Stafett- fra ballonger og tallerkener til direktesendt høydramatikk

Skiskytterstafett er selve forløperen til duelløvelsene vi har flere av i dag. Den dukket opp første gang allerede på Elverum i 1965, som en testøvelse, og Norge vant. I 1966 gikk den første offisielle VM-stafetten av stabelen. Man utvidet VM-programmet fra en til to øvelser. Utfordringen var blinkene. På den individuelle 20 kilometeren var pappskiver, som man kikket nærmere på etter løpet, veldig greit. I stafett var man avhengig av å få svaret med en gang. Det var duket for kreative løsninger, blant annet tallerkener, ballonger og gummipropper ble tatt i bruk.

Men ikke helt uten trøbbel. Tallerkener og glassplater var dyre løsninger og det var ikke alltid de knuste riktig. Ballongene kunne også svikte, spesielt i kaldt vær. Det kunne ta tid før lufta sakte men sikkert gikk ut av ballongen, og noe ventetid kunne forekomme. Men det var som regel skyttergraver under skivene, og hvis vaktene der så skuddet, kunne de assistere og knuse tallerkenen skikkelig eller punktere ballongen helt.

Uansett så var stafettene noe som økte publikumsopplevelsen. I tillegg til kjapt å kunne se treff eller bom, fikk man duellene. Mann mot mann frem til 1984, etter det både menn og kvinner i heftige oppgjør. Stafett er gøy, og det pirrer lagfølelse og nasjonalfølelsen litt ekstra.

Norge har slitt i mesterskap med å ta gull i stafett. Utfordringen er å få alle på laget til å unngå å rote seg bort. Færrest mulig ekstraskudd, strafferunde er krise. Men de siste årene har det løsnet på herresiden. Vi har blitt en stafettnasjon.

Norske stafettgull for menn i VM-historien:

1966 (Ivar Nordkil, Olav Jordet, Jon Istad og Ragnar Tveiten)

1967 (Ola Wærhaug, Olav Jordet, Jon Istad og Ragnar Tveiten)

2005 (Halvard Hanevold, Stian Eckhoff, Egil Gjelland og Ole Einar Bjørndalen)

2009 (Emil Hegle Svendsen, Lars Berger, Halvard Hanevold og Ole Einar Bjørndalen)

2011 (Ole Einar Bjørndalen, Alexander Os, Emil Hegle Svendsen og Tarjei Bø)

2012 (Ole Einar Bjørndalen, Rune Brattsveen, Tarjei Bø og Emil Hegle Svendsen)

Tar vi med OL-gullet i 2010 så jakter de norske herrene sitt femte mesterskapsgull i stafett på rad. Emil Hegle Svendsen er friskmeldt, så Norge er definitivt blant gullfavorittene. La oss håpe herrene kan følge opp kvinnenes fantastiske stafett. Det er godfølelse i den norske leiren, det er ingen i tvil om. Og for et drama kvinnene leverte i Nove Mesto, jeg kan ikke huske å ha sett en mer spennende kvinnestafett. Stafett er GØY!

Til slutt skal jeg være helt ærlig: Jeg orker ikke spå utfallet mer, dette tar nesten knekken på en som elsker denne idretten. La oss alle bare nyte herrestafetten og glede oss over hvilken suveren spenning denne idretten serverer oss. Takk til kvinnene, lykke til gutter!

 

Norske stafettgull for kvinner i VM-historien:

2004 (Linda Tjørhom, Gro Marit Istad-Kristiansen, Gunn Margit Andreassen og Liv Grete Poiree)

2013 (Hilde Fenne, Ann Kristin Flatland, Synnøve Solemdal og Tora Berger)

  • fornuften22

    Jeg regner med at Ap vil forsøke å glefse til seg stemmer uansett hvor de skal hentes helt på slutten av valgkampen.
    Jeg utelukker likevel ikke at opposisjonen feiler mye i innspurten.
    Selvfølgelig er det skummelt for SV hvis de blir spist av Ap og hvis meningsmålingene er feil eller hvis Ap glefser til med full styrke noen dager før valget.
    Ap er fortsatt stort nok til å ha en stor organisasjon og hjelp fra folk i LO.
    Mitt tips er at Ap satser på et større Ap og et mindre SV og at det kjøret kommer snart.
    Og SV vil tape velgere til Rødt og til Ap og til MDG og kanskje til og med til Venstre og til hjemmesitterpartiet.
    Jeg tror at Ap vil satse på å bli størst mulig samme hvor de skal hente velgere, men at de må være forsiktige med sine utspill nå.

