Fellesstart- Tora mot røkla, igjen!

Søndag avsluttes VM i skiskyting med den nyeste av de individuelle øvelsene på VM-programmet. Formel 1 øvelsen fellesstart. De 30 beste skiskytterne i verden får startplass til å kjempe om de siste medaljene både på kvinne- og herresiden. Norge har så langt i mesterskapet forsynt seg særdeles grovt av medaljefatet. Syv gull er norsk rekord, det har rett og slett vært i overkant av de mest optimistiske forhåndstips. Det er nesten slik at man glemmer at skiskyting er en idrett med små marginer og ørsmå faktorer som er avgjørende. Det kan bli lenge til et mesterskap som matcher årets fangst fra en nasjon, så la oss lene oss på IBU-president Anders Bessebergs ord før de siste to løpene:

Det er 11 forskjellige nasjoner som har tatt medalje i dette mesterskapet, og det er tangering av rekorden. For de som undrer: Medaljene har gått til Norge, Frankrike, Ukraina, Russland, Polen, Italia, Tyskland, Sverige, Slovenia, USA og vertsnasjonen Tsjekkia. Medaljene har fordelt seg bra, men gullene har Norge stort sett stukket av med.

Men dette handler om avslutningsdagen. Søndag arrangeres fellesstarten for 13. gang i VM-sammenheng. Dronningen er kåret allerede, men kan Tora Berger ta sitt femte gull av seks mulige? Helt ærlig så høres det spinnvilt ut! Men på den annen side, hvem i alle dager kan slå henne? Jeg tror at hennes absolutt verste konkurrent nå er henne selv. Og det høres litt kjedelig ut, men gjør Tora «som hun pleier» er mulighetene gode for at hun reiser fra mesterskapet med fem gull, og seks medaljer av seks mulige.

Hos herrene forventes en ny duell mellom Emil Hegle Svendsen og Martin Fourcade. De store kamphanene i årets VM. Super-Svendsen har til nå tatt fire gull på fire starter, han er allerede VM-kongen. Martin Fourcade vant da Emil var syk. Jeg synes lillebror Fourcade så sterk ut på sisteetappen på stafetten lørdag. Men han måtte nok mer i kjelleren enn Emil. Jevn duell mellom disse to. Det står også ellers mange gullsultne herrer på start. Vil bare nevne at både Tarjei Bø, Henrik L’Abee-Lund og Ole Einar Bjørndalen gikk solide stafettetapper. Jeg tør hverken håpe, tippe eller tro på mer norsk gull. Vi har sjansen til å ta 9 gull av 11 mulige. Det vil være å oppnå det uoppnåelige.

Hold på hatten uansett, fellesstart er nervepirrende saker.

Norske gull for herrer på fellesstart i VM-historien:

2003 Ole Einar Bjørndalen

2005 Ole Einar Bjørndalen

2008 Emil Hegle Svendsen

2011 Emil Hegle Svendsen

 

Norske gull for kvinner på fellesstart i VM-historien:

2000 Liv Grete Poiree

2004 Liv Grete Poiree

2005 Gro Marit Istad-Kristiansen

2012 Tora Berger

Stafett- fra ballonger og tallerkener til direktesendt høydramatikk

Skiskytterstafett er selve forløperen til duelløvelsene vi har flere av i dag. Den dukket opp første gang allerede på Elverum i 1965, som en testøvelse, og Norge vant. I 1966 gikk den første offisielle VM-stafetten av stabelen. Man utvidet VM-programmet fra en til to øvelser. Utfordringen var blinkene. På den individuelle 20 kilometeren var pappskiver, som man kikket nærmere på etter løpet, veldig greit. I stafett var man avhengig av å få svaret med en gang. Det var duket for kreative løsninger, blant annet tallerkener, ballonger og gummipropper ble tatt i bruk.

Men ikke helt uten trøbbel. Tallerkener og glassplater var dyre løsninger og det var ikke alltid de knuste riktig. Ballongene kunne også svikte, spesielt i kaldt vær. Det kunne ta tid før lufta sakte men sikkert gikk ut av ballongen, og noe ventetid kunne forekomme. Men det var som regel skyttergraver under skivene, og hvis vaktene der så skuddet, kunne de assistere og knuse tallerkenen skikkelig eller punktere ballongen helt.

