20LEgend

”Et lag uten sjel”

Tittelen oppsummerte Jose Mourinhos siste kamp som manager for Manchester United, mot Liverpool i midten av desember. United hadde nettopp trukket Paris Saint- Germain i Champions League, avansement var utenkelig og tabellsituasjonen i Premier League ga heller ingen trøst; Elleve poeng bak de to lagene som da knivet om 4.plassen.

SISTE SKRIK: José Mourinhos siste kamp som Manchester United-manager endte med nedtur på Anfield i desember. Foto: Carl Recine/Reuters

Snaue to måneder senere er Manchester United totalt forvandlet, takket være Ole Gunnar Solskjær. Her nytter det ikke å peke på flaks og marginer, eller overkommelig kampprogram; Solskjær har 10 seire og 1 uavgjort på sine 11 kamper som manager. Han har gjort en helt formidabel jobb og må nå være klar favoritt til å lede verdens største klubb også inn i framtiden.

”Better than Busby” – er bare én av avisoverskriftene som har akkompagnert Solskjærs korte æra i sjefsstolen. Milepælene han stadig matcher stammer i stor grad fra 2012-2013 sesongen – Fergusons siste. Som utmerkelsen ”Månedens manager” – en ikke altfor høythengende tittel, men like fullt en prestasjon ingen United-sjef har stått for siden Sir Alex. Alle skjønner kraften som ligger i at Solskjær blir assosiert med disse ruvende skikkelsene i Manchester Uniteds enorme historie.

Der det virket risikabelt å ansette Solskjær før jul, er det forbundet med betydelig gambling å forbigå nordmannen nå. For hver seier, etablerer OGS enda større fallhøyde for et styre som har gått på trynet flere ganger de siste årene. For hver uke United-supportere verden over går smilende omkring og synger sanger om Solskjær, blir det vanskeligere for Ed Woodward å peke på en annen manager.

Tegnene på at Solskjær opererer med et lenger perspektiv enn seks måneder er tydelige. Fellaini er solgt, Jones har forlenget kontrakten, Glazer-familien er på kamp i følge med Solskjær allestedsnærværende skygge, Jim Solbakken.

LIKTE DET DE SÅ: De høye herrer i Manchester United, Ed Woodward og Avram Glazer, i samtale med Jim Solbakken under Manchester Uniteds kamp mot Fulham i helgen. Foto: Dylan Martinez/Reuters

Kanskje trenger Solskjær noen resultater til, kanskje er februar måned den avgjørende i dette store spørsmålet. PSG og Liverpool på Old Trafford – en tøff FA-cup match mot Chelsea borte. Dette er kamper United-fansen ville grudd seg til med Mourinho ved roret. Nå er det bare å glede seg. For Manchester United er å regne med igjen – de har funnet seg selv igjen på rekordtid. Og det er utelukkende Solskjærs fortjeneste. På banen ser vi et mer offensivt lag, både i forsvarsspillet og i hele tankegangen. Solskjær vet hvilke 11 han foretrekker, allerede i hans to første kamper så vi at nordmannen hadde laget mer eller mindre klart. Lindelöf er forsvarssjefen, midtbanetrioen gir seg selv, Rashford har erstattet Lukaku som spiss, Martial foretrekkes framfor Sanchez, Lingard er klink.

FOR ALLTID MED GULLSKRIFT: Ole Gunnar Solskjær og lagkameratene feirer Champions League-seieren i 1999. Foto Camay Sungu/AP Photo

Men det er like mye utenfor banen at Solskjærs inntreden representerer et paradigmeskifte i den stolte Manchester-klubbens historie; United er samlet igjen. Egoet er tonet ned, dette handler om klubben – på den måten er forgjengeren satt grundig og elegant på plass. Smilet er den ultimate kontrast til surmulingen, rosen av spillerne et effektivt motstykke til Mourinhos klaging over spillerstallens feil og mangler. Portugiseren var på gjennomreise og bodde i en suite på Lowry Hotel. Solskjærs kjærlighet til Manchester United er det ingen som tviler på – selv om det er han som i utgangspunktet sitter på lånt tid. Solskjær er en del av Manchester Uniteds DNA. Han har scoret DET målet på Camp Nou, han har takket nei til mer spilletid andre steder i lojalitet mot denne klubben, han har ventet tålmodig på sine sjanser og grepet dem på en måte som vekker supporternes kjærlighet. Fire mål på 12 minutter om innbytter mot Nottingham Forest. Det er en grunn til at sangene om Solskjær aldri fadet helt ut.

Jeg har fulgt Solskjærs karriere som spiller på nært hold og intervjuet ham utallige ganger. Han levde som han snakket. Kjøpte United en ny spiss, forklarte Ole Gunnar at han så det som sin jobb å ta seg av den nye lagkameraten, slik at han raskest mulig fant seg til rette og kunne begynne å bidra for Klubben. Jeg snakket også med samtlige av lagkameratene hans i storhetstiden rundt årtusenskiftet. Og flere av kollegene i andre klubber. Thierry Henry hadde ikke sett en bedre avslutter. Roy Keane hyllet treningsmoralen hans, Ruud van Nistelrooy klaget over støle muskler etter en tur i gym´et med Solskjær. Dyp respekt er det som preger uttalelsene fra noen av PLs største navn. Og nå ser vi at stadig flere toner flagg, Ryan Giggs og Wayne Rooney er blant dem som mener Solskjær bør få sjansen permanent.

Nedturen vil komme – det er fotballens natur, selv i det som akkurat nå fortoner seg som et eventyr, frikoblet fra den brutale virkeligheten. Solskjærs evne til å takle motgang og ”bounce back”, slik forbildet Ferguson alltid maktet, er ikke blitt testet. Men det skyldes jo at laget bare vinner – det ypperste argumentet i toppfotballen.

GAMLE LAGKAMERATER: Wayne Rooney omfavner Ole Gunnar Solskjær etter sistnevntes scoring på Boxing Day mot Wigan i 2006. Foto: Dave Thompson/AP

Møtet med PSG er en svær oppgave, men de franske mesterne er uten sin verdensstjerne, Neymar. United har endelig fått sin verdensstjerne til å skinne, og forvandlingen av Paul Pogba er Solskjærs mesterstykke i vinter. Det er rett og slett vanskelig å se for seg at et skadeskutt PSG skal utspille United nå. Avansement til kvartfinalen og en revansje mot erkefienden Liverpool på Drømmenes Teater må jo sikre Solskjær jobben på lang sikt. Noe annet virker utenkelig.

Og selv om disse oppgavene skulle vise seg for store for United akkurat nå, er det kanskje mer avgjørende hvordan laget framstår i disse oppgjørene. Et modig Manchester United med ambisjoner mot de beste – det var mangelvare under Jose Mourinho. Solskjær har både mot og ambisjoner – det har tatt laget til 4 plass, også det fullstendig utenkelig da han tok over. Manchester United eksisterer for å vinne titler. Det er Ole Gunnar Solskjærs egne ord. Håpet om troféer lever mot alle odds etter to måneder med norsk magi i managerstolen.