Så jævla enkelt!

Så jævla enkelt!

Strofen er hentet fra en supportersang som ofte runger på norske fotballstadioner når laget man holder med leder komfortabelt.

Regner med at de fleste andre fotballnasjoner har en tilsvarende supportersang og at det var mange av Europas beste klubber som kunne dra fram den sangen på tribunen denne Champions League- (CL) runden.

Eller hva annet skal man si etter 14-0 i målforskjell og full pott for Real Madrid, Barcelona, Bayern München og PSG? I tillegg vil Juventus og Atletico Madrid, som har vært med å prege CL de siste sesongene, med all sannsynlighet ha et ord med i laget når vi kommer til sluttspillet neste år.

Avstanden mellom de aller beste og resten er blitt større og større for hvert år og mange av kampene i puljespillet er blitt en formalitet for største. Avstanden mellom de beste europeiske lagene og de engelske har også vært overraskende stor de siste fem sesongene, men også de fleste engelske supportere kunne slå seg på brystet og nyte en strålende start på denne Champions League sesongen.

For med 18-3 i målforskjell og 13 av 15 mulige poeng fikk de en start som står i stil til de investeringene engelske klubber har gjort de siste sesongene. Ser man på de ekstremt høye pengesummene Premier League klubbene har brukt siden Chelsea vant CL i 2012 så skulle det strengt tatt bare mangle.

 

Chelsea sin seier i 2011/12 sesongen var en imponerende prestasjon og all ære til Roberto Di Matteo som tok over et desillusjonert Chelsea etter Andre Villas-Boas. Han ledet laget til seier i FA-cupen mot Liverpool nøyaktig 14 dager før Didier Drogba avgjorde straffesparkkonkurransen i Champions League-finalen mot Bayern München. Men CL seieren kom litt ut av det blå, det var en stor overraskelse og Chelsea var heldige i flere av kampene i sluttspillet.

Forfallet til de engelske klubbene hadde allerede begynt, men jeg er usikker på om de så det selv.  Jeg husker godt Jörgen Lennartsson, tidligere Stabæk-, Elfsborg- og IFK Göteborg-trener spurte meg om hvordan jeg trodde de engelske lagene ville gjøre det i Europa den sesongen da det var spilt et par runder av puljespillet. Jeg sa at jeg vedder på at ingen av de engelske lagene vil nå kvartfinalen i CL. Han veddet heldigvis ikke i mot, så jeg unngikk å tape de pengene, men prestasjonene til de engelske lagene i de første puljekampene og det jeg hadde sett i Premier League de første månedene gjorde meg skeptisk på deres vegne.

FORRIGE MESTER: Didier Drogba feirer i London-gatene etter triumfen i 2012. Det var sist et engelsk lag vant turneringen. (AP Photo/Tim Hales)

Kanskje denne seieren til Chelsea gjorde vondt verre for engelsk fotball på lang sikt? Kan Chelsea sin seier være en av grunnene til at engelsk fotball fornektet sin påbegynte nedtur i 2-3 ekstra år?

Det virket i hvert fall slik da jeg snakket med diverse engelske gjester vi hadde i studio hos oss, og de jeg diskuterte fotball med da jeg var til stede på diverse kamper på balløya. Nå var det sikkert personer i klubbene som så faresignalene tidligere, og vi skal heller ikke glemme Sir Alex Ferguson sin uttalelse etter de tapte 1-3 mot Barcelona i finalen sesongen før.

”In my time as manager, it’s the best team I’ve faced. I think everyone acknowledges that, and I accept it.”

                                                                                   Sir Alex Ferguson

Tallenes tale er i hvert fall klare når vi ser på hva de har prestert i CL siden da sammenlignet med prestasjonene fra storhetstiden 2004/05 og fram til 11/12 hvor de hadde lag i sju av åtte finaler. I både 2007/08 og 08/09 hadde de fire lag i kvartfinalen, samt begge finalistene i 07/08 da Manchester United slo Chelsea på straffer.

