Hva har skjedd med Fernando Torres ? Det spørsmålet henger i luften på Merseyside etter at den spanske stjernespissen mislyktes med alt på Old Trafford i går. Mange Liverpoolfans hadde håpet at Torres nok en gang skulle gjøre livet surt for Man Utds stopperkjempe Nemanja Vidic, men så viste det seg at serberen ikke var med i FA-cupkampen. Det var vel strengt tatt ikke Torres heller.

Det er vanskelig å forstå hva som skjer med Torres. Han debuterte i England med bravur, scoret 24 ligamål i sin første sesong, mer enn noen annen utlending i sin debutsesong på øya. (van Nistelrooy hadde 23). Dette til tross for at han kun startet 29 av 38 kamper! De to påfølgende sesongene ble preget av skader (20 starter i både 08/09 og forrige sesong). Likevel holdt han et imponerende snitt, kanskje særlig forrige sesong med 18 scoringer til tross for to kneoperasjoner. Drøyt halvveis i inneværende sesong har han 6, 5 av dem på Anfield, etter 18 starter.

Jeg ser to forklaringer på Torres’ fall.

1. Frustrasjon.

Han kom fra Atletico Madrid, også kalt Patetico Madrid på grunn av manglende styring og manglende trofeer (før Europaliga-triumfen i fjor). Han fyller 27 i mars, og etter 3 sesonger på Anfield er han fortsatt trofeløs. Et liv midt på tabellen stemmer dårlig med speilbildet for en europa- og verdensmester. Dessuten er mannen som hentet ham til England, Rafa Benitez, fjernet og etterfølger Roy Hodgson led nylig samme skjebne. Liverpool-stallen er syltynn og ikke i nærheten av å kunne kjempe om gjeve titler. Klubben har vært preget av uro på eiersiden, og snuoperasjonen er dømt til å ta tid. Frustrasjonen kommer tydelig til uttrykk på banen. Torres har et negativt kroppsspråk og bruker masse energi på dommere og motspillere. Typisk for en spiller i ubalanse. Dersom Torres har bestemt seg for å forlate Anfield, tross heltestatus på the Kop, er innsatsen hans lettere å skjønne. På dette nivået må alt stemme for at en spiller skal levere.

2. Slitasje.

Torres har ikke hatt fri en sommer siden 2007. Han har dratt lasset i sine to klubber gjennom mange år, til tross for sin relativt unge alder. En interessant sammenligning med Didier Drogba; Ivorianeren er nøyaktig 6 år eldre enn Torres, men har spilt bare rundt 60 kamper mer for klubb og landslag i sin karriere. Skadene de to siste sesongene i Liverpool og i VM i Sør-Afrika har satt spor, eksplosiviteten som er et av varemerkene hans mangler. Førstetouchen svikter, og dermed reduseres antall avslutningsmuligheter kraftig.

Noen lyspunkter finnes også denne sesongen; Matchvinner mot WBA og Bolton med utsøkte avslutninger. Perlene mot Chelsea tilhører en spiss i verdensklasse.

Blir det med disse minnerike øyeblikkene, eller kommer Torres tilbake i Liverpool-trøya ?

Alan Hansen sa det ganske treffende i Match of the Day: Hadde Liverpool vært i toppen og tapt hjemme for Blackpool, ville det vært en gedigen skuffelse. Når Liverpool er et bunnlag og går på en smell mot bitte lille, nyopprykkende Tangerines, er det en skandale av dimensjoner.

94 dager etter at Roy Hodgson ble ansatt, feller the Kop dommen over Liverpools nye manager; Dalglish, Dalglish, Dalglish! Ropene fulgte Hodgson inn i garderoben i går, og de kom fra et publikum kjent for å stå bak sin manager, i tykt og tynt.

Årsaken er opplagt: I Hodgsons korte regjeringstid har Anfield vært vitne til to av historiens pinligste resultater. Først 2-2 og ligacupexit mot Northampton. Så 1-2 for Blackpool. Verre enn tapet som i sin tid felte Souness, 0-1 for Bristol City i FA cupen i 94. Styggere enn 0-1 tapet for nyopprykkede Watford i 99, med Houllier ved roret.

