Fire av Fergies fineste

Manchester United stormer mot ligagull nr 20.
 
En mann står ansvarlig for 13 av dem; lagbyggeren Alexander Chapman Ferguson. Aldri har laget hans tatt flere poeng på dette tidspunktet i sesongen, og de eneste som tåler sammenligning er Tottenham 1960/61, Liverpool 1987/88 og Chelsea 2005/06!
 
Dette er tre av de største i engelsk fotballs historie og da blir spørsmålet: Er årets Manchester United-lag en legendarisk utgave på linje med disse ? Min påstand er nei, jeg mener faktisk at Fergie selv har hatt bedre lag til disposisjon enn gjengen som nå kan gjenta bedriften fra 1999 – og vinne the Treble. Fergusons unike evne til å bygge nye lag uten å miste troféene av syne, gjør ham til tidenes største.
 
Jeg har valgt ut fire United-lag fra skottens tid i klubben og vurdert dem opp mot hverandre. Hvert lag må ses som representant for en periode på noen år, der stammen i laget er noenlunde lik fra sesong til sesong. Perioden 1999 til 2008 er i lengste laget, og profiler som Ruud van Nistelrooy forsvinner dermed ut. Likevel synes jeg ikke United i perioden 2002-2006 holder i dette selskapet. Arsenal og senere Chelsea var sterkere på den tiden, selv om United maktet å ta ligagullet i 2003, mye takket være RvN.
 
Litt tallmateriale er bra for å friske opp hukommelsen, selv for meg som har kommentert alle Fergusons epoker i United. Noen av 11´erne kan sikkert diskuteres, men hovedvekten er lagt på antall kamper/mål, slik at spillere som var mye skadet en sesong kan ha falt utenfor. I kronologisk rekkefølge ser det da slik ut (kamper/innbytter/mål i parentes):
 
93/94: Peter Schmeichel (60 / 0 / 0); Paul Parker (55 / 1 / 0), Steve Bruce (61 / 1 / 7), Gary Pallister (60 / 0 / 1), Denis Irwin (61 / 1 / 4); Andrei Kanchelskis (44 / 3 / 10), Paul Ince (55 / 0 / 9), Roy Keane (49 / 4 / 8), Ryan Giggs (50 / 8 / 17); Eric Cantona (48 / 0 / 25), Mark Hughes (54 / 0 / 22).
Subs: Lee Sharpe (33 / 8 / 11), Brian McClair (19 / 19 / 6), Bryan Robson (20 / 7 / 3), Dion Dublin (3 / 7 / 2), Darren Ferguson (2 / 3 / 0), Lee Martin (5 / 1 / 0), Mike Phelan (4 / 4 / 0).
 

 

Pos
Lag
Kamper
Vunnet
Uavgjort
Tap
Mål
Baklengs
+/-
Poeng
1
United
42
27
11
4
80
38
+42
92
2
Blackburn
42
25
9
8
63
36
+27
84
3
Newcastle
42
23
8
11
82
41
+41
77
 
TOTAL
Kamper
Vunnet
Uavgjort
Tap
Mål
Baklengs
+/-
United
63
41
16
6
126
57
+69
 
98/99: Peter Schmeichel (56 / 0 / 0); Gary Neville ( 54 / 0 / 1), Jaap Stam (50 / 1 / 1), Ronny Johnsen (30 / 7 / 3), Denis Irwin (45 / 3 / 3); David Beckham (53 / 2 / 9), Roy Keane (53 / 2 / 5), Paul Scholes (38 / 13 / 11), Ryan Giggs (36 / 5 / 10); Andy Cole (43 / 7 / 24), Dwight Yorke (48 / 3 / 29).
Subs: Henning Berg (21 / 8 / 0), Jesper Blomqvist (29 / 9 / 1), Nicky Butt (34 / 13 / 2), Phil Neville (29 / 15 / 1), Ole Gunnar Solskjær (17 / 20 / 18), Teddy Sheringham (11 / 16 / 5), Raimond van der Gouw (7 / 1 / 0).
Pos
Lag
Kamper
Vunnet
Uavgjort
Tap
Mål
Baklengs
+/-
Poeng
1
United
38
22
13
3
80
37
43
79
2
Arsenal
38
22
12
4
59
17
42
78
3
Chelsea
38
20
15
3
57
30
27
75
 
