Tro og tvil

Jürgen Klopp har i løpet av snaue to år gitt Liverpool-fansen mange store øyeblikk, et par finaler og retur til Champions League. Likevel er det fremdeles tvil å spore på the Kop. Årsaken er enkel; på ett område har ikke Liverpool utviklet seg under Klopp. Det lekker bak.

To baklengs i snitt så langt i sesongen – et snitt som ikke holder om målet er å kjempe om Premier League-trofeet. 0-5 mot City med 10 mann ødelegger mye av statistikken, men selv om vi tar bort den kampen, slipper laget inn mer enn ett pr kamp. Lag som gjør det, vinner ikke PL. 28 baklengs på dødball siden tyskeren tok over – det er tall som ellers hefter ved bunnlagene. 18 baklengs på corner i Klopps regjeringstid – Chelsea og Man Utd har 6 i samme periode.

Dejan Lovren er utpekt som syndebukk, og det er lett å se at kroaten ikke spiller med autoritet og selvtillit. Likevel fungerte han og Matip bra i vår da Liverpool sikret seg en plass blant de fire beste. Mange solide fotballnavn (Jamie Carragher, Brede Hangeland m.fl.) peker på at det er Liverpools spillestil som eksponerer forsvarsspillerne i for stor grad. At det ikke vil være nok å signere en bedre stopper. Jeg heller likevel til at det vil hjelpe å hente en bedre makker til Matip, som stort sett unnslipper kritikk fordi han har ´presence´ som det heter i England. Klopp har jo sett det samme, han ønsket å signere Virgil van Dijk i sommer. For snart 20 år siden intervjuet jeg sir Alex Ferguson og spurte om han så Jaap Stam og Ronny Johnsen som et stopperpar på linje med Bruce/Pallister. Han bekreftet det og la til at midtstoppere i en klubb som United må takle å bli overlatt til seg selv fordi laget sender mange spillere i angrep. De må vinne dueller mann mot mann, i lufta, langs bakken, med hurtighet og fysikk.

Et poeng som har vært fraværende hittil, er endringene i Liverpools forsvar denne sesongen. På sidebackene opererte Clyne og Milner forrige sesong. Denne sesongen åpnet med Alexander-Arnold og Moreno i de posisjonene. Helgen etter var det Gomez og Robertson som spilte back. De førstnevnte er solide defensivt og kloke i valgene, med begrensninger offensivt. De øvrige har enten sine styrker offensivt, er unge og urutinerte, og/eller gjør mange feil i posisjoneringene. For en spiller som Lovren er det selvfølgelig ubehagelig å ha en villmann som Moreno ved sin side. Bare husk hvordan prestasjonene til Nemanja Vidic falt da Patrice Evra begynte å skrante i Manchester United.

I tillegg er det spørsmål rundt keeperplassen i Liverpool. Der Manchester United, Chelsea, Tottenham og (tilsynelatende) Manchester City har udiskutable enere mellom stengene, har Liverpool en belgier som for ofte gjør feil, og en ung tysker som ikke er oppe på nivå ennå.

I sum blir dette en svekkelse av forsvaret som koster Liverpool dyrt, og som truer med å ødelegge det som kunne blitt en stor sesong for Klopp. Legg til at Henderson som anker ikke har de defensive kvalitetene som Matic, Wanyama og Kanté tilbyr i sine klubber, og problemet forsterkes ytterligere.

Klopp er Klopp. Han vil begeistre, score mål, bergta publikum med angrepsfotball i stort tempo. Han vil forsvare dødballer i mot med soneforsvar. Han krever høyintesitet gjennom 90 minutter, og mener dette er en mental utfordring mer enn en fysisk. Så lenge han tror 100% på det, er sjansen stor for at spillerne etterhvert makter å utføre det. Her ligger Liverpools beste sjanse til å ta tilbake PL-tronen i konkurranse med klubber som har andre ressurser, større muskler. Livepool kjøpte Robertson fra Hull for 10 millioner pund. City oppgraderte seg på sidebackene med verdens dyreste forsvarsspiller (Walker) og en til nesten samme pris (Mendy). En drøy milliard for to backer. United kjøpte Lindeløf for over 30 millioner og satte ham på tribunen for å gi ham tid.

I dette konkurranseklimaet må Liverpool holde fast ved Klopps metode. Til gjengjeld må Klopp sørge for at laget styrkes der det er nødvendig, selv om førstevalget ikke er til salgs. Han er rett mann til å snu en sultefôret supporterskare fra ´doubters to believers´, men da må Liverpool evne å omsette total dominans til enkle seire (Sevilla), forsvare eget mål med langt større ærgjerrighet og besluttsomhet enn tilfellet er i dag, og ekspedere ligaens bunnlag selv om de spiller gjerrig.

Tro kan flytte fjell, og det er det som må til. Tvil leder til erosjon av et prosjekt som i mine øyne kan løfte Liverpool til fordums storhet.