Liverpool har fått sin verste ligaåpning i øverste divisjon siden 1953/54. Don Welsh var manager og laget sto med 5 poeng etter sju kamper. Sesongen endte med nedrykk…

I går ble the Reds rundspilt i første omgang, og selv om andreomgangen var bedre, sier det alt om Liverpools situasjon at Kyrgiakos avsluttet kampen som spiss. Grekeren scoret ett og holdt på å utlikne på tampen, men det ville vært meget ufortjent. Når Kyrgiakos er Hodgsons farligste våpen, er Liverpool en klubb i krise.

Hodgsons forgjenger Benitez hadde også tunge dager på jobben, særlig mot slutten. Laget fremsto blodfattig og statisk, men hadde alltid defensiv struktur og var vanskelige å bryte ned. Ta en titt på Blackpools 2-0 scoring, og sjekk hvor mye boltreplass Taylor-Fletcher får rundt hjemmelagets 16 meter. Det er sjokkerende å studere danske Poulsen i ankerrollen på midten, treg, uinteressert og et bilde på to ting: Liverpools håpløse aktivitet i transfermarkedet de siste årene, og hvor lett det er å spille seg inn på Hodgsons lag i øyeblikket.

Alan Hansen konkluderer med at Liverpool ikke kommer til å sparke Hodgson. Liverpool er ikke en sånn klubb. Mon det, Liverpool er ikke seg selv lenger. Neste kamp er Merseyside derbyet mot Everton, som ligger på plassen over på tabellen. Tåler virkelig Hodgson et tap til der ? Da har han mistet the Kop for godt. Kanskje er det slik noen hevder, at Liverpool i øyeblikket er styrt av to menn som ikke forstår fotball. Christian Purslow og Martin Broughton har ingen erfaring på området. Og når eierne fremdeles er to amerikanere som helt klart ikke skjønner verken spillet eller klubben de rår over, ser det dystert ut.

Eiersituasjonen kan endre seg før møtet med Everton. Liverpool trenger en redningsmann, og det haster. Denne uka er det 30 år siden Bill Shankly døde. Klubben han gjorde til en av verdens største og beste ligger i ruiner.

1. oktober 1995 var jeg på Old Trafford og så Manchester United og Liverpool spille uavgjort 2-2. Eric Cantonas første kamp etter karantenen på nesten 8 måneder som han ble ilagt etter det famøse kung-fu sparket mot en Crystal Palace supporter i januar samme år. Cantona var tilbake, og scoret 2-2 målet fra straffemerket, før han klatret opp i en stolpe bak målet for å juble med United fansen.

Nesten nøyaktig 15 år senere var jeg tilbake på Drømmenes Teater og så Dimitar Berbatov herje med nettopp Liverpool. Berbas hat-trick var det første en United spiller har scoret mot Liverpool siden Stan Pearson i 1946! Og den kampen gikk på Maine Road, så vi må enda lenger tilbake for å finne sistemann som gledet Old Trafford publikumet med tre scoringer mot erkerivalen. (1928, tror jeg).

Berbatov har nå scoret 6 mål på 5 kamper i ligaen – en imponerende start. Men grunnen til at jeg trekker fram Eric the King her, er estetikken som følger med bulgarerens mål. Han scoret sesongens første mot Newcastle. Mot West Ham avsluttet han et vakkert angrep med et saksespark i verdensklasse. Sjekk den følsomme avslutningen med utsiden av høyrefoten mot Everton. Og brassesparket foran Stretford End i går… Det er slik Manchester Uniteds helter blir født. Berbatovs tredje sesong blir hans beste i United! Han åpnet med 14 mål og 10 målgivende (alle turneringer) i sin første sesong på Old Trafford. Tallet sank til 12 mål/6 assists forrige sesong. Ifjor ble han også benket i samtlige Champions League kamper unntatt en. Fergie spilte med en spiss i Europa, og han het Wayne Rooney. I denne sesongens første Ch League match mot Rangers var han utelatt igjen, men nå skyldtes det kun at han skulle få hvile før møtet med Liverpool. Berbatov er Uniteds viktigste offensive spiller i øyeblikket!

