktignok viser det seg at det ikke er nødvendig å ha ligaens toppscorer i rekkene for å bli seriemester. Diego Costa var mannen å stole på for Chelsea i 14/15- og 16/17-sesongen. Han scoret ofte, men svært sjelden mer enn ett mål av gangen. Det samme gjaldt for Jamie Vardy i Leicesters jubelsesong. Forrige gang vinnerne også hadde ligaens toppscorer i stallen var da Robin van Persie scoret 26 mål for Manchester United i sesongen 12/13.

Svar: JA

Godt nytt for: Tottenham (Kane), Manchester City (Agüero OG Jesus), og Manchester United (Lukaku). Nye Lacazette og Morata har startet varierende og er rundt skjema til 20 mål.

Dårlig nytt for: I Firmino har Liverpool en midtspiss uten garanti for mange mål, men dersom Salah holder dampen oppe kan han nærme seg 20.

Målmaskinen Harry Kane. (Foto: Scanpix)

Påstand 2

Man må ha ballen mest

De siste ni årene har ingen av mesterlagene hatt ligaens høyeste gjennomsnittlige ballinnehav. I årene 2008-2014 lå vinnerne på mellom 56,5 og 60% possession, men siden har tingene forandret seg en del. Leicester (42,9%) er selvsagt et enormt avvik, da de hadde ballen tredje minst, men både Mourinho og Contes Chelsea lå litt nedover på ballinnehavlista. Fellestrekk for disse lagene var at de i lange perioder i sine kamper hadde null problem med å holde tett bakover til tross for at motstanderne angrep.

Svar: IKKE NØDVENDIGVIS

Godt nytt for: De to topp 6-lagene som slår færrest pasninger; Manchester United og Chelsea.

Dårlig nytt for: Ingen.

 

Påstand 3

Man trenger sjefer sentralt på midten.

Posisjonen i sentrum av alt er naturligvis viktig. I England behøves og verdsettes sentrale midtbanespillere som både kan styre spillet offensivt, samt være løpssterke og taktisk gode nok til å gjøre sitt forsvar så lite eksponert som mulig. Michael Carrick var både strateg og beskytter i United-lagene som vant, selv om det tok sin tid for han fikk sin fortjente unisone hyllest. Yaya Touré har kunnet bekle alle sentrale roller i uansett hvilket system. Viktige skikkelser de siste tre årene har vært Nemanja Matic, som spiller på de samme strengene og med den samme kvaliteten som en prime time Michael Carrick. Og selvsagt maskinen N’Golo Kanté. Mange, meg selv inkludert, var usikker på hvordan Kanté skulle takle den mer ballbesittende fotballen i Chelsea. Det har han klart utmerket, og sånn sett har han personifisert behovet for en sentral midtbanespiller som bidrar offensivt for sitt lag og ødelegger for motstanderne. Hver gang siden 2011/12-sesongen har minst én av de sentrale midtbanespillerne hos det serievinnende laget havnet på PFA Team Of The Year (kåres av spillerne selv.)

Svar: JA

Godt nytt for: Manchester United (Matic), Manchester City (Fernandinho) og Chelsea (Kanté). For Tottenham er det selvsagt problematisk at deres bestemann på midten,  Dembélé, for ofte er ute med skade.

Dårlig nytt for: Liverpool og Arsenal. Meget betrodde Henderson og Xhaka har tilgode å vise at de holder høy nok kvalitet.

Hvem er best? I helgen møtes Kanté og Matic til midtbaneduell.

Påstand 4

Man må bruke mest penger sommeren før.

Med unntak av Leicester har de mest pengesterke og kjøpevillige klubbene dominert Premier League siden 2007. Men ingenting tyder på at størst pengebruk betyr pokal i mai. Fire lag, deriblant Sunderland hadde høyere netto utlegg på spillerkjøp enn Manchester United i 2007/08 – året etter brukte Aston Villa mer enn Ferguson & co. Chelsea gikk faktisk i pluss da Mourinho kom inn sommeren 2014, mens Manchester City i sesongen før var det eneste av de serievinnende lagene de siste ti sesongene som også hadde brukt mest penger.