Uansett så var stafettene noe som økte publikumsopplevelsen. I tillegg til kjapt å kunne se treff eller bom, fikk man duellene. Mann mot mann frem til 1984, etter det både menn og kvinner i heftige oppgjør. Stafett er gøy, og det pirrer lagfølelse og nasjonalfølelsen litt ekstra.

Norge har slitt i mesterskap med å ta gull i stafett. Utfordringen er å få alle på laget til å unngå å rote seg bort. Færrest mulig ekstraskudd, strafferunde er krise. Men de siste årene har det løsnet på herresiden. Vi har blitt en stafettnasjon.

Norske stafettgull for menn i VM-historien:

1966 (Ivar Nordkil, Olav Jordet, Jon Istad og Ragnar Tveiten)

1967 (Ola Wærhaug, Olav Jordet, Jon Istad og Ragnar Tveiten)

2005 (Halvard Hanevold, Stian Eckhoff, Egil Gjelland og Ole Einar Bjørndalen)

2009 (Emil Hegle Svendsen, Lars Berger, Halvard Hanevold og Ole Einar Bjørndalen)

2011 (Ole Einar Bjørndalen, Alexander Os, Emil Hegle Svendsen og Tarjei Bø)

2012 (Ole Einar Bjørndalen, Rune Brattsveen, Tarjei Bø og Emil Hegle Svendsen)

Tar vi med OL-gullet i 2010 så jakter de norske herrene sitt femte mesterskapsgull i stafett på rad. Emil Hegle Svendsen er friskmeldt, så Norge er definitivt blant gullfavorittene. La oss håpe herrene kan følge opp kvinnenes fantastiske stafett. Det er godfølelse i den norske leiren, det er ingen i tvil om. Og for et drama kvinnene leverte i Nove Mesto, jeg kan ikke huske å ha sett en mer spennende kvinnestafett. Stafett er GØY!

Til slutt skal jeg være helt ærlig: Jeg orker ikke spå utfallet mer, dette tar nesten knekken på en som elsker denne idretten. La oss alle bare nyte herrestafetten og glede oss over hvilken suveren spenning denne idretten serverer oss. Takk til kvinnene, lykke til gutter!

 

Norske stafettgull for kvinner i VM-historien:

2004 (Linda Tjørhom, Gro Marit Istad-Kristiansen, Gunn Margit Andreassen og Liv Grete Poiree)

2013 (Hilde Fenne, Ann Kristin Flatland, Synnøve Solemdal og Tora Berger)

Normalprogram -Den eldste øvelsen

Tidenes første VM i skiskyting gikk av stabelen i Saalfelden i Østerrike i 1958. Et VM bestående av en eneste øvelse, 20 kilometer for menn. Mulig de hadde bankett også, men selve VM var fort gjort. Og saktens ikke spesielt publikumsvennlig heller, for dagens selvanvisere var fortsatt langt unna. Det var skyting på pappskiver, resultatet kom utpå kvelden, i beste fall. Skivene skulle tolkes, og la noen inn en protest, tok det ofte ytterligere en halv dag til resultatet ble banket i stein. Minner om at avstanden til disse pappskivene også var 150 meter helt frem til 1978. Da kom overgangen fra grov- til finkaliber og tredeling ble stikkordet. Både avstand til skivene og størrelsen på blinkene ble delt på tre. Skyteavstand 50 meter og  4,5 cm og 11,5 cm i diameter i liggende/stående gjelder den dag i dag. Enkelte renn i skiskytingens spede barndom ble også arrangert i en stor runde ute i skogen av 20 kilometer, mens man var innom fire forskjellige standplasser. Det tok tid å gjøre sporten publikumsvennlig. Å innføre stafett (1966), sprint (1974) og finkaliber (1978) var noen gode grep. Og på slutten av -90 tallet kom både jaktstart og fellesstart. Da begynte det virkelig å ta av.

Allikevel lever normaldistansen i beste velgående. Det sies man ikke er ekte skiskytter før man har vunnet den. De som har gull på distansen er naturlig nok veldig enig i akkurat det. Det arrangeres få normaldistanser i løpet av sesongen, rett og slett fordi den er vanskelig å følge med på både via TV og inne på stadion.

Men denne eldste distansen har alltid vært med i VM. Skytternes distanse, da man får ett minutt i tillegg for hver bom. Og både på kvinne- og herresiden er det her de største overraskelsene kan komme. Favorittene er de vanlige, men svikter disse kan det bli en skrell eller to i kampen om medaljene.