TOTAL
Kamper
Vunnet
Uavgjort
Tap
Mål
Baklengs
+/-
United
63
36
22
5
128
63
+65
  
07/08: Edwin van der Saar (44 / 0 / 0); Wes Brown (48 / 4 / 1), Nemanja Vidic (45 / 0 / 1), Rio Ferdinand (51 / 0 / 3), Patrice Evra (48 / 0 / 0); Cristiano Ronaldo (46 / 3 / 42), Michael Carrick (39 / 10 / 2), Paul Scholes (30 / 4 / 2), Ryan Giggs (33 / 10 / 4); Carlos Tevez (39 / 9 / 19), Wayne Rooney (39 / 4 / 18).
 Subs: Owen Hargreaves (23 / 11 / 2), Anderson (25 / 13 / 0), Ji-Sung Park (14 / 4 / 1), Nani (26 / 15 / 4), John O’Shea (17 / 20 / 0), Darren Fletcher (11 / 13 / 2), Tomasz Kuszczak (12 / 4 / 0).
 
Pos
Lag
Kamper
Vunnet
Uavgjort
Tap
Mål
Baklengs
+/-
Poeng
1
United
38
27
6
5
80
22
58
87
2
Chelsea
38
25
10
3
65
26
39
85
3
Arsenal
38
24
11
3
74
31
43
83
 
TOTAL
Kamper
Vunnet
Uavgjort
Tap
Mål
Baklengs
+/-
United
57
39
11
7
110
33
+77
  
12/13: David de Gea (29 / 0 / 0); Rafael (30 / 2 / 3), Rio Ferdinand (22 / 2 / 0), Jonny Evans (22 / 1 / 4), Patrice Evra (31 / 0 / 4); Antonio Valencia (20 / 7 / 0), Michael Carrick (30 / 3 / 1), Tom Cleverley (23 / 2 / 4), Danny Welbeck (19 / 10 / 2); Wayne Rooney (23 / 3 / 13), Robin van Persie (28 / 6 / 23).
Subs: Nemanja Vidic (14 / 1 / 1), Ashley Young (15 / 3 / 0), Shinji Kagawa (14 / 2 / 2), Javier Hernandez (17 / 10 / 15), Chris Smalling (13 / 5 / 0), Ryan Giggs (13 / 9 / 5), Anders Lindegaard (11 / 0 / 0).
 
Siste året havner spillere som Phil Jones (11 / 4 / 0), Anderson (11 / 7 / 2), Nani (11 / 6 / 3) og Paul Scholes (9 / 10 / 1) utenfor.
 
Pos
Lag
Kamper
Vunnet
Uavgjort
Tap
Mål
Baklengs
+/-
Poeng
1
United
27
22
2
3
64
31
33
68
2
City
27
16
8
3
50
24
26
56
3
Spurs
27
15
6
6
47
32
15
51
 