Det som derimot viser seg er at man bør ha friskt blod i laget. Siden 2011 har alle mesterlagene hatt nøkkelspillere i laget som er hentet sommeren i forveien, ved flere tilfeller både tre og fire mann.

Svar: NEI

Godt nytt for: Tottenham.

Dårlig nytt for: Manchester-lagene.

 

Påstand 5

Man trenger det beste forsvaret.

”Angrep vinner kamper, forsvar vinner titler”, har Sir Alex Ferguson sagt. Han var selv mannen bak fire av de siste ti mesterlagene. Legger vi til at fire av de resterende seks er italienere og én heter José Mourinho (Pellegrini er den siste) er det ikke overraskende at dette har vært godt organiserte fotballag. Hvert år har vinnerlaget vært blant de tre som slipper inn færrest mål. Med duoen Rio Ferdinand og Nemanja Vidic på sitt beste var Manchester United nede i 0,6 baklengs per kamp da de vant i 07/08. Da Vincent Kompany i 11/12 var på beina en hel sesong slapp til og med Manchester City inn godt under ett mål i snitt per kamp. På nevnte PFA Team Of The Year finnes så å si bestandig én eller to midtstoppere (men sjelden en keeper) fra laget som vinner ligaen.

Svar: JA

Godt nytt for: Manchester United.

Dårlig nytt for: Liverpool og Arsenal.

Forsvarssjefer. (Foto: Scanpix)

Påstand 6

Det holder ikke å spille uavgjort – man må VINNE bortekamper mot de andre topplagene. 

Denne påstanden var jeg ekstra nysgjerrig på ettersom Mourinho fikk kritikk for å «spille for ett poeng» på Anfield. Det ble pekt på at han ikke har vunnet en bortekamp mot topp 6-lagene siden januar 2016, og at dette må forbedres dersom Manchester United skal kunne vinne ligaen. Men siden høsten 2007 har det ikke vært en sammenheng mellom borteseire mot topp 4 («nye» topp 6 siden 2016/17) og seriemesterskap. Faktisk har halvparten av vinnerne, som Chelsea forrige sesong og Mourinhos Chelsea i 2014/15, ett eller færre poeng i snitt borte mot rivalene i toppen. Det betyr vel at United-manageren går for sin varemerke-kampplan denne helgen ..? (forts. under neste og siste påstand)

Svar: NEI

Godt nytt for: Manchester United.

Dårlig nytt for: –

 

Påstand 7

Man kan vinne ligaen selv om man ligger syv poeng bak etter elleve serierunder. 

… Han bør i hvert fall se an hvordan det går mellom Manchester City og Arsenal. Hvis City vinner må United gjøre det samme for ikke å havne syv eller ni poeng etter naboene. Det er en alvorlig luke. Høsten 2013 lå City seks poeng bak etter elleve runder, men vant til slutt. I 2002 kom Manchester United voldsomt tilbake og vant etter å ha ligget åtte poeng bak serieleder Liverpool før runde tolv.

Men det var altså ikke mot Guardiolas Manchester City, laget mange med god grunn gir sjanse til å gå ubeseiret gjennom sesongen. Ved full klaff resultatmessig tar de lyseblå et stort steg i retning ligamesterskap allerede søndag kveld.

Svar: IKKE DE 15 SISTE ÅRENE

Godt nytt for: Manchester City.

Dårlig nytt for: Liverpool, Arsenal, Chelsea og Tottenham.

 

Et utvalg av funnene.

 

Med de siste ti vinnerne som utgangspunkt viser det seg at man for å løfte pokalen i mai behøver:

  • En målmaskin.
  • Ett av ligaens tre tetteste forsvar med minst én knallgod midtstopper.
  • Sentral(e) midtbanespiller(e), som gjerne er gode med og uten ball.
  • Et par nyinnkjøpte nøkkelspillere.
  • Å unngå en luke på mer enn seks poeng etter 11 serierunder.

 

Mind the gap og god helg.