Hvor langt de engelske lagene har kommet i Champions League perioden 11/12 – 16/17:

2011/12 2012/13 2013/14 2014/15 2015/16 2016/17
Finale 1
Semifinale   1 1
Kvartfinale   1 1
1/8-dels 1 2 2 3 2 2
Puljespill 2 2 1 1 1

Nå skal man ikke konkludere etter første runde av CL, og de engelske lagene vil møte vesentlig sterkere motstand senere i turneringen, men det er ingen tvil om at de er bedre rustet denne sesongen enn de siste seks sesongene.

Hva baserer jeg så denne konklusjonen på?

  • Det viktigste punktet er at de engelske klubbene omsider forstod at de var akterutseilt for flere sesonger siden, stakk fingeren i jorda og hadde en ubarmhjertig og nødvendig selvransakelse.
  • Alle de fem managerne tilhører den absolutte toppeliten av trenere i verden.
  • Alle managerne har fått minimum tre overgangsvinduer til å handle sine egne spillere som passer inn i deres filosofi.
  • Alle managerne er blitt kjent med alle plusser og minuser i deres egen klubb, og har opparbeidet seg solid erfaring på den europeiske arenaen. Ingen av dem er ute på ukjent farvann på den hjemlige eller internasjonale arenaen.
  • Klubbene matcher de fleste europeiske klubber økonomisk og evner å tiltrekke seg spillere fra øverste hylle, samt beholde sine beste spillere selv om de største klubbene i Europa banker på døren.
  • Alle tittelkandidatene i Premier League deltar i Europa, så konkurransevilkårene i hjemlig serie er like i motsetning til forrige sesong.
  • FA har lyttet til klubbene og tatt hensyn i terminlisteoppsettet slik at klubbene som nå skal ut i Europa spiller ligakampene på lørdager og får dermed nok tid til restitusjon og kampforberedelser.

Så derfor tror jeg engelske lag kommer til å gjøre det bedre enn i de siste sesongene, men ingen av dem er blant de største favorittene selv om alt er mulig.

Hilsen Chelsea anno 2012.

Endelig er vinduet stengt!

Endelig er vinduet stengt!

Jeg sover med vinduet åpent hele året, og frisk ny luft er en velsignelse. På lik linje kan friskt blod i en garderobe ofte virke forfriskende for en spillergruppe, trenerteam og ikke minst supporterne. Når det er sagt så må jeg ærlig innrømme at jeg synes det er utrolig deilig når overgangsvinduet stenger.

Det å slippe å måtte forholde seg til og kommentere rykter, som er en del av min jobb, er faktisk noe jeg ser fram til i hvert vindu og da kan dere sikkert tenke dere hvor sliten jeg ble av det da jeg var trener. Jeg forstår at mange finner overgangsrykter spennende og ikke minst alle diskusjonene som kommer i kjølvannet av disse ryktene, men jeg deler ikke fascinasjonen.

Spørsmålet om hvorfor ikke overgangsvinduet stenger ved seriestart dukker opp hvert år, og er et betimelig spørsmål. De fleste managere/trenere jeg ser uttale seg og har snakket med er av samme oppfatningen som meg, nemlig at overganger stjeler noe av fokuset du ønsker å bruke på spillerne og teamet ditt og tapper deg for energi. Spesielt hvis det som i Arsenal (Sanchez) og Liverpool (Coutinho) sitt tilfelle var snakk om at du kan miste en av dine viktigste spillere.

Hva som kan komme til å skje med de interne spillerne er mer energitappende enn jobben med eventuelle eksterne spillere som man ønsker inn. Som manager er man nødt til å forholde seg til temaet så lenge vinduet er åpent om man vil det eller ikke, det være seg gjennom pressekonferanser eller i samtaler med styret, eiere og agenter. Det å kunne bruke 100% av tiden på den endelige spillergruppen man har til disposisjon er ofte en befrielse etter måneder med spekulasjoner for en manager.