Norge har på 41 forsøk i VM-historien for menn tatt gull åtte ganger på 20 kilometeren:

Olav Jordet (1965)

Jon Istad (1966)

Odd Lirhus (1978)

Eirik Kvalfoss (1989)

Halvard Hanevold (2003)

Emil Hegle Svendsen (2008)

Ole Einar Bjørndalen (2009)

Tarjei Bø (2011)

De tre sistnevnte er alle på start i Nove Mesto på torsdag. Og de kan alle tre ta gull igjen. Emil Hegle Svendsen er naturlig nok vårt store gullhåp. Jeg er spent på hvordan tre hviledager for herrene påvirker konsentrasjonen for vår triple gullvinner. Jeg er i alle fall sikker på at alle de andre er skjerpet og vil ha revansje. Dermed må Super-Svendsen være på hugget igjen skal han ta et nytt gull. Men øvelsen er åpen, gode skyttere belønnes ekstra, så mange kan blande seg inn i gull- og medaljekampen. Det er sjarmen med denne øvelsen.

Norge har på 23 forsøk tatt gull fire ganger på kvinnenes normalprogram:

Sanna Grønlid (1987)

Anne Elvebakk (1988)

Linda Grubben (2007)

Tora Berger (2012)

Etter at kvinnene først i 1984 fikk sloss om VM-medaljer i skiskyting, ble de fem første normalprogrammene arrangert over 10 kilometer. Fra 1989 ble VM for kvinner og menn arrangert sammen, og lengden på normalprogrammet ble gjort om til 15 kilometer, noe som fremdeles er gjeldende.

Tora Berger er tittelforsvarer og den store gullkandidaten. Ann Kristin Flatland er medaljehåp for Norge. Og for de øvrige gjelder resonnementet: Alt er mulig, bare det skytes godt.

Skiskytterkongen på GULLJAKT, igjen!

Søndagens jaktstart for herrer i Nove Mesto er spekket med norsk spenning. Skiskytterkongen har vaklet lenge, men nå har han begynt å reise seg. Han lukter gull igjen. Men midt i veien for Bjørndalens 25. internasjonale tittel står skiskytingens to kronprinser. Og de er begge sterkere enn Ole Einar Bjørndalen i øyeblikket. Men jakstart er Bjørndalens øvelse. Han er eneste nordmann med VM-gull i jaktstart, og han har fire gull i denne disiplinen. Emil Hegle Svendsen og Martin Fourcade er selvsagt de store favorittene søndag, men la oss gi Bjørndalen en sjanse. Det er ikke utenkelig at skiskytingens Knoll og Tott i per nå, Emil og Martin, roter det til for hverandre. Fjerdeplassen på sprinten viste i alle fall en Bjørndalen som endelig klarte å tenke arbeidsoppgaver igjen, og ikke stå og forsvare tidligere meritter ute på stadion. Han jobbet med skuddene. Men selv den gamle mester merket trykket på det aller siste skuddet. Det ble bare nesten. Allikevel var det så bra at Svendsen og Fourcade ikke skal avskrive sportens legende. De trenger ikke spørre om han vil være med å leke.

Jaktstart kom med på VM-programmet i 1997. En øvelse som var starten på en liten revolusjon for TV-publikum. Den gav flere dueller, en øvelse som tar en drøy halvtime å komme gjennom. Skulder ved skulder, spenning. På 13 tidligere jaktstarter i VM-sammenheng for menn, har altså Norge tatt fire gull, alle med Ole Einar Bjørndalen (2005, 2007, 2008 og 2009).

Kvinnenes jakstart blir neppe noe mindre spennende med norske øyne. Tora Berger har som alle forstår gode muligheter til å innkassere sitt første individuelle gull i dette mesterskapet. Tora er rå kvinne mot kvinne, det er nå jeg håper gullsankingen skal starte. I tillegg var det noen av de antatte favorittene som rotet seg bort. Det er mange sterke skyttere rundt Tora, men gjør hun «som hun pleier» skal de øvrige få en stri tørn med å stoppe Fru Berger på gulljakt. Jeg likte også løpet til Ann Kristin Flatland på sprinten. Åttendeplass gjør at hun ikke er fryktelig langt unna å kunne blande seg inn i medaljekampen. Og veien mot Sochi er godt påbegynt.

