September er historie og det betyr nytt drømmelag for sesongen 17/18. Jeg merker at det er mye vanskeligere å sette opp 11 mann denne gangen. Med flere kamper å vurdere etter blir det lagt litt mindre vekt på et absolutt toppnivå og mer på kontinuitet.
Kroneksempelet på dette er Sadio Mané. Han var Premier Leagues beste spiller i august og førstemann jeg satt opp på mitt lag, men etter karantene og en dårlig kamp mot Newcastle er han ute nå.
Noen valg har vært vanskelige, andre enkle. Her er mitt sesongens lag, i 3-5-2-formasjon:
EDERSON (MANCHESTER CITY)
Som på Premier League-tabellen er det foreløpig en ren Manchester-duell mellom stengene, men her ligger City ørlite grann foran. Guardiola bommet med Claudio Bravo, men ser endelig ut til å ha truffet med Ederson. De første gangene jeg så brasilianeren ble jeg litt skeptisk, mest på grunn av kroppsspråket hans. Han beveger seg ikke som en typisk idrettsmann eller som en typisk keeper. Siden har han gjort skepsisen min til skamme med sitt store register av kvaliteter. Han stopper baller (redningsprosent på 85 – Bravo hadde 55), han er offensiv og våken for å ”sweepe” opp baller bak et fortsatt noe skjelvent City-forsvar og han har stort sett presise og gode igangsettinger.
Pep Guardiola ser ut til å ha funnet sin keeper. (Foto: Scanpix)
CESAR AZPILICUETA (CHELSEA)
En av mine favoritter i Premier League, og mannen jeg håper så fort som mulig blir Chelsea-kaptein. Baskeren er gjennomtrent, gjennomproff, anvendelig, taktisk dyktig og bra med ballen. De syv millionene pund Chelsea ga for ham i 2012 må være blant klubbens best anvendte gjennom alle tider. Azpilicueta har (selvsagt) spilt samtlige minutter i ligaen og er forsvarsspilleren med flest assist, fire, alle til Álvaro Morata.
PHIL JONES (MANCHESTER UNITED)
Fortsetter å bevise at det fortsatt er behov for noe annet enn elegante midtstoppere i de store klubbene. Jeg er sikker på at dette er ett av de første navnene Mourinho setter opp på i sin startellever. Manchester United har vært i ledelsen i alle sine kamper hittil, og på grunn av en type som Jones har det stort sett vært ganske ufarlig å la motstanderne ha ballen, spesielt hvis de har blitt ledet utover og slått innlegg på innlegg.
JAN VERTONGHEN (TOTTENHAM)
Nok en ny mann i laget. En spiller som har tatt et par gode steg under Pocchettino. Før var det umulig å være helt trygg på han hverken med eller uten ball. Nå er han ryddig og god i det oppbyggende spillet, kan være med langt fram i banen (som før det andre målet mot West Ham), men viktigst av alt posisjoneringssterk og generelt god defensivt. I tillegg er det deilig å se en forsvarsspiller som ikke nøler med å sklitakle.
Tottenham er endelig representert. (Foto: Scanpix)
ANTONIO VALENCIA (MANCHESTER UNITED)
Fornyet tillit for den alltid pålitelige United-kapteinen, nå litt lenger fram i banen enn forrige gang. Jeg har lett og lett og lett og kun funnet én småstygg posisjoneringsglipp av Valencia i løpet av de første syv kampene. Siden sist har han også hatt den nydelige scoringen mot Everton. Hittil selvskreven på laget.
KEVIN DE BRUYNE (MANCHESTER CITY)
Etter å ha vært overraskende lite toneangivende de første par ukene har De Bruyne for alvor kommet i gang og vist at han er blant Premier Leagues fem beste spillere. Det som imponerer meg mest med De Bruyne er at han ALDRI lar seg stresse og omtrent uavhengig av tempo i kamper og vanskelighetsgrad av situasjoner tar kloke avgjørelser. Tilslaget med begge bein er upåklagelig, og når han prøver seg fra distanse blir det ofte farlig. Forrige sesong bommet han på åpen kasse fra tre meter mot Chelsea, nå feide han ballen inn fra godt og vel 20 mot et godt bevoktet mål.
NEMANJA MATIC (MAN UNITED)
Mourinhos viktige signering fortsetter å levere varene i hver kamp. Ja, han får det beste ut av de som spiller foran ham, men jeg synes at han selv spiller bedre med ballen enn i store deler av forrige sesong. Taktisk disiplinert som få og flink til å distribuere i angrep.
I got this. (Foto: Scanpix)
DAVID SILVA (MAN CITY)
Bildene viser at Silva er så god som han alltid har vært – statistikkene sier at han har vært enda bedre. Han har høyere treffprosent på pasningene enn tidligere i karrieren, men de går på ingen måte bare på tvers, noe seks målgivende pasninger er et bevis på. Fortsetter han og Citys frittflytende angrep i liknende tempo knuser Silva den 15 år gamle assistrekorden (20) til Thierry Henry.
MARCOS ALONSO (CHELSEA)
Ikke mye nytt å melde om Alonso, men jeg gir han plassen som venstre vingback på grunn av spill på et høyt nivå sesongen igjennom. Har ikke scoret mål den siste måneden, men har bidratt godt til at Chelsea posisjonerer seg høyt på tabellen.
ROMELU LUKAKU (MANCHESTER UNITED)
En uforbeholden suksess hittil. Alle visste at han kom til å score mål, men det skal helst klaffe med en gang for å unngå press og mas. Lukaku har sklidd inn i Manchester United som et såpestykke. De nye medspillerne virker å forstå bevegelsene og styrkene hans, og har matet han med stikkpasninger og innlegg. Sett til antall sjanser burde han egentlig hatt enda et par mål. Kampprogrammet i starten har vært takknemlig, men i måneden som kommer vil oppgjørene mot Liverpool, Tottenham og Chelsea avgjøre om vi kan sette to tykke streker under Lukakus navn.
HARRY KANE (TOTTENHAM)
Denne utvelgelsen er naturligvis kun på grunnlag av prestasjoner i ligaen, men selvfølgelig skal Europas formspiss nummer én uansett med. Han burde vært oppe på tosifret antall mål allerede. Når han har scoret sine seks mål har det handlet om dyktighet, mens han har hatt uflaks ved mange av bommene. Av de seks spillerne med fem mål eller mer er det ingen som har hatt stolpe-/tverrliggerskudd – Kane har fem! Han presterer jevnt og godt uansett motstander. Dersom han finner godfølelsen på Wembley blir det garantert over 30 ligamål denne sesongen.
UT: Lössl, Maguire, Mané, Mkhitaryan, Pogba, Firmino
INN: Ederson, Azpilicueta, Vertonghen, De Bruyne, Lukaku, Kane
Sesongens lag per 4. oktober 2017