Det er ikke bare Manchester United som gjør at lørdagen på Anfield blir spesiell. Hyllesten av en av klubbens største legender gjennom alle tider kommer til å sette en fantastisk ramme for kampen.
Mot slutten av forrige sesong ble det nemlig bestemt at langsiden som nå heter Centenery Stand skal bli hetende Kenny Dalglish Stand. Avdukingen vil skje i forkant av klassikeren mot erkerivalen, og sjelden har en person fortjent den hyllesten legenden med nummer 7 på ryggen skal få.
Få hadde kanskje sett for at Kenny Dalglish skulle spille 515 kamper for Liverpool, score 172 mål og løfte åtte liga-troféer i tillegg til å vinne Europacupen tre ganger, FA-cupen to ganger, Ligacupen fem ganger og én Super Cup-finale da ha nkom til Anfield fra Celtic i 1977.
Kenny Dalglish med FA cup-troféet og Ian Rush. FOTO: NTB SCANPIX/AP Photo/Dave Caulkin
Han vant ligaen som spillende manager, og han var den siste manageren i Liverpool til å levere et ligamesterskap til Merseyside. Det er over 27 år siden. Aldri har Liverpool FC ventet lenger mellom to ligamesterskap enn den tørkeperioden de er inne i nå.
I løpet av de siste elleve sesongene, har Liverpool vunnet ett trofé. Ligacupen. Og selvsagt var det Dalglish som leverte det også, i sin andre periode som manager.
Skotten har satt et enormt avtrykk i klubben rent sportslig. Men det er likevel ikke like stort som det personlige avtrykket. Mennesket Kenny Dalglish har preget klubben. Han har på mange måter vært personifiseringen av «The Liverpool Way».
FOTO: NTB SCANPIX/AFP PHOTO/PAUL ELLIS
For mange på min alder og eldre var Hillsborough-tragedien skjellsettende. Gjennom den tragedien ledet Dalglish ikke bare klubben, men hele byen. Han var i samtlige 96 begravelser. Hver eneste begravelse satte dype spor i skotten, men han sto i det, tok vare på ofre og pårørende, og tok også kampen med dem som kjempet for rettferdighet i over 25 år. Han har gjort det med verdighet.
Navnet hans er synonymt med klubben. Og klubbens katedral er Anfield. Der er det naturlig at hans navn skal lyse fra langsiden.
Avdukingen av «Kenny Dalglish Stand» kommer i forbindelse med klubben 125 års-jubileum. Dalglish har vært forbundet med klubben som spiller, manager og ambassadør i 40 av dem.
Da jeg vokste opp på løkka, en asfaltbane med håndballmål på baksiden av skolegården, lekte vi at vi var stjernene. Ofte spillere på eget favorittlag. Men det var unntak. Dalglish var et av dem. Selv har jeg aldri holdt med Liverpool, men jeg har mer enn én gang vært Kenny Dalglish når jeg har scoret på Rhinat Dasaev eller Joel Bats.
Dalglish er en vinner. Men ikke en som har villet vinne kun for å vinne. Men en vinner som har villet gjøre det rette på veien. En med hjertet på rett plass. Kanskje fikk han ikke nok anerkjennelse for jobben han gjorde da han kom inn for Hodgson. Han vant et trofé. Han hentet Luis Suarez. Og han satte ikke sin egen prestisje foran klubben da de ville gå en annen vei.
Men hvem vet hva som ville skjedd i den dramatiske 2013/14-sesongen om det var Dalglish som satt ved roret?
FOTO: NTB SCANPIX/AP Photo/Tim Hales
Uansett ble Dalglish i klubben. Og han og hans kone Marinas veldedighetsfond «Marina Dalglish Appeal» har levd videre.
Liverpool mot Manchester United blir alltid dramatisk. Ofte følelsesladd og elektrisk. Det vil definitivt bli både følelsesladd og elektrisk allerede før kamp på lørdag – da vil denne fantastiske spilleren, manageren og mennesket få en hyllest som sjelden har vært mer fortjent.
Så fra da av heter langsiden som fyller TV-skjermen bak gressmatta «Kenny Dalglish Stand».