Tåler han sammenligningen med Cantona ? Likhetene er mange; begge slepne teknikere som alltid ser ut til å ha god tid. Begge flyter rundt på banen i en mer eller mindre fri rolle, og har en fotballhjerne utenom det vanlige. Og når Berbatov nå også scorer mål i et tempo som matcher franskmannen, mener jeg det er på sin plass å dra sammenligningen. Forutsetningen er at Berbatov følger opp i avgjørende kamper gjennom sesongen.

Cantona vant titler for Manchester United – jeg tror Berbatov nå er moden for å levere trofeer til Fergusons røde djevler.

All politikk og maktkamp til tross, Rafa Benitez satt med ansvaret da Liverpool kollapset i 2009/10. Hvor lang tid det vil ta å gjenreise klubben, er ikke godt å si. Hvem som skal overta er et spørsmål om eierskap og framtidsutsikter. Foreløpig ser det veldig mørkt ut, og når en kan lese at Fulhams Roy Hodgson er den heteste kandidaten, sier det mye om situasjonen. Hodgson er en bra mann for Fulham, men jeg ser ikke for meg at han kan tenne gnisten på Anfield igjen.

Benitez’ forsvarere viser til at spanjolen har vært i to Champions League finaler og at penger til spillerkjøp har manglet. Det eneste regnestykket jeg har sett (og her er det vanskelig å vite pga alle de ukjente summene som skifter eier ved moderne overganger), viser at Liverpool kun har Manchester City og Chelsea foran seg på listen over hvem som har brukt mest (netto) siden Benitez overtok. Mer enn Man Utd og Arsenal, altså.

Bomkjøpene har vært altfor mange. De suspekte backene er vel den beste indikasjonen på det. Kvitte seg med John Arne Riise og hente Aurelio (borte) og Dossena (borte). Sistnevnte kostet en formue, meningsløst. At laget sto igjen med 20 år gamle David N’Gog da Torres ble skadd, forteller også klart at manageren ikke har bygget godt nok i løpet av sine 6 år.

Og at Xabi Alonso ble solgt, sammen med Arbeloa var ikke til å begripe. Forvaltningen av den sterke sølvsesongen var katastrofal, stakkars Alberto Aquilani ble symbolet på elendigheten.

Benitez ga Liverpool fantastiske reiser i Europa, og vil derfor huskes med glede blant supportere flest. I ligaen var det mye rart, uforståelige bytter og laguttak preget alle sesongene og med unntak av 2008/09, var Benitez aldri i nærheten av å bringe Liverpool inn i gullstriden. Det var over til jul, hvert år!

At Inter nå vil ansette Benitez, er ikke noe bevis for at Liverpools beslutning om å kvitte seg med ham er uriktig. Liverpool var et helt dødt lag under Benitez på slutten. Energien må tilbake i spillergruppen og blant fansen. Spørsmålet er hvem som kommer, og det avhenger av eiersituasjonen.

Hicks/Gillette lovet for drøyt tre år siden å stikken spaden i jorda og bygge ny stadion. Det eneste de har gjort er å grave et hull som Benitez falt ned i. Nå gjelder det å få amerikanerne til å selge, til en pris som kan friste pengesterke investorer.

Så begynner jobben med å overtale Steven Gerrard og Fernando Torres om å bli på Anfield. Tapet av dem vil smerte the Kop i mye større grad enn managerens exit. Sommeren blir het for alle som elsker Liverpool – en klubb uten eiere, manager, spillere og stadion. For å sette det på spissen…

Hvem kan/vil overta som Liverpools manager ?

Sesongen 2009/10 i Premier League var merkelig. Mesteren Chelsea tapte seks kamper – det er i seg selv ikke oppsiktsvekkende, men det samme laget satte ny scoringsrekord; 103 mål er seks flere enn Man Utd for 10 år siden. CHelsea slapp inn bare 32, da er det underlig at seks kamper ble tapt. Man Utd på andreplass tapte sju – det samme antall som byrival City. Forklaringen ligger nok i skadene som har forfulgt van der Sar (tidlig) og Ferdinand (hele veien). Likevel klarte Alex Ferguson nesten å kapre sin fjerde strake titttel. Wayne Rooneys skade i påsken kan ha fratatt United både ligagull og Champions League finale. Hadde Fergie oppnådd det, ville det etter min mening vært hans største triumf!