På skolen likte jeg matte godt, vel og merke på barne- og ungdomskolen, fordi det alltid forelå en fasit. Jeg fikk umiddelbare svar på om det jeg hadde gjort var riktig eller galt. Jeg kunne fokusere på arbeidsoppgavene, hadde ingen andre å skylde på og jeg fikk som fortjent uansett om det gikk bra eller dårlig.
På samme måte føler jeg det hver gang et overgangsvindu stenger, endelig har jeg fakta å forholde meg til når det kommer til spillerstallene. Dette er hva lagene har å komme med, det er ingen overraskende kjøp eller salg som kludrer til de faglige vurderingene vi legger til grunn, nå er det dette vi, managerne og supporterne har å forholde oss til.

Nå kan vi diskutere selve fotballspillet hvor det ikke foreligger en fasit med unntak av resultater og tabeller, selv om dessverre enkelte managere når de har suksess liker å tro det. Spillestil, formasjoner og hva som er fin eller ræva fotball er opp til den enkelte å mene noe om. Det finnes ikke mye som er så interessant og ufarlig å diskutere som fotball, og jeg tror dette mangfoldet er en av hovedgrunnene til at fotball er så populært verden over.

Les også:  Tabelltipset: – Verken Pep eller Mourinho har unnskyldninger 

Fasit finnes det heller ikke når vi skal vurdere hvem som på papiret er overgangsvinnere eller tapere før sesongen er over. Vi kan jo alle mene noe ut fra hvilke spillere som har kommet til eller forlatt klubbene, men vi har alle sett utallige spillere som har vært gode i en klubb for så å floppe i en annen. Kjøp og salg av spillere er noe av det vanskeligste i fotballen, og det å vurdere om de aktuelle nysigneringene vil lykkes eller ei er nesten en like vanskelig øvelse, spesielt når spillerne kommer til en ny liga, nytt språk, ny kultur osv.

Hvem kan med hånden på hjertet si at de trodde N’Golo Kanté og Riyad Mahrez ville ende opp blant ligaens beste spillere etter sine overganger til Leicester i henholdsvis 2015 og 2014? Eller hva med Roberto Soldado, som etter 3 sesonger og 59 mål på 101 La Liga kamper, endte opp med 7 mål og 52 PL-kamper på 3 sesonger i Spurs. Eller at Di Maria skulle ønske seg vekk fra Manchester United etter kun 27 PL-kamper og 3 mål?

UMULIG Å FORUTSI: Ingen kunne vite at Ángel Di Maria ville få den Manchester United-karrieren han fikk.

Dette er kun fire nokså ferske eksempler på overraskende utfall ved overganger, og det finnes så mange flere av de.
Misforstå meg rett, rykter og meninger om spilleroverganger er en del av fotballen og er med på å skape interesse, men jeg personlig er glad for at vi nå kan konsentrere oss om det som er aller morsomst, nemlig det som skjer utpå og rundt de 68 x 105 meterne med strøkent naturgress. La endelig diskusjonene, kranglingen og hyllestene dreie seg om fotballkampene i fire måneder før januarkulda blåser opp overgangsvinduet 1. januar 2018.

PS! Manchester City og Manchester United satt rolig i båten når overgangsvinduet gikk mot slutten. De brukte mye penger på det som så langt ser ut som gode signeringer tidig i vinduet. Vi tippet de som de to største favorittene før sesongen startet, og ingenting som skjedde i dette vinduet eller prestasjonene så langt i sesongen gir grunn til å endre på det tipset. Så er det opp til Chelsea, Spurs, Liverpool og Arsenal å gjøre tipset til skamme for tredje sesong på rad.

Her kommer bloggen til Petter

Petter Myhre er ekspertkommentator på engelsk fotball. Fortid som hovedtrener blant annet i Vålerenga. Opptatt av å finne den vakre veien til fotballens hjerte, gjerne via den gode analysen.