Jakstart i VM-sammenheng for kvinner er også arrangert 13 ganger. I statestikken finner vi faktisk 14 gullvinnere, for Martina Glagow og Sandrine Bailly delte det edleste metallet i 2003. Norge har tatt to gull i jaktstart for kvinner i VM, Liv Grete Poiree (2001 og 2004) har klart den bragden.

På tide med en ny norsk sprint-vinner?

Kvinnene må tilbake til 2004 og herrene tilbake til 2009 for å finne siste gull på sprint i VM i skiskyting.

Anno 2013 høres uttrykket skiskyttersprint nesten merkelig ut. Spesielt med tanke på at menn går 10 kilometer og kvinnene 7,5 kilometer. Man er vant til at sprint er kortere enn det. Men tanken når sprinten kom på programmet i 1974 var enkel: Man halverte distansen fra den opprinnelige 20 kilometeren og halverte antall skytinger fra fire til to.

Sprint er den neste eldste individuelle distansen, og gjorde at VM-programmet ble større på -70 tallet. Vel og merke VM-programmet for menn. Skiskyting må ha vært en konservativ idrett, kvinnenes første VM gikk ikke av stabelen før i 1984.

Magefølelsen tilsier at sprint for menn er en norsk distanse. Det er riktig hvis vi ser på de siste verdensmesterskapene. Norge har vært på pallen i samtlige VM-sprinter siden 1999. Men i VM-sammenheng er det ikke mange norske utøvere med gull. På herresiden har bare tre forskjellige nordmenn tatt VM gull i sprint gjennom historien, til sammen syv gullmedaljer på 30 forsøk.

Norske verdensmestre i skiskyttersprint, menn:

Eirik Kvalfoss (1982 og 1983)

Frode Andresen (2000)

Ole Einar Bjørndalen (2003, 2005, 2007 og 2009)

I Nove Mesto er håpet at Emil Hegle Svendsen skal bli den fjerde, og ta vårt åttende sprint-gull i VM-sammenheng. Med tanke på Super-Svendsens prestasjoner i år er han sammen med franske Martin Fourcade gullfavoritt på sprinten. Langrennsfarten taler for Svendsen, stående skytingen i mot. Men Emil Hegle Svendsen er godt inne i VM-bobla nå, han virker meget fokusert og begynner å få selvtilliten tilbake. Sprint er en vanskelig distanse å spå, den er også vanskelig å vinne. I verdenscupen denne sesongen har seks forskjellige utøvere fra fem forskjellige nasjoner vunnet de arrangerte sprintkonkurransene. 

På kvinnesiden er det fem forskjellige vinnere på seks løp denne sesongen. Også her er nasjonsvariasjonen god, med fem ulike. Tora Berger vant sesongens første sprint og virker fortsatt å være i godt slag. En glimrende mix-stafett bekrefter inntrykket. Tar Tora gull blir det Norges første siden Live Grete Poiree vant i 2004. Tora har aldri tatt VM-medalje i sprint. Nå er det på tide å bryte Tysklands dominans på distansen, de har vunnet seks på rad.

Norske verdensmestre i skiskyttersprint, kvinner:

Sanna Grønlid (1985)

Anne Elvebakk (1989 og 1990)

Grete Ingeborg Nykkelmo (1991)

Liv Grete Poiree (2000 OG 2004)

Fire norske vinnere med til sammen seks gull på totalt 23 sprinter i VM-sammenheng. Spørsmålet på lørdag er hvem kan slå Tora Berger i kalasform? Det er hun alle ser på nå, så det blir tøft. Jeg tror sprint er hennes «svakeste» distanse, men selvsagt kan det klaffe også her. Men det er i duellene Tora er på sitt råeste, i morgen slipper konkurrentene den frykten.

Starter VM med norsk gulljubel?

VM i skiskyting innledes torsdag med den ferskeste av øvelsene som første konkurranse. Mixed-stafett kom nemlig med som VM-disiplin så sent som i 2005, den gang ble den bare arrangert i forbindelse med en vanlig verdenscuprunde. I de to første utgavene kunne noen nasjoner til og med stille med to lag, så historiens første mixed-stafett ble vunnet av Russland foran Russland(!). Fra 2007 ble denne øvelsen en del av programmet under selve verdensmesterskapet hvert år, og hver nasjon mønstrer ett lag hver. Norge er i øyeblikket «doble» regjerende mestre, etter gull både under VM i 2011 og 2012.

