45 minutter + overtid med José Mourinho
«The Special One» kom hjem til London i går. Og som seg hør og bør når en gammel kjenning vender tilbake til byen, inviteres det til kos og hygge: Selskapslokalet var Stamford Bridge, vert var selvfølgelig hovedpersonen selv, gjestene ca. 100 journalister og på menyen: Kremkjeks.
Først ute var imidlertid Marco Materazzi, som tok seg av den obligatoriske spørsmålsrunden UEFA krever at én spiller fra hvert lag skal igjennom. Det tok fem minutter. Da hadde både han og Inters pressefolk skjønt at det var på tide å bytte ut én «bad boy» med en annen «bad boy» – den alle hadde ventet på: José Mourinho.
En fotballomgang senere takket Mourinho for seg: «See you tomorrow.» Da hadde han snakket – og vi lyttet – i 45 minutter + overtid, noe som må være en slags rekord. Og selskapet kunne vart enda lenger. Hverken verten selv eller gjestene hadde lyst å forlate reunionen. Til det var gjensynet altfor hyggelig. Mannen som en gang skal ha gjemt seg i en Champions League-skittentøyskurv, har alltid vært en favoritt hos UK-pressen. Mourinho selv har aldri lagt skjul på at England betyr noe helt spesielt for ham og at han kommer til å vende tilbake en dag. Noe han gjentok i går. Og selv om vi på bakerste rad nesten ikke kunne se ham, og bare så vidt høre ham, merket vi allikevel at 2010-utgaven av J.M fortsatt er unik; som han beviste da han knasket kjeks midtveis i pressekonferansen. Bare Mourinho kommer unna med sånt.
Men José trengte neppe et «føl-deg-som-hjemme»-klapp på skuldra for å hente fram kjekspakka på Stamford Bridge. På denne banen tapte han ikke én eneste ligakamp, la grunnlaget for seks trofeer på tre år og spilte seg inn i hjertene til fans, staff og spillere. Med litt godvilje er kjeks-symbolikken vanskelig å overse: «Carlo, Stamford Bridge er fortsatt mitt.»
-
Ardin
-
Anonym