I en sesong der de to store avga såvidt mange poeng, skulle en tro at lag som Arsenal og Liverpool ville gripe sjansen. Sistnevnte endte på 7.plass – med 63 poeng. Benitez lag gikk fra to tap forrige sesong, til 11 tap denne gangen. Et slikt fall i prestasjon er nesten ikke mulig, selv uten Torres i store deler av sesongen. Tilhengere av spanjolen peker på lavt budsjett til spillerkjøp, tall som jeg har lest viser at Benitez har brukt mer penger enn Man Utd netto siden han overtok. Hans tid på Anfield kan være over.

Arsenal manglet også sin beste spiss i store deler av sesongen, og van Persie var en spiller Wenger måtte ha med for å sloss om gullet. Arsenal hadde muligheten ettersom Chelsea og Man Utd stadig ga bort poeng, men da Gunners ga bort 2-0 mot Wigan og tapte 2-3, så alle at franskmannen resignerte. Ungguttene han gir ubegrenset tillit hadde sviktet sin sjef. Arsenal trenger flere krigere, og en ny keeper for å ta ligagull.

Tottenham endte foran Liverpool for første gang siden 1971! Harry Redknapp leverte varene og vel så det. Da alle trodde Spurs skulle sprekke som de pleier, vartet laget fra London opp med seire mot både Arsenal og Chelsea! Nå skal fjerdeplassen forvaltes, og kjøpeglade Harry må finne balansen mellom å gi en solid tropp fornyet tillit, og finne forsterkningene som gjør Tottenham slagkraftige i Europa.

Roberto Mancini fikk ikke fjerdeplassen med City, men ser ut til å få nye sjanser av eierne. Det er langt fra sikkert at City ble bedre med ny manager, kanskje hadde Mark Hughes fått skikk på sakene. Det interessante med City er at klubben kan handle, selv uten inntekter fra Champions League. Det borger for spenning også neste sesong.

14. august starter det – bring on the silly season! Vi ses og høres fra England etter sommeren.

Søndag spilles kampen som deler Liverpools supportere. Tar hjemmelaget poeng fra Chelsea på Anfield, er det overveiende sannsynlig at Manchester United vinner ligaen. Da vil Alex Ferguson ha oppnådd ett av sine store livsmål: Man Utd opp på 19 seriemesterskap – ett mer enn Liverpool som var den dominerende klubben da Fergie overtok på 80-tallet.

Så hva skal Liverpool fansen velge ? Mange sliter med å bestemme seg, og det er ikke så rart. Tanken på bannere med tallet 19 vil nok påføre the Kops trofaste søvnløse netter gjennom sommeren. Løsningen finnes tilbake i 1995, da Blackburn gjestet Anfield på sesongens siste dag. Kenny Dalglish’ Blackburn sloss med Manchester United om seriegullet, og Liverpool kunne med seier forære erkerivalen tittelen.

Publikum på Anfield visste ikke helt hvilken scoring de skulle feire; Alan Shearers ledermål for Blackburn, John Barnes’ utlikning eller Jamie Redknapps vakre seiersmål. Liverpool vant 2-1, men United klarte bare 1-1 mot Ludek Miklosko og West Ham på Upton Park og dermed vant den gamle Anfield helten Dalglish tittelen tross tap.

Sjansen til å ta fjerdeplassen er mikroskopisk, men den er der. Dessuten, som Steven Gerrard påpeker; Everton puster Liverpool i nakken, og de skal helst havne bak på tabellen. Derfor sier de fleste supportere høyt at de håper Liverpool vinner ALLE kamper, også den mot Chelsea. Likevel er det noen som holder fingrene krysset bak ryggen og hvisker til kompisen at de helst ser Chelsea som seriemester, slik at Uniteds 19. ligagull utsettes. Med andre ord; de ønsker seg Chelsea seier på Anfield.

Vanskelig dilemma for Liverpool fansen, hva mener dere ?