På åtte tidligere mixed-stafetter i VM-sammenheng har Norge (2011 og 2012), Russland (2005 og 2006) og Tyskland (2008 og 2010) vunnet to ganger hver, mens både Sverige (2007) og Frankrike (2009) også har VM-gull i denne øvelsen. Fra OL i Sochi 2014 blir denne øvelsen også for første gang å finne på OL-programmet.

Mix-stafett har en fin plass i skiskytterverden, det er artig å se store profiler både på herre-og kvinnesiden konkurrere på samme lag. Dessuten er faktisk enda flere nasjoner å anse som medaljekandidater enn til de vanlige stafettene. For eksempel vertsnasjonen Tsjekkia er sterke i mix-stafett, men ikke så solide i herre- eller kvinnestafett.

Kampen om den gjeveste medaljen er hard, men jeg mener Norge er gullfavoritt til denne øvelsen. Mest sannsynlig stiller Norge med Tora Berger, Synnøve Solemdal, Tarjei Bø og Emil Hegle Svendsen. En sterk kvartett, men både Russland, Tyskland, Frankrike og noen andre skal regnes med i gullstriden.

På papiret er det noen små spørsmålstegn rundt det norske laget: Skytingen til Synnøve Solemdal, formen til Tarjei Bø og ståendeformen til sannsynlig ankermann Emil Hegle Svendsen. Og vinden i de dype tsjekkiske skoger kan spille den norske kvartetten et puss. Jeg tror det siste er den verste utfordringen. Norge som skiskytternasjon har av og til ikke vært gode nok til å mestre vanskelige forhold. Men løypene er tøffe, det er norsk fordel. Og da har jeg også troen på at Tarjei Bø har funnet frem en god VM-form. Jeg tror hovedproblemet for storebror-Bø blir å holde formen gjennom mesterskapet. Dermed er Tarjeis form ikke noe å bekymre seg for på åpningsdistansen.

Blant medaljekandidatene finner man som nevnt også vertsnasjonen Tsjekkia. Det gjør at torsdagens mix-stafett er utsolgt, og det ventes 25 000 tilskuere på stadion til dag en av første VM i skiskyting arrangert i Tsjekkia. Det er herlig, det blir heksegryte midt inne i skogen rett utenfor skiskytter-bygda Nove Mesto. Hjemmebane er moro i skiskyting, men ikke alltid en fordel. Press er ganske ukjent og nytt for hjemmehåpene, for etter en god sesong for flere av vertsnasjonens utøvere har interessen og forventningene steget. Det er bra for at dette skal bli et mesterskap med publikumssuksess. Arenaen er flott, jeg tror det blir et minneverdig mesterskap i Nove Mesto.

7. februar smeller startskuddet for den første av elleve renn under årets VM.

La oss håpe Norge legger seg på topp i medaljeregnskapet fra første dag.

Derfor tar vi fem VM-gull

Norge bør ta gull i Nove Mesto. Hvis ikke er det for svakt av en nasjon som skal være med blant de beste. Men jeg er optimist.

Ser man på historien har Norge som skiskytternasjon tatt gull i alle verdensmesterskap siden millenniumskiftet. Tar man med de Olympiske leker, ble det null gull i 2006, ellers god uttelling. Antall gull til Norge i mesterskap de siste årene, kvinner og menn samlet:

VM 2000: 3
VM 2001: 1
OL 2002: 4
VM 2003: 3
VM 2004: 4
VM 2005: 5
OL 2006: 0
VM 2007: 3
VM 2008: 3
VM 2009: 4
OL 2010: 3
VM 2011: 4
VM 2012: 4

Ut i fra disse tallene, med dagens program bestående av 11 øvelser på 11 dager, bør det bli nesten (!) fire gull til Norge.

 Jeg tipper fem gull til den norske troppen.

Det er selvsagt meget optimistisk, tatt i betraktning en rekordsvak sesong for våre skiskytterherrer så langt. Bare en verdenscupseier og fem pallplasser har det blitt. Foran for eksempel VM i 2011, hvor herrene tok tre gull samt bidro sterkt til gull i blandet stafett, hadde skiskyttergutta hele ni verdenscupseire og totalt femten besøk på seierspallen. Men her er årsaken til den offensive tippingen:

Emil Hegle Svendsen er definitivt verdens nest beste skiskytter i øyeblikket, og det med klar margin. Han har tatt alle våre fem pallplasser på herresiden denne sesongen, og på 14 løp i verdenscupen har han hele tolv ganger vært blant de seks beste.