TOTAL
Kamper
Vunnet
Uavgjort
Tap
Mål
Baklengs
+/-
United
40
30
4
6
89
48
+41
 
1. 1998/99
Å rangere fire så fantastiske lag i et så stort tidsspenn som 20 år, er nesten umulig, men jeg velger meg 1998/99 som tidenes beste Manchester United under Alex Ferguson. Laget som vant the Treble under de mest dramatiske omstendigheter. Det ser så perfekt ut på papiret. Husker jeg intervjuet Ferguson før sesongen og han snakket om Stam og Johnsen som det nye superparet à la Bruce/Pallister. Johnsens skader og Stams overraskende exit gjorde at de ikke fikk så lang tid sammen, men for et stopperpar på sitt beste! Stallen hadde ikke bredden vi ser i dag, men Blomqvist kunne trylle på gitte dager, Henning Berg bidro jo i stor grad og på topp var United sterkere enn noen gang med Solskjær og Sheringham i bakhånd. Som vanlig var sesongen ujevn, men den våren laget leverte på alle fronter gjør at de inntar toppen av lista. Min favoritt i dette laget var Roy Keane, på den tiden kalt ´the heartbeat of Manchester United`. Hans funksjon i laget minner veldig om den Michael Carrick fyller i dag, spilleren som setter det hele i gang med ro og overblikk.
 
2. 2007/08
Knepent bak velger jeg laget med Cristiano Ronaldo og Wayne Rooney fra 2007/08 – laget som igjen vant Champions League bare 3 år etter at mange hadde avskrevet Ferguson og mente han burde pensjonere seg.  Tomrommet etter Schmeichel var endelig fylt  av Edwin van der Sar og igjen var stopperparet formidabelt. Ferdinand/Vidic på sitt beste går utenpå det meste i engelsk fotballs nyere historie. På denne tiden hadde Ferguson begynt å tilnærme seg storkampene litt mer forsiktig og gjerne med én spiss, noe som gjorde at Carlos Tevez ofte ble utelatt. Han bidro likevel på en helt avgjørende måte i jubelsesongen, og Fergie uttalte på et tidspunkt at denne troppen var den beste han hadde hatt i sin tid som manager. Uansett vil dette laget først og fremst bli husket for Ronaldo og hans 42 scoringer. Som tidlig på 90-tallet (Cantona) og denne sesongen med Robin van Persie, kan Ferguson takke én mann for mye av suksessen. I 1998/99 var det laget som helhet i større grad som vant. Cristiano Ronaldo var eneren, og like suveren som historiens beste PL-spiller i mine øyne, Thierry Henry, på sitt beste!
 
3. 1993/94
Mange har dette laget som tidenes beste, og det er forståelig. Vant the Double etter ligatriumfen året før, den første på 26 år, og representerte starten på en fantastisk reise. Roy Keane var ny i laget, og han skulle bli et av Fergusons viktigste kjøp noensinne. Savnet av Bryan Robson ble ikke så stort som mange fryktet. Denne epoken i Uniteds historie vil for alltid handle om Eric Cantona. Jeg hadde gleden av å kommentere franskmannen i en rekke kamper, blant annet da han gjorde comeback etter sitt famøse kung-fu spark høsten 1995. (Scoret på straffe mot Liverpool på Old Trafford, 2-2). Jeg glemmer aldri hvordan han kastet seg i armene på en purung Ole Gunnar Solskjær da han scoret sitt første United-mål, eller arrogansen da han lobbet ballen inn via stolpen mot Sunderland. Kragen opp, brystkassa ut – en leder og en vinner i tillegg til en gudbenådet fotballspiller. Han var katalysatoren som brakte Ferguson de viktige triumfene som sementerte hans posisjon i klubben. Litt som Ronaldo 10-15 år senere avgjorde han kamper på egenhånd, uke etter uke.
 
4. 2012/13
Vinner de mot Norwich, tangerer United Tottenhams rekord fra 60/61 med 23 seire på de første 28! De har allerede vunnet like mange kamper som i hele 98/99, og de er fremdeles med å slåss om Champions League- og FA-cuptittelen. Det er nesten ikke til å tro når vi ser på forsvarsspillet som har vært levert store deler av sesongen. Usikkerhet på keeper-plass og i midtforsvaret er veldig utypisk for de store United-årgangene, og jeg synes laget har vært mer imponerende i enkeltkamper, særlig hjemme, de siste sesongene. Å se Southampton kjøre 2. omgangen på Old Trafford var en helt ny opplevelse, men United vant den som de har vunnet en rekke jevne oppgjør denne sesongen. Det ligger en besluttsomhet og konsentrasjon bak som trolig kan tilskrives en troféløs 2011/12-sesong. Og offensivt har denne utgaven en vanvittig bredde, med en spydspiss som i sin første sesong nærmest på egenhånd bringer et nytt ligagull til Old Trafford. Robin van Persie har vært enorm, og dermed har blunderne i eget forsvar passert uten at det har kostet United særlig mange poeng.
 
