Står kongen for fall?

Ole Einar Bjørndalen står overfor karrierens største utfordring.

Skiskytterfenomenet fra Simostranda har kniven på strupen. Kongens fall er varslet, de siste tre sesongene har pallplassene vært unntaket og midt på treet-resultatene kommet oftere og oftere. Forklaringene er mange, teoriene enda flere. Kort oppsummert lurer mange på om Ole Einar Bjørndalens æra er over? Faller kongen og har vi sett han for siste gang på en seierspall i et mesterskap?

Foran OL på Lillehammer i 1994 var han selv sisteårs junior. Året i forveien kom han hjem fra junior-VM i Ruhpolding med tre gull i bagasjen. Junior var klar for å bli senior – og det før tiden. Elitelandslaget den gangen hadde antagelig trent for hardt inn mot OL på hjemmebane. Unge Bjørndalen leverte bra, de etablerte sviktet.

Diskusjonen var i gang. Skulle man vrake den tids norske skiskytterkonge Eirik Kvalfoss og sette inn stortalentet fra Modum? Det var til og med TV-debatt om temaet, og nasjonen engasjerte seg. Man tok sjansen og slapp til læregutten. Bjørndalen leverte greit med 28. plass på sprint som det beste resultatet. Erfaringen han tok med seg var senere gull verdt bokstavelig talt. For statistikken kan ingen ta fra Bjørndalen. Det er ingen over, ingen ved siden, det er faktisk ingen i nærheten.

Med mesterskapsdebuten under OL på Lillehammer i 1994 har Ole Einar Bjørndalen startet i tilsammen 96 VM- og OL-konkurranser i 19 strake mesterskap. Han har en fantastisk resultat-CV med hele 49 (!) VM og OL-medaljer. 24 av disse er av edleste valør. Bjørndalen har i sitt liv stått nesten en hel time på seierspaller i mesterskap og hørt «Ja vi elsker!» Han har en palluttelling på over 50 % i løpet av sine VM- og OL-deltagelser!

Foran sitt 20. internasjonale mesterskap i seniorsammenheng står han for første gang i karrieren i fare for å bli vraket til distanser han kunne ønske å gå. Tidligere har Ole Einar stått over noen mixed-stafetter, ellers har han vært med på alt. Nå er han foreløpig bare tatt ut til å gå sprint/jaktstart under VM i Nove Mesto. Der må han virkelig prestere for både å komme med på laget til 20 kilometeren og stafetten. Og fellesstarten er han per i dag et stykke unna å være kvalifisert for.

Dermed kan ringen straks være sluttet, det kan være de unge gutta som skyver en vaklende regent ut av laget. Akkurat som i -94. Omvendte roller, tjue mesterskap senere.

Og svikter Bjørndalen i Nove Mesto er kanskje veien til OL i Sotsji enda lengre. Det er mange unge fremadstormende skiskytterherrer i landet. De har alderen med seg, de kommer til å utvikle seg videre og bli enda sterkere neste år. Og fra før er det lite som tyder på at Emil Hegle Svendsen og Tarjei Bø ikke kommer til å være blant storfavorittene til Sotsji-OL.

Men for Ole Einar Bjørndalen handler dette om ingen andre enn ham selv. Han ser ikke til siden, han ser fremover. Han har allerede skviset den berømte sitronen lenge nå. Han har kjørt over den med dampveivals i jakten på de siste dråpene. Er det mer å hente?

Jeg tror det. Jeg tror Ole Einar Bjørndalen kan komme tilbake og igjen levere resultater, hente medaljer. Jeg tror ikke han kopierer toppmesterskap som 2002, 2005 og 2009 hvor fire gull var fasiten. Men jeg tror ikke kongens fall kommer enda. Kanskje abdiserer han med stil i Sotsji neste år, noe som per i dag er planen. Men nå kreves det mye av skiskytterkongen, faktisk mer enn noen gang tidligere. Farten i sporet har vært grei til nå denne sesongen, hverken mer eller mindre. Grei nok til å kjempe i toppen, men det er på standplass han har sviktet mest.

Kalenderåret 2012 var treffprosenten like under 80. Det er aldeles for svakt. Svakere enn karrieresnittet, betraktelig svakere enn toppsesonger. Den trenden har fortsatt til nå i 2013. Det er noe som ikke stemmer. Det er akkurat som han har havnet i en forsvarsposisjon hvor han har for høye skuldre og ønsker litt for sterkt å vinne. Akkurat som han er preget av alle spørsmålene rundt form, om han klarer å vinne igjen og så videre. Akkurat som alle merittene tynger ham, akkurat som 49 medaljer og 94 verdenscupseirer må forsvares hver gang han stiller til start. Da blir det tungt.

Glem det, Ole Einar. Nå skal du angripe, du må angripe, du har ikke noe å forsvare, du har ikke noe å tape. Dine 49 medaljer er idrettshistorie. Ingen forventer noe lenger, men vi er mange som håper. Vis oss og deg selv hva du kan, det er alt du skal kreve av deg selv.

Grunnlaget er der.

Nå er tiden inne for å gjøre det enkelt. Ikke tenke, alt ligger der, alt er trent inn.

Jeg tipper flere tviler enn de som tror, men jeg synes Ole Einar Bjørndalen fortjener å bli trodd.

Kanskje slår skiskytterkongen tilbake under VM dypt i de tsjekkiske skoger, der hvor prinsen fant sin Askepott.

Det hadde vært eventyrlig.

Lykke til i VM!