  • johnjohans1

    Kannibalisme på venstrefløyen.
    Rødt, SV og MDG kjemper om de samme velgerne.
    For landet er det ett fett…

  • venstresiden

    AP tapt stemmer til det sinnsyke partiet MDG? hahaha!

  • B. J. Røberg-Larsen

    Analysen deles langt på vei, men ikke fullt ut.

    Jeg er sikker på at det er riktig å bryte gjennom frontlinjen på et lovende sted. Men jeg er ikke sikker på at miljø/klima er det rette stedet.

    For å holde seg til militærstrategi: I boka «Kunsten å krige» gir Sun Tzu et råd som kan være nyttig også i politikken:

    Forsvar deg der du er svak, angrip der du er sterk.

    Miljø og klima er ikke noe hett tema i valgkampen, annet enn for en «engere krets». Dvs at på overordnet nivå er ikke miljø og klima egnet til å flytte de store velgermassene.

    Men heller ikke innenfor den engere kretsen av velgere som foretar partivalg utfra miljø, er dette et sterkt felt for SV. SVs miljøpolitikk er jo kjent for disse velgerne. Og SVs miljøpolitikk er realitetsorientert. De av denne velgergruppen som opplever seg å stå på venstresida og i tillegg har en relaitetsorientert tilnærming til politikkområdet – de stemmer allerede SV.

    Altså er vekstpotensialet lite.

    Å konkurrere med Venstre om borgerlige realitetsorienterte miljøvelgere virker lite farbart – det er uhyre vanskelig å flytte velgere over blokkene i en hektisk valgkampinnspurt. Og å konkurrere med MDG om miljøvelgere som misliker realitetsorientert miljøpolitkk er heller ikke farbart.

    Blant de miljøvelgerne som ikke allerede stemmer SV er altså ikke SV noe sterkt alternativ.

    Da bør de heller ikke angripe der, utfra «Angrip der du er sterk»-tenkingen.

    Hva er så SVs styrke? Jo – styrken er de feltene som har fått ligge mer eller mindre brakk mens partiledelsen har kapprodd med Venstre og MDG i Lofoten:

    SVs styrke er jo at de IKKE er et en-saks miljøparti, men et parti med bredt engasjement innenfor en rekke politiske områder. Blant annet innenfor områder med betydelig sterkere mobiliseringspotensiale for SV enn det jeg som nevnt mener miljø og klima har akkurat nå.

    Privatisering av offentlige kjerneoppgaver, internasjonale spørsmål, arbeidsliv, sosialpolitikk og fordeling – alle disse områdene skriker jo nærmest etter at SV skal ha en tydelig røst.

    Men i stedet har SV i altfor lang tid valgt å rope i kor med Venstre og miljøorganisasjonene – så lenge at de er i ferd med å bli hese og helt glemmer at det bakrommet de har bidratt til å åpne for MDG i miljø- og klimapolitikken ikke er det eneste politikkområdet der SVs løsninger har appell hos en stor nok del av velgerne til å sikre SVs fortsatte eksistens i rikspolitikken.

    Det er min analyse.

  • fornuften22

    Ap forsyner seg av SV.
    MDG forsyner seg av SV.
    Rødt kan muligens klare å hente noen fra SV.
    Misnøye kan føre til at SV taper mange velgere til den gruppen som ikke vil stemme.
    Når det gjelder såkalte miljøsaker er det nå tydelig at de grønne velgerne samler seg om MDG.
    Hvor langt det vil gå kan vi ikke vite ennå.
    Jeg tviler ennå på at MDG kommer over sperregrensen, men det er mulig hvis de kjemper hardt nok.
    SV kjempet hardt lenge, og vi ser resultatet nå.
    Det rødgrønne prosjektet går mot slutten.
    Og jeg regner med at Ap vil forsøke å ta velgere fra partnerene helt på slutten av valgkampen når det blir for seint for partnerene å reagere på det.
    Kanskje ved hjelp av folk i LO?

  • Anonym

    Stemmer på deg Anna. Du gjorde en bra figur i går også. Lykke til videre! 🙂

  • Anonym

    Stemmer på deg Anna. Det gikk jo bra i går også.  Lykke til videre! :o)

  • Lykke til, Atle! 😀

  • Stå på kjære, Atle:) 

  • Stå på vidre kjære, Atle 🙂 Heier på deg til du vinner hele greia!!!!