Denne rangeringen var som sagt umulig, men poenget er likevel at årets United-lag mangler litt i forhold til tidligere utgaver, til tross for en imponerende poengfangst. Noe skyldes nok at nivået i toppen av Premier League har vært hvassere før. Chelsea og Arsenal hadde langt sterkere lag for 5-10 år siden. Det denne bloggen viser, er en manager som alltid kommer tilbake. Som bygger nye lag etter de samme prinsippene; en blanding av rutine og ungdommelig pågangsmot. En manager som alltid ser ut til å vite når en spiller har gjort sitt for klubben. Her ligger nok Fergies største styrke, og årsaken til at United i hans tid ikke har blitt sedate, mette og fornøyde. Frykten for hva som skjer når han en dag gir seg, er høyst reell og meget forståelig. Og hvem vet? Kanskje vil laget som nå tar form på Old Trafford stå igjen som tidenes største når skotten takker av.
 
 
  • Svanesang for en antropomorf..

    Fergenius

  • Veldig enig! God artikkel som tar for seg noen av de sterkeste lagene i fotballhistorien. Det blir uheldigvis mindre og mindre engelskmenn jo lenger du kommer, men United er jo tross alt et av lagene som er flinkest til å bruke og utvikle de lokale ungguttene. Forhåpentligvis blir dette en økende trend, slik at det Engelske landslaget kan ta nytte av det. Igjen, godt skrevet, Alsaker!

  • TroyBieber

    Alsaker er en mann som kan tingene sine !

  • Anonym

    Som jeg har nevnt i en tidligere kommentar, Øyvind Alsaker er fortsatt en av favoritt bloggerne mine. Enda et bunnsolid og godt innlegg. En fornøyelse å lese. Dugjør kampene så mye bedre når du kommenterer.

  • Veldig bra lesning. Dette var et godt blogginnlegg, Alsaker. Er enig i rangeringene av lagene du har gjort. Du viser atter en gang at du kan sakene dine, flott.

  • Anonym

    Kjempe innlegg! Kunne ikke du laget et innlegg hvor du skriver om Manchester Uniteds topp 10 spillere gjennom PLs historie?

  • Anonym

    I 07/08 og 08/09 sesongen hadde United sin beste stall. Jeg tror de hadde slått Barcelona i Champions League finalen om de hadde mer bevisst på hvilket hvem de møtte. Jeg tror nok de undervurderte Barcelona. På denne tiden hadde United både Ferdinand og Vidic i toppform, Scholes og Giggs i grei form, Van der Saar, Rooney og Tevez og ikke minst en Cristiano Ronaldo i toppform.

    Mitt United dream team;

    ———————————-Peter Schmeichel———————————-

    ——Gary Neville——-Jaap Stam——Nemanja Vidic——Denis Erwin—–

    -David Beckham——Paul Scholes——Roy Keane—–Cristiano Ronaldo-

    ————————Eric Cantona———Wayne Rooney——————-

    Subs: Ryan Giggs(større enn både Paul Scholes og Roy Keane, men ikke bedre etter min mening), Gary Pallister, Paul Ince, Rio Ferdinand, Van der Saar, Van Nistelrooy, Ole Gunnar Solskjær.

    • Og ikke ta med Ryan Giggs er jo helt skandale… Du er tydeligvis 15 år og så ikke hvordan Giggs var for 10 år siden. Greit Cantona var enorm, men han vant aldri Champions League. Noe du bør ha på CV’en om du skal nå opp på Uniteds beste lag noensinne. Ronaldo på topp med Rooney og Giggs inn så har du laget. Irwin btw ikke Erwin.