Det er én gang mer enn erkerival og lederen av verdenscupen, Martin Fourcade. Det er små marginer, jeg håper at par mentale gule kort fra Tom Henning Øvrebø løfter Super-Svendsen til gullform i Nove Mesto. Det kan også bli vanskelige forhold der. Da trenger man selvtillit for å skyte godt, noe Emil kanskje mangler i øyeblikket. Men det kan hende at vanskelige forhold gjør at Hegle Svendsen lettere glemmer maset om mangelen på fulle hus, og at det å lese vinden og beherske forholdene tar over fokuset. Dessuten er VM-løypene harde. Det er fordel den raskeste skiskytteren.

Jeg tror Emil Hegle Svendsen tar individuelt gull i Nove Mesto. Et gull kommer ikke alltid alene, men i denne analysen bokfører jeg ett til Emil Hegle Svendsen.

Ole Einar Bjørndalen og Tarjei Bø kan også finne formen, de har vunnet før og kan gjøre det igjen. Jeg vil overhodet ikke avskrive de nevnte herrer, men siden det eneste sikre med disse to er at ikke de selv en gang kan ane hvor de står formmessig til VM, velger jeg å ikke gi de ansvar for annet enn gode stafettetapper.

Norge har de siste årene også blitt en stafettnasjon. Herrestafetten har vi vunnet i fire mesterskap på rad. I blandet stafett er vi «doble» regjerende mestre. Dessuten har kvinnene faktisk favorittstempelet for kanskje første gang i skiskytterhistorien til sin stafett. De har et gull fra 2004. Jeg tror historiens andre gull i kvinnestafett kan komme i Nove Mesto. Kvinnene er større favoritter enn herrene til sin stafett. Det er årets nyhet. Beundringsverdig lagbygging av Egil Gjelland og co og en herlig gjeng med offensive kvinneskiskyttere er to gode argumenter.

Derfor tror jeg Norge vinner to av tre stafetter i Nove Mesto. 

Tora Berger er alene en meget god grunn til å tro på norsk gull i Nove Mesto. Hun ble VM-dronning i fjor og har en fantastisk sesong i ryggen. Seks seire og totalt ni pallplasser på 14 løp i år er det en helt egen klasse over. Hun lar seg ikke stresse så lett, Tora Berger tåler å gå et dårlig løp uten å la det bli noen trend. Hun er en komplett skiskytter og tåler flere løp på få dager godt.

Tora Berger har ingen hemmelige våpen, men hennes kjente styrker gjør at alle frykter Tora både i en avgjørende duell på standplass og eventuelt på sisterunden. Sprinten er der favorittstempelet er svakest. Der er langrennssterke Miriam Gössner favoritt. Men Tora kan vinne alle distanser, det viser resultatene.

Jeg satser på to individuelle VM-gull til Tora Berger. 

Det blir fem gull til Norge.

Hardt satset i en idrett som er nesten umulig å spå. Kommende torsdag braker det løs.

 Hva tror du om skiskytternes muligheter i Nove Mesto? 

Står kongen for fall?

Ole Einar Bjørndalen står overfor karrierens største utfordring.

Skiskytterfenomenet fra Simostranda har kniven på strupen. Kongens fall er varslet, de siste tre sesongene har pallplassene vært unntaket og midt på treet-resultatene kommet oftere og oftere. Forklaringene er mange, teoriene enda flere. Kort oppsummert lurer mange på om Ole Einar Bjørndalens æra er over? Faller kongen og har vi sett han for siste gang på en seierspall i et mesterskap?

Foran OL på Lillehammer i 1994 var han selv sisteårs junior. Året i forveien kom han hjem fra junior-VM i Ruhpolding med tre gull i bagasjen. Junior var klar for å bli senior – og det før tiden. Elitelandslaget den gangen hadde antagelig trent for hardt inn mot OL på hjemmebane. Unge Bjørndalen leverte bra, de etablerte sviktet.

Diskusjonen var i gang. Skulle man vrake den tids norske skiskytterkonge Eirik Kvalfoss og sette inn stortalentet fra Modum? Det var til og med TV-debatt om temaet, og nasjonen engasjerte seg. Man tok sjansen og slapp til læregutten. Bjørndalen leverte greit med 28. plass på sprint som det beste resultatet. Erfaringen han tok med seg var senere gull verdt bokstavelig talt. For statistikken kan ingen ta fra Bjørndalen. Det er ingen over, ingen ved siden, det er faktisk ingen i nærheten.

Med mesterskapsdebuten under OL på Lillehammer i 1994 har Ole Einar Bjørndalen startet i tilsammen 96 VM- og OL-konkurranser i 19 strake mesterskap. Han har en fantastisk resultat-CV med hele 49 (!) VM og OL-medaljer. 24 av disse er av edleste valør. Bjørndalen har i sitt liv stått nesten en hel time på seierspaller i mesterskap og hørt «Ja vi elsker!» Han har en palluttelling på over 50 % i løpet av sine VM- og OL-deltagelser!

Foran sitt 20. internasjonale mesterskap i seniorsammenheng står han for første gang i karrieren i fare for å bli vraket til distanser han kunne ønske å gå. Tidligere har Ole Einar stått over noen mixed-stafetter, ellers har han vært med på alt. Nå er han foreløpig bare tatt ut til å gå sprint/jaktstart under VM i Nove Mesto. Der må han virkelig prestere for både å komme med på laget til 20 kilometeren og stafetten. Og fellesstarten er han per i dag et stykke unna å være kvalifisert for.

Dermed kan ringen straks være sluttet, det kan være de unge gutta som skyver en vaklende regent ut av laget. Akkurat som i -94. Omvendte roller, tjue mesterskap senere.

Og svikter Bjørndalen i Nove Mesto er kanskje veien til OL i Sotsji enda lengre. Det er mange unge fremadstormende skiskytterherrer i landet. De har alderen med seg, de kommer til å utvikle seg videre og bli enda sterkere neste år. Og fra før er det lite som tyder på at Emil Hegle Svendsen og Tarjei Bø ikke kommer til å være blant storfavorittene til Sotsji-OL.

Men for Ole Einar Bjørndalen handler dette om ingen andre enn ham selv. Han ser ikke til siden, han ser fremover. Han har allerede skviset den berømte sitronen lenge nå. Han har kjørt over den med dampveivals i jakten på de siste dråpene. Er det mer å hente?

Jeg tror det. Jeg tror Ole Einar Bjørndalen kan komme tilbake og igjen levere resultater, hente medaljer. Jeg tror ikke han kopierer toppmesterskap som 2002, 2005 og 2009 hvor fire gull var fasiten. Men jeg tror ikke kongens fall kommer enda. Kanskje abdiserer han med stil i Sotsji neste år, noe som per i dag er planen. Men nå kreves det mye av skiskytterkongen, faktisk mer enn noen gang tidligere. Farten i sporet har vært grei til nå denne sesongen, hverken mer eller mindre. Grei nok til å kjempe i toppen, men det er på standplass han har sviktet mest.

Kalenderåret 2012 var treffprosenten like under 80. Det er aldeles for svakt. Svakere enn karrieresnittet, betraktelig svakere enn toppsesonger. Den trenden har fortsatt til nå i 2013. Det er noe som ikke stemmer. Det er akkurat som han har havnet i en forsvarsposisjon hvor han har for høye skuldre og ønsker litt for sterkt å vinne. Akkurat som han er preget av alle spørsmålene rundt form, om han klarer å vinne igjen og så videre. Akkurat som alle merittene tynger ham, akkurat som 49 medaljer og 94 verdenscupseirer må forsvares hver gang han stiller til start. Da blir det tungt.

Glem det, Ole Einar. Nå skal du angripe, du må angripe, du har ikke noe å forsvare, du har ikke noe å tape. Dine 49 medaljer er idrettshistorie. Ingen forventer noe lenger, men vi er mange som håper. Vis oss og deg selv hva du kan, det er alt du skal kreve av deg selv.

Grunnlaget er der.

Nå er tiden inne for å gjøre det enkelt. Ikke tenke, alt ligger der, alt er trent inn.

Jeg tipper flere tviler enn de som tror, men jeg synes Ole Einar Bjørndalen fortjener å bli trodd.

Kanskje slår skiskytterkongen tilbake under VM dypt i de tsjekkiske skoger, der hvor prinsen fant sin Askepott.

Det hadde vært eventyrlig.

Lykke til i VM!